En tommel opp betyr «bra» i Vesten, men er en fornærmelse i Iran. Å nikke betyr nei i Bulgaria. Kroppsspråk varierer enormt mellom kulturer. Her er fem signaler som kan føre til misforståelser når du reiser.

Kort fortalt

Tommel opp i Iran
Oppfattes som en fornærmelse, ikke som godkjenning (Wikipedia om tommelsignalet)
OK-tegnet i Brasil
Tolkes som en grov fornærmelse, ikke som «i orden» (Wikipedia om OK-tegnet)
Hoderisting i Bulgaria
Å skake på hodet betyr «ja», å nikke betyr «nei» – motsatt av det meste av verden (Wikipedia om hoderisting)
Vinking i Japan
For å kalle noen til seg brukes håndflaten ned, ikke opp (Cultural Atlas)
Mehrabians «7-38-55»-regel
Gjaldt opprinnelig bare tolkning av følelser i laboratorieforsøk, ikke kommunikasjon generelt (Fripp, Mehrabian og Wiener 1967)
Innhold i artikkelen (7)
  1. Kroppsspråket som snakker høyere enn ord
  2. Tall og trender
  3. 1. Tommelen opp
  4. 2. Nikking — ja eller nei?
  5. 3. Å vinke på noen, og fysisk kontakt
  6. 4. Øyekontakt og respekt
  7. Leksjonen

Kroppsspråket som snakker høyere enn ord

Du er på ferie i Bulgaria. En lokal person nikker til deg — en normal vestlig nikk som betyr «ja, jeg godtar». Men i Bulgaria betyr den vertikale nikken «nei», ifølge Wikipedias oversikt over hoderisting. En annen dag er du i Iran og setter opp tommelen for å si at noe var bra. Lokalen ser skrekkslagen ut — der oppfattes tommelen opp som en fornærmelse, ifølge Wikipedias oversikt over tommelsignalet.

Kroppsspråk varierer fra kultur til kultur, ifølge Store norske leksikon. Før du reiser eller møter mennesker fra andre kulturer, er det lurt å kjenne til noen av gestene som lettest fører til misforståelser.

Å nikke betyr nei i Bulgaria, men ja i mesteparten av resten av verden
Å nikke betyr nei i Bulgaria, men ja i mesteparten av resten av verden

Tall og trender

En mye sitert påstand hevder at 55 prosent av kommunikasjon er kroppsspråk, 38 prosent er tonefall og bare 7 prosent er selve ordene. Tallene stammer fra to små laboratorieforsøk psykologen Albert Mehrabian publiserte i 1967 (blant dem Mehrabian og Wiener, «Decoding of inconsistent communications»), og gjaldt utelukkende hvordan forsøkspersoner tolket motstridende signaler om følelser når tonefall og ansiktsuttrykk pekte i en annen retning enn ordene selv. Mehrabian har selv presisert at tallene ikke gjelder kommunikasjon generelt. Det tallene likevel peker på, er at kroppsspråk spiller en stor rolle i hvordan vi tolker hverandre — men nettopp fordi betydningen av en gitt gest ikke er universell, kan den samme bevegelsen bli lest helt forskjellig avhengig av hvilken kultur man befinner seg i.

Annonse

1. Tommelen opp

I Vesten betyr tommelen opp «bra!» eller «enig!». I Iran oppfattes derimot gesten som en fornærmelse, omtrent som å be noen «sitte på det», ifølge Wikipedias oversikt over tommelsignalet. Et beslektet eksempel er OK-tegnet, der tommel og pekefinger formes til en sirkel: Gesten ble tolket som en fornærmelse av folkemengden i São Paulo da USAs daværende visepresident Richard Nixon brukte den under et besøk i Brasil, og i Tyrkia, Tunisia, Hellas og flere andre middelhavsland, samt deler av Midtøsten og Tyskland, kan den samme sirkelen leses som en vulgær fornærmelse, ifølge Wikipedias oversikt over OK-tegnet.

2. Nikking — ja eller nei?

En vertikal nikk betyr «ja» i det meste av verden. Men i Bulgaria og deler av Sør-Albania betyr en nikk «nei», mens det å skake på hodet fra side til side betyr «ja» — stikk i strid med det meste av resten av verden, ifølge Wikipedias oversikt over hoderisting.

For å være sikker kan du alltid bruke ordet som skal til, i stedet for å stole på nikking eller hoderisting alene. Men skal du forstå lokalbefolkningen, er det verdt å kjenne forskjellen.

Annonse

3. Å vinke på noen, og fysisk kontakt

I Japan skal du ikke vinke folk mot deg med håndflaten opp, slik som er vanlig i Vesten. Den vanlige måten å tilkalle noen på er å holde håndflaten mot bakken og vifte fingrene mot seg selv, ifølge Cultural Atlas, som også påpeker at gesten ikke bør brukes mot noen med høyere status.

I flere land i Midtøsten er fysisk kontakt mellom menn og kvinner som ikke er i familie ansett som upassende og bør unngås helt, noe som også gjelder håndhilsen, ifølge Cultural Atlas gjennomgang av saudiarabisk kommunikasjon.

4. Øyekontakt og respekt

I Vesten signaliserer øyekontakt gjerne oppmerksomhet og ærlighet. I Japan er indirekte øyekontakt normen, og direkte øyekontakt kan oppfattes som truende, ifølge Cultural Atlas. I Kina regnes indirekte øyekontakt som et tegn på høflighet, og man senker gjerne blikket overfor noen som er eldre eller har høyere status, ifølge Cultural Atlas gjennomgang av kinesisk kommunikasjon. I flere land i Midtøsten forventes det tilsvarende at menn og kvinner senker blikket og unngår vedvarende øyekontakt med hverandre, ifølge Cultural Atlas gjennomgang av saudiarabisk kommunikasjon.

Leksjonen

Kroppsspråk er noe alle bruker, men betydningen er langt fra universell, ifølge Store norske leksikon. Før du reiser til et land du ikke kjenner godt, kan Utenriksdepartementets reiseinformasjon være et godt sted å starte, og det er sjelden noen ulempe å observere hvordan lokalbefolkningen bruker kropp og hender før man selv gestikulerer.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor språk & lingvistikk. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →