Kroppsspråk handler om langt mer enn bare å se ut sikker. Det handler om å forstå at en gitt gest betyr helt ulike ting avhengig av hvor i verden du befinner deg.

Innhold i artikkelen (6)
  1. Ord fyller kanskje 7 prosent av kommunikasjon — resten er kropp
  2. Øynene — vinduene til kulturen
  3. Tall og trender
  4. Personlig rom — hva er nært og hva er fjernt?
  5. Gester — samme handling, helt ulike betydninger
  6. Blant linjene mellom kultur og kommunikasjon

Ord fyller kanskje 7 prosent av kommunikasjon — resten er kropp

En klassisk studie foreslår at 55% av kommunikasjon er visuell (kroppsspråk), 38% er vokal (tonefall og tempo) og bare 7% er ord. Selv om disse tallene er omtvistet, er hovedpunktet håpløst sant: det vi sier med kroppen vår betyr ofte langt mer enn det vi sier med munnen.

Men her er det virkelig knepen: kroppsspråk er ikke universelt. Et «ja»-nik i Bulgaria betyr faktisk «nei». I Japan indikerer direkte øyekontakt mangel på respekt. En tommelfinger opp-gest som betyr «bra» i Vesten er faktisk en alvorlig fornærmelse i Midtøsten.

For folk som jobber på tvers av grenser, forhandler med internasjonale kolleger, eller bare vil kommunisere bedre, er forståelse av kroppsspråk på tvers av kulturer ikke en fin-å-ha — det er en må-ha.

Et smil betyr ikke alltid det samme — kroppsspråk varierer drastisk på tvers av kulturer
Et smil betyr ikke alltid det samme — kroppsspråk varierer drastisk på tvers av kulturer

Øynene — vinduene til kulturen

Øyekontakt er kanskje den mest kulturelle delen av kroppsspråket. I det vestlige verden — spesielt Nord-Europa og USA — tolkes stabil øyekontakt som tegn på selvtillit og ærlighet. Hvis noen unngår øyet ditt, tenker du at de lyver eller er nervøse.

Men i Japan, Kina og mange deler av Asia anses direkte øyekontakt som aggressiv eller disrespektfull, spesielt mellom juniors og seniors eller mellom mennesker som ikke kjenner hverandre godt. Et avvising av øyet er her tegn på respekt.

I Afrika og Midtøsten ligger det et helt tredje spektrum. I noen kulturer er langvarig øyekontakt mellom menn og kvinner som ikke er gift, upassende. I andre kulturer er det normalt og varmende.

Annonse

Tall og trender

Misforståelser på grunn av kroppsspråk-ulikheter er overraskende vanlig i internasjonale møter og forhandlinger.

Personlig rom — hva er nært og hva er fjernt?

Edward Hall klassifiserte personlig rom i fire soner: intim (0-18 cm), personlig (18 cm-1.2 m), sosial (1.2-3.6 m) og offentlig (3.6+ m). Men disse avstandene er kulturelt relative.

Annonse

Gester — samme handling, helt ulike betydninger

En enkel tommelfinger opp-gest: I USA, UK og mange vestlige land betyr det «bra» eller «OK». I Iran, Afghanistan, Russland og deler av Midtøsten er det en alvorlig fornærmelse.

Et V-tegn (to fingre som former en V): I UK og Australia, hvis handflaten vender innover, betyr det noe meget upassende. Hvis handflaten vender utover, betyr det fred eller seier.

Å nikke: I det vestlige landet betyr et nikk «ja». Men i Bulgaria og deler av Tyrkia betyr det «nei». En gang til — et annet «nei» i andre steder.

Alle disse eksemplene illustrerer det samme punktet: du kan ikke anta at dine kroppsspråk-vanor er universelt forstått. Hva som virker høflig i en kultur kan virke upassende eller til og med fornærmende i en annen.

Blant linjene mellom kultur og kommunikasjon

Kroppsspråk er en kompleks dans av væren og kultur. Selv om noen elementer av kroppsspråk (som å le eller gråte) ser ut til å være universell, er tolkning og kontekst dypt kulturell.

For den globale leder, den internasjonale forhandler, eller bare noen som arbeider med mennesker fra andre deler av verden, er nøkkelen ikke å være redd for å gjøre feil — det er å være nysgjerrig. Spør. Lær. Justere.

Når du begynner å forstå kroppsspråket på tvers av kulturer, åpner en helt ny verden av kommunikasjon seg. Ikke bare ord — men hele måten mennesker forstår hverandre på blir dypere, riker og mer autentisk.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor språk & lingvistikk. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →