Høyt kolesterol: forstå tallene og senk det med kostholdet

Hva er kolesterol?

Kolesterol er et fettstoff med mange viktige funksjoner i kroppen. Det er en del av cellenes membraner og et utgangspunkt når kroppen lager hormoner som testosteron og østrogen, gallesyrer og vitamin D, ifølge Store medisinske leksikon. De fleste av kroppens celler lager kolesterol selv, og maten tilfører normalt ikke mer enn 0,25 gram per døgn. Kostholdet påvirker likevel kolesterolet i blodet, først og fremst gjennom fettet du spiser.

I blodet fraktes kolesterol i små «pakker» kalt lipoproteiner. Leveren sender ut VLDL, som gir fra seg triglyserider til cellene og etter hvert blir til LDL, som inneholder mye kolesterol og kan sirkulere i 3–4 dager, forklarer Store medisinske leksikon. HDL tar opp noe av kolesterolet som har havnet i åreveggene, og frakter det tilbake til leveren, der det skilles ut via gallen. Derfor kalles kolesterol i HDL «godt» og kolesterol i LDL «dårlig».

Høyt kolesterol gir normalt ingen symptomer og regnes ikke som en sykdom i seg selv, men det øker risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag, opplyser Helsenorge. Gjennomsnittlig kolesterol for 40-åringer i Norge var cirka 5,0 mmol/l i 2020, betydelig lavere enn for 50 år siden, opplyser Store medisinske leksikon.

Slik leser du tallene på blodprøven

Kolesterolet måles med en blodprøve, en lipidprofil, og Helsenorge råder deg til å faste i 12 timer før prøven. Svaret oppgis i millimol per liter (mmol/l) og vurderes ut fra alder og samlet risiko for hjerte- og karsykdom. En lipidprofil viser vanligvis totalkolesterol, HDL, LDL og triglyserider, opplyser Store medisinske leksikon.

Referanseområdene varierer med alderen. For personer mellom 30 og 49 år er øvre referansegrense for totalkolesterol 6,9 mmol/l og for LDL 4,7 mmol/l, mens den for personer over 50 år er 7,8 og 5,3, ifølge Store medisinske leksikon. Øvre referansegrense er ikke det samme som en risikogrense, og den gjelder for friske personer uten tidlig hjerte- og karsykdom i familien.

Triglyseridnivået i blodet bør ikke overstige 1,7 mmol/l, opplyser Store medisinske leksikon. Non-HDL-kolesterol er totalkolesterol minus HDL, og verdier over 3,8 mmol/l regnes generelt som uheldige, opplyser Store medisinske leksikon. Denne målingen egner seg også når du ikke har fastet, og europeiske retningslinjer fra 2021 anbefaler lavere nivåer jo høyere risiko du har, ifølge Store medisinske leksikon.

I befolkningsundersøkelsene i Nord-Trøndelag og Tromsø defineres høyt kolesterol som 5,0 mmol/l eller mer, og andelen med høyt kolesterol har gått ned i alle aldersgrupper siden midten av 1990-tallet, viser tall fra Folkehelseinstituttet. Gjennomsnittlig kolesterol har også falt i perioden 1995–2019, og mange i de eldste gruppene bruker kolesterolsenkende medisiner, opplyser Folkehelseinstituttet.

Hvorfor høyt LDL øker risikoen

LDL har en direkte sammenheng med utviklingen av plakk i åreveggene. Etter å ha blitt kjemisk endret kan LDL trenge inn i åreveggen og gi plakk, betennelse og fortykning, og immunceller som tar opp LDL-partikler, danner skumceller, ifølge Store medisinske leksikon. Trange arterier øker risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag.

Jo høyere kolesterolnivået er, desto større er sannsynligheten for åreforkalkning, med følger som hjertekrampe og hjerteinfarkt, men mange andre faktorer virker også inn, som arv, røyking og høyt blodtrykk, opplyser Store medisinske leksikon. Helsenorge nevner også inaktivitet, kronisk stress, diabetes og overvekt som risikofaktorer som må ses sammen med kolesterolet.

Kvinner har vanligvis lavere kolesterol enn menn frem til overgangsalderen, fordi østrogen øker leverens opptak av LDL og øker HDL, opplyser Store medisinske leksikon. Kolesterolet øker vanligvis med alderen, og høy alder er i seg selv en risikofaktor. Sykdommer som lavt stoffskifte, diabetes og nyre- og leversykdom kan også gi høyt kolesterol, og det kan avdekkes med blodprøver.

Fettets kvalitet: mettet og umettet fett

Et kosthold med mye mettet fett er den viktigste årsaken til høyt kolesterol, ifølge Store medisinske leksikon. Det er særlig de mettede fettsyrene laurinsyre, myristinsyre og palmitinsyre som øker LDL, mens de kortere mettede fettsyrene i melk og den lengre stearinsyren ikke ser ut til å ha samme effekt, opplyser Store norske leksikon.

Palmefett, kakaofett, kokosfett og smør har mer enn 50 prosent mettet fett, og fett fra storfe og småfe inneholder nærmere 50 prosent, opplyser Store norske leksikon. Også industrielt bearbeidede matvarer som friterte retter, snacks, kaker og kjeks kan inneholde betydelige mengder.

En- og flerumettede fettsyrer fra raps, solsikke, oliven, fisk, frø og nøtter har derimot en kolesterolsenkende effekt og bør utgjøre hoveddelen av fettet i kostholdet, opplyser Store medisinske leksikon. Det anbefales å begrense bearbeidet kjøtt som pølse og karbonade, fete melkeprodukter som smør, fløte, helmelk og rømme, og tropiske oljer som palme- og kokosfett. Transfett øker også kolesterolet, men det er lite transfett i maten i dag.

Kostrådene, fiber og plantesteroler

Helsedirektoratets kostråd anbefaler et variert kosthold med mest mat fra planteriket, frukt, bær eller grønnsaker til alle måltider, grovt brød eller andre fullkornsprodukter til flere måltider hver dag, oftere fisk, sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt, minst mulig bearbeidet kjøtt og melkeprodukter med mindre fett. Et høyt inntak av kostfiber fra kornprodukter og annen plantebasert mat er også gunstig for å senke kolesterolet, ifølge Store medisinske leksikon.

Plantesteroler ligner kolesterol og hemmer opptaket av kolesterol i tarmen. Et daglig inntak på 1,5–2,5 gram kan redusere kolesterolet i blodet med opptil 10 prosent, ifølge Store norske leksikon, men et vanlig vestlig kosthold gir bare 150–450 milligram i døgnet. Derfor trengs ofte berikede matvarer, som margarin tilsatt plantesteroler, eller kosttilskudd, og høyere inntak enn rundt to gram per dag gir ingen ekstra effekt.

Det er lurt å være varsom med generelle råd om tilskudd: Kostholdsråd er ofte tilbakeholdne med å anbefale plantesteroler til hele befolkningen, fordi man ikke vet hvor vanlig den sjeldne arvelige tilstanden sitosterolemi er, opplyser Store norske leksikon. Personer med arvelig høyt kolesterol anbefales derimot å øke inntaket. Helsenorge påpeker at naturlige kilder som hvetespirer, oljer, sesamfrø og nøtter inneholder for lite til å påvirke kolesterolet tilstrekkelig alene. Synes du det er vanskelig å legge om kostholdet, kan legen henvise deg til en ernæringsfysiolog som setter opp en kostholdsplan tilpasset dine behov.

Egg, kolesterol i maten og kaffe

Fordi kroppen lager det meste av kolesterolet selv, regnes matens kolesterolinnhold normalt for å ha liten betydning, men responsen varierer mye fra person til person, opplyser Store medisinske leksikon. Forskere regner med at én av fire er så følsomme at kolesterolet i blodet påvirkes mye av kolesterolet i maten, opplyser Store medisinske leksikon.

Eggeplomme, reker med rogn, innmat og skalldyr med rogn inneholder mye kolesterol, og slik mat bør begrenses når det ikke finnes en annen påvist årsak til det høye kolesterolet, som arv eller sykdom, ifølge Store medisinske leksikon. Har du høyt kolesterol, er det altså mettet fett du bør prioritere å redusere, og deretter mengden av de mest kolesterolrike matvarene.

Kaffe kan også spille inn. Filterkaffe og frysetørret kaffe øker ikke kolesterolet, men ufiltrert kokekaffe inneholder to stoffer, kafestol og kahweol, som øker kolesterolet, og derfor frarådes jevnlig inntak av kokekaffe og annen ufiltrert kaffe, opplyser Store medisinske leksikon. Bytter du fra kokekaffe til filterkaffe, fjerner du altså én kilde til høyere kolesterol.

Fysisk aktivitet, vekt og røyk

Det vanligste rådet er moderat trening tre ganger i uken i 30 minutter, der du kjenner at hjertet slår raskere og pulsen øker, ifølge Helsenorge. Rask gange, svømming, trappegåing og sykling er eksempler. Er du overvektig, kan vektnedgang bidra til et mer balansert kolesterolnivå, og selv en sunn diett kan gi overvekt hvis du spiser for mye.

For triglyseridene kan regelmessig fysisk aktivitet, endringer i kostholdet, en vektreduksjon på 5–10 prosent og mindre alkohol, hvis inntaket er høyt, bidra til lavere nivå, opplyser Store medisinske leksikon. Non-HDL-kolesterolet kan også reduseres av fysisk aktivitet, sunnere kosthold og vektreduksjon, opplyser Store medisinske leksikon.

Forskning viser at røyking øker det dårlige kolesterolet og reduserer det gode, og røyking er i tillegg en av de største risikofaktorene for hjerteinfarkt og slag, ifølge Helsenorge. Vil du slutte, kan fastlegen hjelpe deg. Hos noen er kostholds- og livsstilsendringer nok til å få kolesterolet i balanse, men det krever at endringene holdes over tid.

Når anbefaler legen statiner?

Ifølge Helsedirektoratets retningslinjer bør totalkolesterol på 7 mmol/l eller høyere eller LDL over 5 mmol/l vanligvis behandles uansett hvor god helse du ellers har, men det gjelder ikke alltid kvinner etter overgangsalderen, opplyser Helsenorge. Har du diabetes, kronisk nyresykdom eller har hatt hjerneslag eller hjerteinfarkt, anbefales enda lavere verdier. Lykkes du ikke med livsstilsendringer over noen måneder, kan legen anbefale legemidler.

Diabetespasienter tilbys vanligvis statiner ved LDL over 2,5 mmol/l, og de fleste med hjertesykdom ved LDL over 1,8 mmol/l, opplyser Store medisinske leksikon. Mer enn ti prosent av befolkningen har resept på statiner, og de mest brukte er atorvastatin og simvastatin. Statiner hemmer kroppens egen produksjon av kolesterol, og effekten forsvinner hvis behandlingen avsluttes.

Nytten avhenger av risikoen din. For en frisk 50-åring med 5 prosent risiko for hjerte- og karsykdom de neste ti årene vil bare 2 prosent av dem som tar statiner i fem år, forebygge sykdom, mens 4 prosent av dem som allerede har hatt infarkt eller slag, forebygger nytt infarkt, slag eller død, ifølge Helsenorge. Bivirkningene er sjeldne, men noen får muskelsmerter eller muskelskade, og en blodprøve kan vise om leveren påvirkes. Ezetimib, fibrater, niacin og kolestyramin er alternativer som vanligvis virker svakere, men som kan brukes av dem som ikke tåler statiner.

Ezetimib blokkerer opptaket av kolesterol fra tarmen og brukes ofte sammen med et statin, mens PCSK9-hemmere er forholdsvis nye legemidler som er forbeholdt personer som trenger særlig kraftig behandling, opplyser Store medisinske leksikon. Behandling med statiner er et livslangt tiltak, så det er viktig å ta en ny blodprøve etter at behandlingen er justert, og å følge opp med fastlegen over tid.

Arvelig høyt kolesterol (familiær hyperkolesterolemi)

Omtrent 1 av 300 nordmenn har genfeilen som gir arvelig høyt kolesterol, men mange vet ikke om det, ifølge Helsenorge. Genfeilen gjør at LDL-kolesterolet ikke blir fjernet fra blodet, og kolesterolet blir cirka to til tre ganger høyere enn i befolkningen ellers, også hos personer som spiser sunt, trener og er slanke. Uten behandling kan voksne få hjerte- og karsykdom fra 30 til 40 års alder.

Har én av foreldrene arvelig høyt kolesterol, er det 50 prosent sjanse for at barnet også har det, og tilstanden hopper ikke over generasjoner, opplyser Helsenorge. Har du høyt kolesterol eller tidlig hjertesykdom i familien, bør du få en hjerterisikovurdering hos fastlegen, som kan vurdere gentest. Er genfeilen påvist hos noen i familien, bør alle i familien teste seg, og det er du selv som må informere slektningene.

Barn med arvelig høyt kolesterol kan starte med kolesterolsenkende medisiner fra 8 til 10 års alder, og behandlingen bør vare livet ut, opplyser Helsenorge. Målet er individuelt, men ved arvelig høyt kolesterol anbefales det generelt at LDL holdes under 1,8–2,5 mmol/l hos voksne og under 3,5 mmol/l hos barn, og under 1,4 mmol/l hvis du har diabetes, høyt blodtrykk eller nyresykdom eller allerede har hatt hjerte- og karsykdom, opplyser Helsenorge. Oppfølgingen skjer i samarbeid mellom fastlegen og lipidklinikken i helseregionen.

Kvinner med arvelig høyt kolesterol bør slutte med medisinene under graviditet og amming og starte opp igjen etter svangerskapet, og kolesterolsenkende medisiner fører verken til demens eller kreft, slik enkelte kilder hevder, opplyser Helsenorge. Med god behandling kan du leve et normalt liv med tilstanden.

Slik senker du kolesterolet i hverdagen

Det viktigste grepet er å bytte mettet fett med umettet: rapsolje og olivenolje i stedet for smør og kokosfett, mer fisk og belgfrukter og mindre bearbeidet kjøtt. Fullkorn, grønnsaker, frukt og bær gir fiber, og moderat trening noen ganger i uken, vektnedgang ved overvekt og røykeslutt forbedrer blodfettene ytterligere. Har du arvelig høyt kolesterol eller høy risiko, kommer medisiner i tillegg, ikke i stedet.

Dette kan du gjøre:

• Bytt smør og kokosfett med rapsolje eller olivenolje
• Spis grovt brød eller fullkorn til flere måltider hver dag
• Velg fisk, bønner og linser oftere enn rødt kjøtt
• Drikk filterkaffe i stedet for kokekaffe
• Tren moderat 30 minutter minst tre ganger i uken
• Spør fastlegen om en risikovurdering hvis hjertesykdom går i familien