Lukkede mot åpne merder: Hva passer for deg?

Valget mellom oppdrettsmetoder

Norske havbruksselskaper står overfor et strategisk valg når de skal velge produksjonssystem. Åpne merder er merder hvor noten tillater vannstrømmene å flyte fritt gjennom merden, mens lukkede merder har en tett vegg som skiller fisken fra miljøet i havet på utsiden. Begge metodene har fordeler og ulemper som må veies mot hverandre.

Lukkede merder gjør det mulig å hente sjøvann fra dyp med lite lakselus, hindrer lakselus i å komme inn, og lar partikulært organisk materiale samles opp. Semi-lukkede merder og snorkelmerder er alternativer som delvis skiller fisken fra de øvre vannmassene. Valget påvirker både økonomi og miljøpåvirkning.

Det finnes også offshore-merder, som er større konstruksjoner til bruk i åpne havområder. Begge systemene krever profesjonell fagkompetanse og må oppfylle myndighetskrav.

Tall og trender

Norsk havbruk er en betydelig næring. I 2022 ble det produsert omtrent 1,6 millioner tonn laks og regnbueørret til en verdi av 108 milliarder kroner. Totalt omsatte norsk havbruksnæring for 67,8 milliarder kroner i 2018. Produksjonen av laksefisk vokste med om lag 6,5 prosent årlig i perioden 1997–2017, men siden 2012 har veksten falt både i Norge og globalt.

Økonomiske faktorer

Norsk oppdrettsfisk selges for betydelige beløp. I 2021 ble det solgt norsk oppdrettsfisk for over 81 milliarder kroner. Kostnadene med å overvåke og bekjempe lakselus økte fra 3,2 milliarder kroner i 2014 til over 5 milliarder i 2018.

Miljøpåvirkning og regulering

Akvakulturloven fastslår at drift skal være miljømessig forsvarlig. Det stilles krav til utslipp, rømming, lakselus og dyrevelferd, og siden 2012 har veksten i produksjonen falt på grunn av strengere reguleringer knyttet til blant annet lakselus og miljøpåvirkninger.

Lukkede merder kan samle opp partikulært organisk materiale som fôrspill og avføring, og den tette veggen hindrer lakselus i å komme inn i merdene. Fiskehelsen er kritisk i begge systemene.

Det er innført strenge regler om maksimal tillatt mengde lakselus per laks i oppdrettsanleggene. Nasjonale laksefjorder er opprettet for å beskytte ville laksefisker mot økologiske konsekvenser fra oppdrett. Brakklegging regnes som et av de mest effektive tiltakene mot lakselus når det gjennomføres sonevis og koordinert. I Norge falt bruken av antibiotika med 99 prosent mellom 1987 og 2013.

Praktisk implementering

Valg av merdtype må tilpasses lokale forhold og regelverk. Forskriften krever risikovurdering av lokale forhold og at installasjonen beskytter fisken mot predatorer. Ansatte må ha kompetanse på både drift og overvåking.

Lukkede merder krever løsninger for inntak av sjøvann fra dypere vannlag og håndtering av partikulært organisk materiale, mens åpne merder er avhengige av gode strømforhold. Planlegging av bemanning og vedlikehold er kritisk for suksess.

Det stilles krav til helsekontroller og årlig rapportering av driftstall til Fiskeridirektoratet. Etablering av gode rutiner for fiskehelse og miljøovervåking er viktig uavhengig av system.

Framtidsperspektiver

Akvakultur er den hurtigst voksende matindustrien i verden. Det er gjennomført forsøk med kunstig intelligens og laser for å fjerne lakselus fra oppdrettsfisk. Utviklingstillatelser er tildelt prosjekter med betydelig innovasjon for å begrense miljøbelastningen.

OECD og FAO peker på fiskeoppdrett som en viktig næring for å produsere mer sjømat til en voksende befolkning. I Norge ønsker politikerne å utvikle oppdrett av flere arter enn laksefisk. Bærekraftig utvikling er et sentralt mål i norsk havbruk.

Akvakulturloven har som formål å fremme næringens lønnsomhet samtidig som en bærekraftig utvikling sikres. Norsk havbruk kan bidra til et redusert klimaavtrykk siden havbruk har lavere CO2-utslipp enn mye annen kjøttproduksjon.