Krav til rømningsvindu: mål, regler og soverom etter TEK17

Hva er et rømningsvindu og hva sier TEK17?

Et rømningsvindu er en vindusåpning som er tilrettelagt for sikker rømning fra en branncelle når den ordinære utgangen ikke kan brukes. I boliger fungerer vinduet som en sekundær rømningsvei som skal føre til et sikkert sted utenfor bygningen. Rømning fra et rom skjer i to trinn: først fra rommet til et sikkert sted utenfor, deretter videre bort fra bygningen. Rømningsvinduet utgjør den første strekningen, mens veien videre til terreng eller annet sikkert sted utgjør selve rømningsveien. For at vinduet skal fungere, må det føre til et sted der man ikke lenger er utsatt for røyk eller varme.

Erfaring viser at de fleste i en nødsituasjon først prøver å komme seg ut samme vei som de kom inn, altså gjennom hovedinngangen. Hvis hovedinngangen ikke er lagt til rette for trygg rømning eller ikke virker under en brann, kan det ifølge DIBKs veiledning til § 11-14 true liv og helse alvorlig.

Kravene til rømningsveier i nye bygg er fastsatt i byggteknisk forskrift. Formålet er at beboerne skal ha tilstrekkelig tid til å oppdage brannen, reagere og komme seg til et sikkert sted før røyk eller varme gjør rømning farlig. Direktoratet for byggkvalitet forvalter TEK17 § 11-13, som inneholder krav til utgang fra branncelle, herunder gjennom fasade ved rømningsvindu. Direktoratet for byggkvalitet forvalter § 11-14, som angir krav til selve rømningsveien, inkludert bredde og kapasitet.

For boliger og lignende bygninger gjelder reglene for risikoklasse 4. I risikoklasse 4 med inntil 8 etasjer kan en branncelle ha utgang til bare ett trapperom som rømningsvei, så sant hver boenhet har minst ett vindu eller en balkong som redningsmannskap og slokkemannskap kan komme til, ifølge TEK17 § 11-13.

Forskrift og preaksepterte ytelser

Forskriftskravene og de preaksepterte ytelsene utgjør to nivåer i regelverket. Forskriften angir det overordnede funksjonskravet, mens de preaksepterte ytelsene gir konkrete mål og løsninger som anses å oppfylle kravet. Når man følger de preaksepterte ytelsene, slipper man å gjøre egne beregninger av rømningstid og brannteknisk dimensjonering. Dersom man likevel ønsker å avvike fra de preaksepterte ytelsene, må man dokumentere at den valgte løsningen oppfyller forskriftens funksjonskrav, noe som som regel krever bistand fra en brannrådgiver. For de aller fleste boligeiere er det derfor både enklest og billigst å velge vinduer som oppfyller DIBKs minimumsmål.

Etter TEK17 § 11-13 skal brannceller ha utgang til rømningsvei eller sikkert sted. I lave byggverk i risikoklasse 1, 2, 3 og 4 tillater TEK17 § 11-13 at utgangen fra branncellen fører til et sikkert sted eller til en rømningsvei med bare én retning, så lenge hver branncelle har vinduer som er utformet for sikker rømning. Ifølge TEK17 § 11-13 skal en branncelle for opptil 600 personer ha minst to utganger, og hvis de ikke fører til sikkert sted, skal de ligge i to uavhengige rømningsveier eller i ulike deler av en rømningsvei som er skilt av bygningsdel og dør.

Etter TEK17 § 11-14 er lengste avstand fra døren i branncellen til nærmeste trapp eller utgang til sikkert sted 15 meter når det bare finnes én, og 30 meter når det finnes flere. Der vindu er tilrettelagt som rømningsvei i byggverk i brannklasse 1, holder det ifølge TEK17 § 11-14 med én trapp, forutsatt at den ligger høyst 15 meter fra døren i branncellen.

