Leddgikt (revmatoid artritt): symptomer, behandling og arbeid

Hva er leddgikt?

Leddgikt, også kalt revmatoid artritt, er en kronisk betennelsessykdom som kan gjøre leddene stive, smertefulle og hovne, forklarer Helsenorge. Kroppens eget immunforsvar angriper leddene, og årsakene er sammensatte og ikke fullt ut kjent, men arv spiller trolig en rolle, sammen med faktorer som røyking.

Betennelsen starter på innsiden av leddkapselen, og deretter kan brusk og beinsubstans bli skadet, ifølge Store medisinske leksikon. Leddgikt er ikke det samme som artrose, som er slitasjegikt, eller urinsyregikt, og den revmatiske betennelsen kan også angripe hud, lunger og andre indre organer.

Behandlingen er blitt mye bedre, og i dag kan mange få behandling som stopper eller kraftig bremser sykdommen, slik at alvorlige leddskader og behov for leddkirurgi er blitt langt mindre vanlig enn før, skriver Helsenorge.

Leddgikt regnes som en relativt ny sykdom: den første sikre beskrivelsen ble gitt i 1800, og betegnelsen revmatoid artritt ble innført i 1859, opplyser Store medisinske leksikon. En lignende sykdom finnes også hos barn, i form av barneleddgikt.

Hvem får leddgikt?

Leddgikt finnes hos 0,5–1 prosent av den voksne befolkningen, og det regnes med 25–40 nye tilfeller per 100 000 voksne per år, om lag 1500 nye tilfeller årlig i Norge, ifølge Store medisinske leksikon. Sykdommen er dermed blant de vanligste betennelsesaktige revmatiske sykdommene.

Sykdommen starter oftest i alderen 45–60 år og er hyppigst blant kvinner, skriver Helsenorge. Fram til 50-årsalderen er den rundt fire ganger vanligere hos kvinner enn hos menn, og deretter blir kjønnsforskjellen mindre, opplyser Store medisinske leksikon.

Blant eneggede tvillinger er det 12–15 prosent sjanse for at begge får leddgikt dersom den ene blir syk, men det er ikke påvist noen bestemt arvegang, ifølge Store medisinske leksikon. Flere undersøkelser har vist at røyking øker risikoen for leddgikt mange ganger, og at prognosen er dårligere hos røykere.

Symptomer

Symptomene utvikler seg som regel gradvis over flere måneder, og vanlige symptomer er stive ledd, særlig om morgenen, smerter som ofte blir verre etter hvile og bedre når du beveger deg, og hovne og ømme ledd, opplyser Helsenorge. Plagene begynner ofte i små ledd i hender og føtter, og betennelsen har typisk ganske lik utbredelse på begge sider av kroppen.

Hos noen kommer hevelse og smerter ganske brått i løpet av få dager, mens det hos andre utvikler seg over lengre tid, forklarer Store medisinske leksikon. Håndkraften kan bli dårlig, slik at det blir vanskelig å skjære brød eller bruke nøkler, og mange får uvanlig tretthet, nedsatt appetitt og lette muskelsmerter.

Noen får faste kuler under huden, oftest på albuene eller over fingerleddene, skriver Helsenorge. Senebetennelse, slimposebetennelse og tørre øyne og munn er heller ikke uvanlig, og røde, betente øyne kan kreve behandling hos øyelege, ifølge Store medisinske leksikon.

Uten behandling kan leddene få feilstillinger, bli ustabile eller gli delvis ut av stilling, og fingrene kan bli skjeve og krokete, forklarer Store medisinske leksikon. I håndleddet kan hevelse klemme en nerve og gi smerter og nedsatt følelse i fingrene, karpaltunnelsyndrom, som ofte krever operasjon. Forandringer i lungevevet er ikke uvanlige, men sjelden alvorlige, og oppdages ofte tilfeldig.

Når bør du gå til lege, og hvor raskt får du hjelp?

Kontakt fastlegen hvis du har leddsmerter, stivhet eller hevelse som varer i flere uker, fordi tidlig behandling kan bremse sykdommen og forebygge varig skade på leddene, råder Helsenorge. Ved mistanke om leddgikt bør du raskt henvises til revmatolog, som kan fastslå diagnosen og starte sykdomsdempende behandling, opplyser Store medisinske leksikon.

Ved begrunnet mistanke om betennelsessykdom i ledd, med leddhevelser og forhøyede betennelsesmarkører i blodet, er den veiledende fristen for start av helsehjelp i spesialisthelsetjenesten 4 uker, ifølge Helsedirektoratets prioriteringsveileder. Forhøyet senkning eller CRP og betennelse eller skade som er påvist med bildeundersøkelser, er blant forholdene som kan endre fristen.

Ved lokaliserte muskel- og skjelettplager uten leddhevelser, der for eksempel senebetennelse eller slimposebetennelse kan være tegn på betennelsessykdom i leddene, er den veiledende fristen 12 uker, opplyser Helsedirektoratet. Du har rett til å velge behandlingssted for undersøkelser og behandling du blir henvist til, og ventetidene kan variere, påpeker Helsenorge.

