Marihøner: Hagens små helter

Små insekter, stor effekt

Marihønen (Coccinellidae) er en av naturens mest nyttige innbyggere i hagen. Familien omfatter mer enn 6000 arter på verdensbasis, og i Norge er det registrert rundt 55 naturlige arter i tillegg til fire innførte, ifølge Store norske leksikon. Både larver og voksne insekter lever hovedsakelig av bladlus — en voksen harlekinmarihøne (Harmonia axyridis) kan spise opptil 65 bladlus per dag, ifølge NIBIOs plantevernleksikon.

Marihønen bruker ingen kjemikalier — den er et naturlig rovdyr som regulerer bladluspopulasjoner ganske enkelt ved å spise dem.

Marihønens jaktstrategi

Marihønen er en dedikert jeger — både larven og det voksne insektet lever hovedsakelig av bladlus. Larvene er ekstra grådige: en marihønelarve spiser flere hundre bladlus før den forpupper seg, ifølge Store norske leksikon. Hos harlekinmarihønen tilsvarer det mellom 90 og 370 bladlus foran hvert hudskifte, ifølge NIBIOs plantevernleksikon.

Det er en effektiv løsning: naturlig populasjonskontroll uten sprøytekjemikalier. For en hageeier betyr det at du kan dyrke økologisk og likevel holde bladlusangrep i sjakk.

Tall og trender

Marihøner har en stor appetitt på bladlus, og tallene bak understreker hvorfor de regnes som effektive nyttedyr. Familien Coccinellidae omfatter over 6000 arter på verdensbasis, og i Norge er det registrert rundt 55 naturlige arter i tillegg til fire innførte, ifølge Store norske leksikon. En voksen harlekinmarihøne spiser opptil 65 bladlus per dag, og larven spiser mellom 90 og 370 bladlus foran hvert hudskifte, ifølge NIBIOs plantevernleksikon. For marihøner generelt oppgir NIBIO-forsker Nina Svae Johansen at én larve trenger 300–400 bladlus for å utvikle seg til voksen, og at et avlspar som produserer 200 larver kan spise minst 80 000 bladlus i løpet av en sommer, ifølge NIBIO.

Hvordan tiltrekke marihøner til hagen

Skal marihøner etablere seg i hagen, handler det om habitat og mat. Det finnes ingen norsk leverandør som lovlig selger marihøner for utsetting mot bladlus utendørs — det eneste marihøne-nyttedyret som er godkjent for salg i Norge, Cryptolaemus montrouzieri, brukes mot mellskjoldlus i veksthus, ikke mot bladlus i hagen, ifølge Mattilsynets register over godkjente nytteorganismer. Den anbefalte metoden er i stedet å samle marihøner som allerede finnes i nærmiljøet og sette dem på bladlusangrepne planter, ifølge insektforsker Nina Svae Johansen ved NIBIO. Et insekthotell kan også gi marihøner og andre nyttedyr et sted å overvintre, ifølge NIBIO.

Marihønen og klimaendringer

Et varmere klima ser ut til å gagne den fremmede harlekinmarihønen (Harmonia axyridis) mer enn de norske artene. Arten har status som «svært høy risiko» på Artsdatabankens fremmedartsliste 2023, og sprer seg mellom 160 og 499 meter i året, med et leveområde som ifølge vurderingen kan vokse fra rundt 800 til 2000 kvadratkilometer i løpet av 50 år. Et varmere klima gjør at spredningen går raskere enn den ellers ville gjort.

Harlekinmarihønen konkurrerer trolig med alle hjemmehørende marihønearter i Norge, ifølge samme vurdering. I Oslo, hvor arten har vært etablert siden 2008, ble det i en kartlegging av lindetrær i 2015 registrert 70 harlekinmarihøner mot bare to individer av stedegne arter — et tegn på hvor raskt den fremmede arten kan ta over et område.

Fra kjemisk til naturlig kontroll

Kjemisk sprøyting mot bladlus rammer ikke bare skadedyret selv — det dreper også nyttedyr som marihøner, gulløyelarver, blomsterfluelarver og snylteveps, som ellers bidrar til å holde bladlusbestanden nede, ifølge NIBIO. Marihøner er dermed ikke bare et alternativ til sprøytemidler, men en del av et større samspill av naturlige fiender som angriper bladlus.

For hageeiere som vil unngå kjemikalier, er marihøner en del av løsningen — sammen med å la insekthoteller og annet skjul stå gjennom vinteren, slik at nyttedyrene overlever til neste sesong, ifølge NIBIO.