DIBKs veiledning til § 11-13 angir preaksepterte ytelser for utforming av rømningsvinduet. Disse omfatter minimumsmål for fri høyde og bredde, krav til underkant over gulv og terreng, og hengsling som sikrer enkel utklimping.

Mål og plassering av rømningsvinduet

De preaksepterte ytelsene i DIBKs veiledning til § 11-13 setter konkrete minimumsmål for rømningsvinduet. Vinduet må ha fri høyde minimum 0,6 meter og fri bredde minimum 0,5 meter, mens summen av høyde og bredde må være minimum 1,5 meter etter TEK17 § 11-13. For svingvinduer med dreieakse gjelder kravet tilsvarende effektiv åpning, det vil si at selve klatreåpningen må være tilstrekkelig stor selv om vindusbladet delvis skjuler rammen.

Plasseringen i rommet er like viktig som vinduets størrelse. Ifølge TEK17 § 11-13 kan underkanten av vindusåpningen ligge høyst 1,0 meter over gulv, med mindre det er gjort tiltak som gjør det lettere å komme seg ut. Et vindu som sitter for høyt på veggen, gjør det vanskelig for barn og eldre å komme seg ut uten hjelp.

Høyden over utvendig terreng avgjør om vinduet kan brukes som rømningsvei uten tilleggsutstyr. I byggverk i risikoklasse 1, 2 og 4 må underkanten av rømningsvinduet være til og med 5,0 meter over planert terreng. Dersom underkanten er til og med 7,5 meter over planert terreng, er det tilstrekkelig at det er atkomst til fastmontert stige med ryggbøyler. Ved større høyder kreves det adkomst fra rømningsvinduet til utvendig trapp, og TEK17 § 11-13 krever at stigen eller trappen står minst 2,0 meter fra vinduet eller er skjermet mot flammer og strålevarme.

For byggverk i risikoklasse 3 er kravene strengere: rømningsvinduet kan ha underkant til og med 2,0 meter over terreng. Ved større høyder må det være atkomst til utvendig trapp med samme avstandskrav eller skjerming. Forskjellen mellom risikoklassene viser at boliger i risikoklasse 4, som omfatter de fleste eneboliger og leiligheter, har mer fleksible løsninger enn for eksempel kontor- og forretningsbygg.

Når man velger vindustype, bør man sjekke at hengslingen gir en åpning som oppfyller kravet til fri høyde og bredde. Et sidehengslet vindu som åpnes utover, gir ofte den beste effektive åpningen. Skyvevinduer og svingvinduer kan ha mindre effektiv åpning enn karmmålet tilsier, og må derfor vurderes konkret mot kravet til effektiv åpning.

Soverom og rom for varig opphold

Et sentralt spørsmål for boligeiere er hvilke rom som må ha rømningsvindu. Etter TEK17 § 11-13 skal minst annethvert rom for varig opphold ha rømningsvindu i risikoklasse 4. Slike rom er typisk soverom og oppholdsrom der personer tilbringer lengre tid.

Haugaland Brann og Redning IKS presiserer at det ikke er krav til at ethvert soverom skal ha vindu som rømningsvei. Etter dagens regelverk skal boligen eller leiligheten ha to uavhengige veier ut eller direkte adkomst til sikkert sted. Utover dette må minst annethvert rom for varig opphold ha rømningsvindu. Dermed kan et soverom godkjennes uten eget rømningsvindu, forutsatt at boligens samlede rømningsmuligheter er tilstrekkelige.

I en typisk enebolig med tre soverom og en stue i risikoklasse 4 vil dette bety at minst to av disse fire rommene må ha rømningsvindu. Dersom stuen og ett soverom allerede har godkjente vinduer, kan de to gjenværende soverommene innredes uten eget rømningsvindu, forutsatt at boligens hovedutgang og eventuell annen rømningsvei tilfredsstiller kravene til to uavhengige rømningsveier fra branncellen. Dette gir fleksibilitet, men krever at man ser på boligen som en helhet.

Regelen om annethvert rom gjelder for nye boliger og ombygginger der gjeldende byggteknisk forskrift legges til grunn. For kjeller- og loftsetasjer gjelder egne bestemmelser. Når en branncelle går over flere etasjer eller har mellometasje, må hver etasje ha minst én utgang, opplyser TEK17 § 11-13. I risikoklasse 1, 2, 3 og 4 kan utgangen fra slike plan, bortsett fra inngangsplanet, være et vindu som er lagt til rette for sikker rømning. I risikoklasse 4 uten krav om heis kan øverste plan ifølge TEK17 § 11-13 ha utgang gjennom etasjen under, forutsatt at branncellen har automatisk brannslokkeanlegg.

Dette har praktisk betydning for påbygg og innredning av loft. Dersom man oppretter et nytt soverom på loftet i en eksisterende bolig, kan vinduet på loftet utgjøre den nødvendige utgangen fra denne etasjen, forutsatt at det oppfyller målkravene og er tilrettelagt for sikker rømning. Tilsvarende gjelder for kjelleretasjen, der et vindu mot terreng kan fungere som rømningsvei dersom det ligger innenfor høydekravene over planert terreng.

Takvindu, balkongdør og kjellervindu

Selv om rømningsvinduet er den vanligste sekundære rømningsveien i boliger, finnes det supplerende løsninger og utformingskrav som påvirker fasadeutgangene. Etter TEK17 § 11-14 må dører i rømningsvei i byggverk i risikoklasse 5 og 6 kunne åpnes manuelt med ett grep og uten bruk av nøkkel. Selv om dette kravet primært gjelder større bygg, er det en god rettesnor for boligeiere: en rømningsvei skal alltid kunne åpnes raskt uten å lete etter nøkler eller verktøy.

Dører i yttervegg som slår utover og brukes som utgang eller rømningsvei, skal ikke kunne sperres av snø eller is. Ifølge TEK17 § 11-14 kan takoverbygg, snøfangere på tak og lignende tiltak forhindre at snø sperrer døren. Vinterstid bør man derfor sjekke at utganger fortsatt er frie, og at eventuelle takoverbygg er tilstrekkelig store.

For selvlukkende dører i rømningsveien kan det etter TEK17 § 11-13 settes opp elektromagnetiske holdere som utløses og lukker døren ved brannalarm. Døren må deretter kunne åpnes igjen, enten med dørautomatikk eller manuelt, med åpningskraft som er i samsvar med § 12-13. I boliger er dette sjelden aktuelt, men i leilighetsbygg med felles korridorer kan det være relevant å kjenne til at slike systemer må fungere også i rømningsfasen.

Balkonger spiller en rolle i brannsikkerheten, men primært som atkomst for brannvesenet. Ifølge TEK17 § 11-13 forutsetter ett felles trapperom i risikoklasse 4 med inntil 8 etasjer at hver boenhet har minst ett vindu eller en balkong som brannvesenet kan bruke til rednings- og slokkeinnsats. Dette kravet sikrer at brannvesenet kommer til, men det erstatter ikke kravet om at minst annethvert rom for varig opphold skal ha rømningsvindu. En balkongdør som fører til et sikkert sted kan bidra til boligens samlede rømningsmuligheter, men den oppfyller ikke automatisk kravet til rømningsvindu i rommet.

Krav til bredde og kapasitet på rømningsvei

Breddekravene gjelder både utganger fra branncellen og selve rømningsveien. Ifølge TEK17 § 11-13 må døren til rømningsvei ha minst 0,86 meter fri bredde i risikoklasse 1, 2, 3, 4 og 6. Unntaket gjelder fritidsbolig med én boenhet. For rømningsvinduet gjelder som nevnt fri bredde minimum 0,5 meter, mens døren ut til trapperom eller terreng må altså være betydelig bredere.

I risikoklasse 3, 5 og 6 skal rømningsveien ha minst 1,16 meter fri bredde, opplyser TEK17 § 11-14. Unntak gjelder for boliger i risikoklasse 6 i samsvar med § 11-2, hvor fri bredde kan være minimum 0,86 meter. For boliger i risikoklasse 4, som er det vanlige for eneboliger og leiligheter, er det ifølge TEK17 § 11-13 dørens bredde på 0,86 meter som er det sentrale kravet.

Kapasiteten på rømningsveien skal dimensjoneres etter antall personer. Samlet fri bredde i rømningsvei må minimum være 1 centimeter per person, men uansett minst som angitt i de spesifikke minimumskravene, opplyser TEK17 § 11-14. For dimensjonerende persontall vises det til tabell 3 i TEK17 § 11-13. For boliger i risikoklasse 4 må dør til rømningsvei ha fri bredde minimum 0,86 meter, opplyser TEK17 § 11-13.

I bygninger med krav om tilgjengelig boenhet og universell utforming gjelder dessuten kravene i TEK17 § 12-6 for korridorer og svalganger. Etter TEK17 § 11-14 gjelder § 12-6 der det angir større bredde enn de preaksepterte ytelsene i § 11-14.

Gjelder kravene i eldre boliger?

Eiere av eldre boliger spør ofte om de må montere nye rømningsvinduer for å tilfredsstille gjeldende krav. Hovedregelen er at eksisterende bygg skal vurderes etter reglene som gjaldt da bygningen ble oppført. Forskrift om brannforebygging § 8 fastsetter imidlertid at eieren skal sørge for å oppgradere sikkerhetsnivået i byggverket slik at det minst tilsvarer nivået som fremkommer av de samlede kravene gitt i byggeforskrift 15. november 1984 nr. 1892 eller senere byggeregler. Oppgraderingen kan skje ved bygningstekniske tiltak, andre risikoreduserende tiltak eller en kombinasjon, og gjelder så langt den kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme.

Dette betyr at man ikke nødvendigvis må skifte til vinduer som oppfyller de preaksepterte ytelsene i gjeldende forskrift, men at sikkerhetsnivået likevel skal heves dersom det er rimelig. En oppgradering kan for eksempel være å montere nye vinduer med tilstrekkelig åpning, å sikre at eksisterende vinduer lett kan åpnes, eller å installere flere røykvarslere og et brannslokkeapparat.

Brannforebyggingsforskriften stiller også krav om røykvarslere. Eieren av boliger og fritidsboliger skal sørge for at byggverkene har brannalarmanlegg eller et tilstrekkelig antall røykvarslere, opplyser forskrift om brannforebygging § 7. Det skal være minst én detektor eller røykvarsler i hver etasje, som skal dekke kjøkken, stue, sone utenfor soverom og sone utenfor tekniske rom.

Kjeller, loft og utleiedel: bruksendring utløser krav

Når man endrer bruken av en eksisterende bolig, for eksempel ved å innrede kjelleren til soverom eller utleiedel, kan det utløse krav til nye rømningsveier. Dersom man oppretter nye rom for varig opphold i kjeller eller loft, må disse vurderes mot gjeldende krav i byggteknisk forskrift.

Haugaland Brann og Redning IKS anbefaler at man tar kontakt med kommunens byggesaksavdeling ved spørsmål om krav til boligen.

Før du starter innredningen, bør du måle eksisterende vinduer og sjekke om de oppfyller kravene til fri åpning. Dersom vinduet er for lite eller sitter for høyt, må du vurdere om det er plass til å forstørre hullåpningen eller om du må etablere en ny fasadeåpning. Husk også at nye rom i kjeller krever tilfredsstillende naturlig lys og ventilasjon i tillegg til brannsikkerhet, noe som ofte stiller krav til vinduets størrelse uavhengig av rømningsreglene.

