Kvinnene som formet romfarten — status i Norge

Ifølge Store norske leksikon ble Valentina Tereshkova den første kvinnen i verdensrommet i 1963, og siden har kvinner kjempet for sin plass i romfarten. I dag er tallet på kvinnelige astronauter voksende, og romfarten som bransje ser at innovasjon kommer fra kjønnslikestilling.

For Norge er romfarten ikke bare en fjern drøm. Gjennom Norges medlemskap i Den europeiske romorganisasjonen, ESA har landet en rolle i utviklingen av romfart som utforskning, forskning og kommersielle satsinger. Norske ingeniører, vitenskapere og ledere jobber med å fremme europeisk romfart.

Hva skal du sitte igjen med når du er ferdig med å lese denne artikkelen? Du skal forstå kvinnenes rolle i romfarten fra de første pionerene til i dag, kjenne til kvinner som har satt spor i verdensromforskningen, og vite hvilke karriereveier som åpner seg i Norge for den som ønsker å være en del av verdensrommet — enten som astronaut, ingeniør, forsker eller leder. Romfarten er ikke lenger bare for menn. Det er tid for å lese hvordan kvinner skrev den delen av historien.

Valentina Tereshkova: Den første kvinnen blant stjernene

Ifølge Store norske leksikon ble Valentina Tereshkova den første kvinnen i verdensrommet da hun ble skutt opp i Vostok 6 den 16. juni 1963.

Ifølge Store norske leksikon var Sally Ride USAs første kvinne i verdensrommet, og hun tilhørte mannskapet på romfergen STS-7 i 1983.

Fra få til mange: Kvinners vekst i romfarten

Etter Sally Ride kom flere kvinnelige astronauter, men fremgangen var langsom. Med tiden har kvinner tatt større plass i romfarten. De har gjennomført stadig lengre opphold i rommet og deltatt i eksperimenter som har flyttet grenser for hva menneskekroppen tåler. Med hver kvinnelig astronaut som fløy høyere og lengre, falt flere av mytene som hadde holdt kvinner på jorden tilbake.

Utviklingen fortsetter

Kvinners rolle i romfarten har endret seg mye, og utviklingen fortsetter.

Hva kreves for å være astronaut i dag?

Drømmen om å fly til rommet starter ikke på oppsendingsdagen — den starter år før, i klasserommet. Alle moderne astronauter, både menn og kvinner, må ha en høy utdanning, gjerne innen fysikk, ingeniørvitenskap, medisin eller biologi. NASA og ESA søker etter mennesker som har både akademisk styrke og praktisk erfaring. Mange astronauter har bakgrunn som piloter eller fra forskning. Det finnes ingen kjønnsbasert krav til fysisk styrke — testing gjøres individuelt, og en person må kunne takle de samme belastningene som alle andre astronauter.

Psykologisk styrke er like viktig som fysisk helse. Romfarten er farlig, og astronauter må kunne håndtere frykt, ensomhet og situasjoner der livet står på spill. De må kunne jobbe i lag med mennesker fra andre land, språk og kulturer. De må være fleksible, læringsvillige og i stand til å takle utilsiktede situasjoner med ro og logikk. Disse egenskapene har ingen kjønn.

Inspirasjon fra verdensrommet

En inspirasjon fra verdensrommet.

Norge og ESA: En europeisk romfartspolitikk

Ifølge Store norske leksikon er Norge medlem av Den europeiske romorganisasjonen, ESA, og har vært det siden 1. januar 1987.

Ifølge Store norske leksikon har Norges bidrag til ESA økt fra noe under 100 millioner kroner i 1987 til nærmere 500 millioner kroner i 2015. Organisasjonen opererer med geografisk retur, som betyr at det i hvert medlemsland plasseres romrelaterte kontrakter for omtrent samme beløp landet bidrar med.

Ifølge Store norske leksikon har ESA i samarbeid med Russland ved to anledninger hatt astronauter om bord romstasjonen Mir, og organisasjonen deltar i Den internasjonale romstasjonen (ISS).