Slik stilles diagnosen

Legen vurderer hvilke symptomer du har og hvilke ledd som er rammet, tar blodprøver og bruker eventuelt røntgen, ultralyd eller MR ved behov, opplyser Helsenorge. Diagnosen stilles på bakgrunn av symptomene og ved at hevelse i ledd som tegn på leddbetennelse bekreftes, ifølge Store medisinske leksikon.

Det er vanlig å ta blodprøver som revmatoid faktor, anti-CCP, CRP og senkningsreaksjon, og ved leddgikt gir én eller flere av dem ofte utslag, men normale verdier utelukker ikke sykdommen, forklarer Store medisinske leksikon. Ultralyd og MR kan hjelpe med å påvise tidlige betennelsesforandringer i leddhinnen.

Leddgikt med revmatoid faktor eller anti-CCP i blodet kalles ofte seropositiv, og uten slike funn seronegativ, skriver Store medisinske leksikon. Revmatologen undersøker også om det er tegn til høy sykdomsaktivitet eller et alvorlig forventet forløp.

Behandling med legemidler

Målet med behandlingen er å dempe betennelsen, redusere smerter og forebygge skade på leddene, og den virker best når den starter tidlig, skriver Helsenorge. Medisiner som demper immunforsvaret er sentrale, og legen avgjør i samråd med deg hvilken behandling som passer.

Et behandlingsopplegg omfatter informasjon om sykdommen og behandlingen, smertelindring, oppstart av sykdomsdempende behandling og vurdering av fysioterapi og andre funksjonsfremmende tiltak, og det beste resultatet oppnås hos pasienter som er godt informert, opplyser Store medisinske leksikon.

Alle med aktiv leddbetennelse anbefales å starte med sykdomsdempende legemidler så tidlig som mulig etter diagnosen, og vanligvis brukes først en kombinasjon av kortisonpreparatet prednisolon og metotreksat, ifølge Store medisinske leksikon. Virkningen av metotreksat ventes etter 2–3 måneder, og fordi det kan gi fosterskade, må det avsluttes før graviditet.

Kortisonpreparater demper betennelsen raskt, men kan gi bivirkninger som økt risiko for diabetes og på sikt beinskjørhet, og derfor tilstrebes lave doser og kort behandlingstid, skriver Store medisinske leksikon. Kortison kan også sprøytes inn i et ledd, med god effekt og liten risiko for alvorlige bivirkninger.

Biologiske legemidler virker også godt og er aktuelle når effekten av metotreksat alene ikke er god nok, og de nyere kinasehemmerne, tilgjengelige fra 2017, har omtrent samme forventede effekt, opplyser Store medisinske leksikon. Alle sykdomsdempende legemidler svekker immunsystemet og øker risikoen for infeksjoner, så grundig vurdering før og under behandlingen er viktig.

Mot smerter brukes paracetamol og betennelsesdempende smertestillende (NSAID), mens potensielt vanedannende legemidler unngås så lenge som mulig, skriver Store medisinske leksikon. Behovet for revmakirurgi er redusert betydelig, men ved større leddskader kan operasjon, ofte med leddprotese, bedre funksjonen og rette opp feilstillinger.

Trening og fysioterapi

Regelmessig og tilpasset fysisk aktivitet kan bedre bevegeligheten, og mange har nytte av aktiviteter som svømming, skriver Helsenorge. En fysioterapeut kan hjelpe deg med et tilpasset treningsopplegg, og ergoterapeuter kan bidra til å tilrettelegge for aktivitet og arbeidsdeltakelse.

Fysioterapi skal trene opp leddenes funksjon og muskelstyrke, motvirke feilstillinger og lindre smerter, og gis parallelt med den medisinske behandlingen så lenge det er behov, ifølge Store medisinske leksikon. Har sykdommen gitt feilstillinger eller større leddskader, kan ergoterapeut tilpasse støtteskinner og praktiske hjelpemidler.

En oversikt over 10 systematiske oversikter fant at kondisjonstrening bedret utholdenheten, at kondisjonstrening kombinert med styrketrening bedret fysisk funksjon og tretthet, og at håndøvelser bedret håndfunksjonen, opplyser oversikten i Journal of Advanced Nursing. Forfatterne konkluderer med at all trening er bedre enn ingen, men at det ikke er avklart hvilken intensitet og hyppighet som gir best effekt.

Kosthold, røyk og vekt

Effekten av kostholdsendringer ved leddgikt er usikker, fordi studiene er små og har metodiske mangler, konkluderte Cochrane-samarbeidet, ifølge Folkehelseinstituttet. Større vekttap i gruppene med kostholdsendring tyder på at mulige negative effekter ikke må ignoreres.