Eieren skal sørge for at sikkerhetsnivået minst tilsvarer kravene fra byggeforskriften 1984 eller senere regler, så langt det er praktisk og økonomisk forsvarlig.

For utleiedeler gjelder det samme. Oppretter man en egen boenhet i kjelleren, må branncellen ha utgang til to uavhengige rømningsveier eller direkte tilgang til sikkert sted. Dette kan innebære at man må installere nytt vindu, etablere røykvarslere i alle soner, og sikre at dører til eventuell egen inngang har tilstrekkelig fri bredde etter gjeldende krav.

Sjekkliste: Mål riktig før du bytter vindu

Før man bestiller nye vinduer, bør man kontrollere at de faktisk oppfyller kravene til rømningsvindu. Det er den frie åpningen som teller, ikke karmens yttermål. DIBKs veiledning til § 11-13 opererer med fri høyde og fri bredde, og for svingvinduer med dreieakse kreves tilsvarende effektiv åpning.

Start med å måle fri høyde og fri bredde i den åpne vindusfløyen. Summen skal være minimum 1,5 meter etter TEK17 § 11-13. Husk at underkanten av selve åpningen må være maksimalt 1,0 meter over gulvet. Mål også høyden fra planert terreng på utsiden til vinduets underkant. I risikoklasse 4 skal denne avstanden ikke overstige 5,0 meter med mindre det er montert fast stige med ryggbøyler, som tillater høyder inntil 7,5 meter.

Sjekk vinduets hengsling og funksjon. Vinduet skal kunne åpnes raskt og uten inngripende verktøy, og det skal gi en åpning som er enkel å klemme gjennom. Sidehengslede vinduer som slår utover, gir som regel den største effektive åpningen. Toppsvingede eller midthengslede vinduer kan ha en effektiv åpning som er mindre enn karmmålet, og bør derfor velges med forsiktighet eller i større dimensjoner.

En typisk feil er å kjøpe et vindu der glassflaten ser stor nok ut, men der karm, beslag og rammer gjør den frie åpningen for liten. En annen feil er å plassere vinduet for høyt på veggen, slik at barn eller personer med nedsatt funksjonsevne ikke kommer seg ut. Sørg også for at vinduet ikke er sperret av innvendige gitter som krever verktøy for å åpnes, da dette kan hindre rømning. Gjør målingene før bestilling, og be leverandøren dokumentere vinduets frie åpning i åpen stilling.

Oppsummering: Sjekk dette før du bygger om

Kravene til rømningsvindu i boliger er tydelige i byggteknisk forskrift, men varierer etter risikoklasse, etasje og romtype. For nye boliger og ombygginger i risikoklasse 4 gjelder de preaksepterte ytelsene for mål og plassering som er beskrevet ovenfor. Underkant over gulv og terreng, fri bredde og fri høyde skal måles på den åpne vindusfløyen, ikke på karmen.

Ikke alle soverom trenger eget rømningsvindu, men hele boligen må ha minst to uavhengige rømningsveier eller direkte tilgang til sikkert sted. Ved bruksendring til soverom i kjeller eller loft, eller ved etablering av utleiedel, kan gjeldende krav utløse plikt til å installere nye vinduer eller andre rømningsveier. Eiere av eldre boliger kan i noen tilfeller måtte gjennomføre tiltak innenfor det som er praktisk og økonomisk forsvarlig, og den som bruker boligen skal sørge for at rømningsveiene fungerer og at det er fri ferdsel.

Kontakt kommunens byggesaksavdeling før du starter ombyggingen, slik at du avklarer om prosjektet utløser søknadsplikt og nye krav til brannceller og rømningsveier. Mål den frie åpningen nøye, velg vindustype med tilstrekkelig effektiv åpning, og sørg for at vinduet er lett tilgjengelig både fra innsiden og utsiden. Når byggearbeidet er ferdig, må du søke om ferdigattest for å dokumentere at arbeidet er utført i samsvar med godkjente tegninger.