Ifølge Store norske leksikon ble svenske Christer Fuglesang i 2006 den første skandinaven i rommet.

For Norge betyr medlemskapet at landet bidrar til europeiske romprosjekter innen både forskning, telekommunikasjon og jordobservasjon.

Norske kvinnelige forskere i verdensrommet

Norge deltar i europeisk romforskning gjennom ESA, og det finnes karrieremuligheter innen både forskning og teknologi. Norske forskere bidrar til satellittprosjekter, jordobservasjon og rommedisin. Kvinner er en del av dette miljøet, selv om de ofte ikke er like synlige i mediene som astronautene.

Denne forskningen er essensiell for å få romfarten til å fungere, selv om arbeidet ikke alltid får like mye oppmerksomhet som selve oppdragene i verdensrommet.

Kvinnelige astronauter i romfartshistorien

Her er kvinnelige astronauter som har gjort viktige bidrag til romfartshistorien:

• Ifølge Store norske leksikon var Valentina Tereshkova fra Sovjetunionen den første kvinnen i rommet.
• Ifølge Store norske leksikon var Sally Ride fra USA USAs første kvinne i verdensrommet, og hun deltok på STS-7 og STS-41G.
• Christina Koch (USA): Ifølge Store norske leksikon holdt hun i 2020 rekorden for lengste opphold for en kvinnelig astronaut med 328 dager på ISS.

Karriereveier i Norge: Fra skolepulten til verdensrommet

Hvordan blir du astronaut fra Norge? Det finnes ingen nasjonalt norsk astronautprogram, men gjennom norsk medlemskap i ESA finnes det en vei for kvalifiserte europeiske kandidater. Før du søker, bør du ha en høy utdanning innen naturvitenskap eller ingeniørfag, erfaring fra forskning eller industri, og du må være i god form både fysisk og mentalt. Selv om du ikke blir astronaut, finnes det mange spennende karriereveier innen romfarten.

I Norge kan du jobbe som ingeniør eller forsker i romfartsindustrien, ved universiteter eller i offentlig sektor. Du kan arbeide med utdanning innen STEM eller bli prosjektleder. Nøkkelen er å starte tidlig — velg naturfag på videregående, søk deg til en god universitetsutdanning, og bygg deg et nettverk innen industrien.

Muligheter i romfarten

Romfarten er i vekst, og det finnes mange muligheter for den som vil bygge en karriere innen romfart og vitenskap.

Stemmer fra romfartsindustrien

En stemme fra norsk romfartsindustri.

Framtiden for kvinnelig romfart

Hva skal skje med kvinnelig romfart de neste ti årene? Nye private romfartselskaper rekrutterer astronauter, og statlige organisasjoner som NASA og ESA fortsetter å utvide romprogrammene. På teknologisiden av romfarten blir flere prosjekter ledet av kvinner.

For Norge betyr det at muligheter åpner seg. Norske forskere og ingeniører deltar i europeisk romsamarbeid, og kompetanse innen satellittkommunikasjon og jordobservasjon er etterspurt. Romfarten er ikke lenger et mannlig imperium — det er et felles prosjekt der begge kjønn har ansvar.

Slik starter du din romfartskarrière i dag

Hvis du har lyst til å bli del av romfartens framtid, her er konkrete steg du kan ta: For det første, velg naturvitenskap eller ingeniørfag på videregående skole og fokuser på fysikk, kjemi og matematikk. For det andre, søk deg til en god universitetsutdanning innen relevante fag. For det tredje, søk praksisplass eller sommerjobber hos romfartsbedrifter eller forskningsmiljøer. For det fjerde — bygg deg et nettverk aktivt. Gå på konferanser og møt andre som jobber innen romfarten.

Og til slutt — søk for det du elsker, ikke for titlene. De beste menneskene innen romfarten er der fordi de brenner for det. Fra Valentina Tereshkova til dagens kvinnelige astronauter, de som kom lengst var de som aldri ga opp på drømmen om å se stjernene med egne øyne. Ditt eventyr venter — det trengs bare en beslutning og et første steg.