De vanligste diettene blant personer med leddgikt er vegetar- eller vegandiett, middelhavsdiett, elementaldiett og eliminasjonsdiett, og for smerte, funksjon og morgenstivhet var kvaliteten på dokumentasjonen svært lav, opplyser Folkehelseinstituttet. Kostholdstiltak gir muligens en vektreduksjon, og kostråd gis som tillegg til annen behandling. Tanken er at kostholdet kan dempe betennelse, gi mer antioksidanter, endre fettprofilen i blodet og kanskje påvirke tarmfloraen.

Kostholdet er ikke vist å ha betydning for at sykdommen bryter ut, men noen har det bedre på vegetarkost, mens andre blir verre av sitrusfrukter, kaffe eller rødvin, og betydningen for prognosen er usikker, skriver Store medisinske leksikon. For de fleste anbefales et variert kosthold med mye flerumettet fett, ofte gjennom fet fisk, sammen med frukt, grønnsaker og lite sukker.

Røykeslutt er forbundet med bedre funksjon og mindre sykdomsaktivitet, skriver Helsenorge. Overvekt bør også unngås, fordi betennelsesprosessene kan øke ved fedme, og mange merker mer smerter og stivhet når lufttrykket er lavt og luftfuktigheten høy, ifølge Store medisinske leksikon.

Arbeid og tilrettelegging

Hvis du har fått redusert arbeidsevne på grunn av sykdom, skal arbeidsgiver så langt det er mulig sette i verk nødvendige tiltak for at du kan beholde eller få et passende arbeid, opplyser arbeidsmiljøloven § 4-6. Du skal helst få fortsette i ditt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden eller endringer i arbeidsutstyret.

Skal du overføres til annet arbeid, skal du og den tillitsvalgte tas med på råd før saken avgjøres, og arbeidsgiver skal i samråd med deg lage en oppfølgingsplan for å komme tilbake i arbeid etter sykdom, ulykke eller slitasje, ifølge arbeidsmiljøloven § 4-6.

Nav hjelpemiddelsentral kan gi råd om hjelpemidler og tilrettelegging av det fysiske miljøet på arbeidsplassen, også når arbeidsgiver selv skal betale for utstyret, opplyser Nav. Tilrettelegging kan være et ergonomisk tiltak eller et hjelpemiddel, og du kan søke Nav om hjelpemidler hvis du trenger det for å utføre arbeidet, enten du er arbeidstaker, arbeidssøker, selvstendig næringsdrivende eller får arbeidsavklaringspenger.

Hjelpemidler du låner av Nav, kan du ha så lenge arbeidsforholdet varer, og du kan ta dem med til en ny arbeidsgiver, ifølge Nav. Selvstendig næringsdrivende kan ha rett til tilskudd til nødvendige moderniserings- og effektiviseringstiltak, med en egenandel på 40 prosent av kostnaden, opplyser Nav. Nav gir ikke støtte til utstyr som må forventes å finnes i en virksomhet med ordinær drift.

Graviditet og utsikter på lang sikt

Evnen til å bli gravid påvirkes vanligvis ikke av leddgikt, og symptomene bedres ofte under svangerskapet, men vanligvis kommer et tilbakefall etter fødselen, ifølge Store medisinske leksikon. Både når du planlegger graviditet og under svangerskapet bør du snakke med revmatologen om medisinene, fordi metotreksat og andre legemidler som kan skade fosteret, må stoppes i tide. Nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for svangerskap og revmatiske sykdommer ved St. Olavs hospital kan gi informasjon om svangerskap ved leddgikt.

Leddgikt er en kronisk, livslang sykdom, men mange opplever perioder med lite symptomer og perioder med forverring, og bedre behandling gir god kontroll på sykdommen hos de fleste, skriver Helsenorge. Ved alvorlig sykdom kan også hjerte, lunger og øyne bli rammet, og hos Norsk Revmatikerforbund kan du ringe og snakke med andre som har revmatiske sykdommer.

Leveutsiktene er blitt mye bedre, og langt færre får invaliditet eller forkortet levetid, men leddgikt regnes fortsatt som en alvorlig sykdom, opplyser Store medisinske leksikon. Fordi sykdommen på sikt gir økt risiko for åreforkalkning, anbefales røykeslutt, sunt kosthold, tilpasset fysisk aktivitet og om nødvendig behandling av for høyt kolesterol, i tillegg til vaksiner og god hygiene mot infeksjoner.

Sjekkliste

Leddgikt er en alvorlig, men godt behandlingsbar sykdom, og tidlig behandling er det viktigste for å unngå varige skader. Listen under oppsummerer de viktigste rådene fra helsemyndighetene og fagmiljøet.

• Gå til fastlegen ved leddsmerter, stivhet eller hevelse som varer i flere uker
• Be om henvisning til revmatolog ved mistanke om leddgikt
• Start sykdomsdempende behandling tidlig, i samråd med legen
• Snakk med revmatologen før du planlegger graviditet
• Tren regelmessig, gjerne med hjelp fra fysioterapeut
• Slutt å røyke og hold en sunn vekt
• Ta opp tilrettelegging med arbeidsgiveren og spør Nav om hjelpemidler