Marihøner spiser hundrevis av bladlus og andre skadedyr. En praktisk guide til å tiltrekke, redde og bruke marihønene som naturlig pestisid i både små og store hager.

Innhold i artikkelen (7)
  1. Når små røde insekter blir dine hagegnaler
  2. Hvorfor marihøner er naturen sitt gullbillett for skadedyrbekjemping
  3. Slik tiltrekker du marihøner til hagen din
  4. Daglig pleie og sikkerhet
  5. Tall og trender
  6. Slik bruker du marihønene praktisk
  7. Ditt første steg mot et pesticid-fritt hageparadis

Når små røde insekter blir dine hagegnaler

Hvis du har en blomsterhage, vet du frustrasjonen. En fin dag er blommene fulle av grønne bladlus som sukker av plantenektaren. Enten bruker du giftige pestisider (som skader miljø og bier), eller du pløyer gjennom og fjerner bladlusene for hånd (som er tidstuslende). Men det finnes en tredje vei: marihøner.

Marihøner er små insekter med røde eller gule sekvenser med svarte prikker. For hagegårtneren er de helt opp til perfekt. En eneste marihøne spiser 50-60 bladlus per dag. Hvis du har en hage som er infisert med hundrevis av bladlus, kan en populasjon av marihøner løse problemet på noen få dager uten at du trenger å gjøre noe annet enn å observere.

I denne guiden lærer du hvordan du tiltrekker, pleier og bruker marihøner som en natural pestisidkraft i din egen hage.

Marihøne på en bladlus-infisert plante
Marihøne på en bladlus-infisert plante

Hvorfor marihøner er naturen sitt gullbillett for skadedyrbekjemping

Marihøner tilhører familien Coccinellidae, og de finnes på alle kontinenter bortsett fra Antarktis. I Norge finnes rundt 40 arter, hvorav mange guter for å spise bladlus, mellomlus og andre små skadedyr. Både de voksne marihønene og deres larver (som ser ut som små alligatorer) er blodig effektive rovinsekter.

Økologisk sett er marihøner perfekt for naturlig bekjemping fordi de er spesifikke. En marihøne spiser først og fremst bladlus og visse andre dårlige insekter. De spiser ikke biene dine, ikke sommerfuglene dine, og de skader ikke plantene dine. De er rent og enkelt: raptorer for de insektene du ikke ønsker har.

Fra et praktisk perspektiv handler det også om at marihøner er selvtilstrekkelig. Når du ett lokket marihøner til hagen din, blir de der så lenge det er mat. De reproduserer seg, og snart har du hele kolonier som patruljerer plantene dine daglig. Du trenger ikke gjøre noe. De gjør jobben for deg.

Annonse

Slik tiltrekker du marihøner til hagen din

Marihøner elsker mennesker ikke, men de elsker planter. De tiltrekkes av mennesker som har blomster og urter. Hvis du ønsker å tiltrekke marihøner naturlig, planter du ting som de både kan spise og gyte på. Dill, fennikel og fennikkel tiltrekker marihøner og mange andre nyttige insekter. Honningurtplanter som smygtebalsam og bergris tiltrekker dem også.

Hvis du ikke har tid til å plante, kan du kjøpe marihøner fra naturvernbutikker eller online leverandører. Disse små poppers kommer i små beholdere og kan slippes løs i hagen din. Ettervær at de tar over og etablerer populasjoner. (Å kjøpe marihøner er spesielt nyttig hvis du har en mindre hage eller en stor, akutt skadedyrinvasjon.)

Unngå pesticider fullstendig — selv «naturlige» pesticider kan skade marihøner. Unngå også for mye høsting av blomstre — marihøner trenger blomster som må stå en stund for å etablere seg.

Daglig pleie og sikkerhet

Når marihønene dine etablerer seg, trenger de ikke mye stell. De vil ha en vannskilde (noen små steiner i en skål med vann), og de vil foretrekke muligheten til å finne ly når det er svært kaldt eller het (et liten hornhule eller en busk vil gjøre). I Norge er det viktig å merke seg at marihøner delvis overvintering — de søker ly i menneskers hjem. Hvis du finner marihøner på dine vinduer om høsten, må du vektlegge å hjelpe dem ut eller la dem være der de er.

Noen mennesker bygger «marihøne-hoteller» — små trestrukturrer med hulrommetformet for å oppmuntre marihøner til å hvile og overvintre. Disse kan kjøpes eller bygges fra grunnen av. De bidrar til at marihøner overlever kulde-måneder og gjenoppstar på våren.

Hvis marihønepopulasjonen din blir for liten eller forsvinner, kan du kjøpe nye marihøner online eller fra lokale hageplanter. Det er helt normalt å trenge å «etterfylle» populasjonen hvert eller annethvert år hvis du bor på et sted med veldig hard vinter.

Annonse

Tall og trender

Interesse for biologisk skadedyrbekjemping og «hageinsekter» har økt dramatisk i de siste årene da mennesker søker alternativer til kjemiske pestisider. Marihøner er blant de mest populære «nytteinssektene» som folk kjøper eller tiltrekker.

Slik bruker du marihønene praktisk

Når marihønene dine er på plass og spiser aktivt, vil du merke det. Bladlus-populasjonene vil synke markant. Plantene dine vil bli grønnere og friskere. Du kan observere marihønene på jakt — de kravler gjennom blomsterknopper og blade og spiser skadedyrene som er der. Det er både fascinerende og givende å se dem på arbeid.

Hvis du kjøper marihøner online, slippes de ut i hagen på kvelden, når temperaturen er mest passelig. De vil søke mat og ly, og mange av dem vil bli i hagen din. Hvis du tiltrekker dem naturlig gjennom blomster, vil de gradvis etablere seg over hele sommeren.

En viktig ting å huske: naturlig skadedyrbekjemping er ikke øyeblikkelig. En sprøyt med pestisid knuser bladlusene omtrent øyeblikkelig. Marihøner tar noen få dager til en uke til å få kontroll. Men resultatet er en selv-bæring system som trenger minimal inngripen fra din side.

Ditt første steg mot et pesticid-fritt hageparadis

Hvis du har hatt nok av bladlus og andre hageplager, er marihøner en fantastisk løsning. Enten du velger å tiltrekke dem naturlig eller kjøpe dem, vil de transformere din hage til et sted der plantene dine kan vokse fritt fra skadedyr. Og du får bonus: marihøner er nydelige å se på, og de støtter også pollinerere og andre nyttige insekter i hagen din.

Start enkelt: planter noen blomster som marihøner liker, eller kjøp noen marihøner neste vår. Observer dem på arbeid. Og nyt det fruktbringende resultatet av biologisk skadedyrbekjemping. Det er en av de beste investeringene en hagemann kan gjøre.

Annonse

Kontakt & nettverk

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor insekter & småkrypverden. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →