Marihøner vs andre nyttedyr: guide til naturlig skadedyrkontroll

Hagens stille bloddyrjegere

Hagen din kan bli angrepet av bladlus og andre skadedyr. I stedet for kjemikalier kan du bruke nyttedyr som bekjemper skadedyrene naturlig. Ifølge Store norske leksikon er marihøner en velkjent familie av biller, og både larver og voksne er viktige rovinsekter som spiser bladlus.

Ifølge Lille norske leksikon finnes marihøner i hele Norge. Marihøner er ikke alene. Også gulløyer og rovmidder er nyttedyr som jakter på skadedyr. Denne guiden ser på hva som skiller disse organismene, og hvordan de kan brukes i hagen.

Marihønen: en viktig bloddyrjeger

Ifølge Store norske leksikon finnes det ca. 55 arter marihøner i Norge og mer enn 6000 på verdensbasis. Flere norske arter er utrydningstruet, mens den asiatiske harlekinmarihønen er en uønsket fremmed art. En av de vanligste artene er sjuprikket marihøne.

Ifølge Store norske leksikon legger hunnen gule egg i ansamlinger på blader, og de nyklekte larvene spiser gjerne hverandre som startnæring. Hver larve spiser flere hundre bladlus før den forpupper seg. Puppen er festet til vegetasjonen. De voksne lever også hovedsakelig av bladlus, med unntak. Ifølge Lille norske leksikon spiser noen arter også sopp, pollen, nektar og andre bløte småkryp som midd, larver og egg.

Hvordan marihøner jager sitt bytte

Ifølge Store norske leksikon finnes marihøner særlig i vegetasjon der det lever bladlus. Når de blir forstyrret, kan de presse ut en illeluktende, gul og bitter væske fra leddene i beina. De kan også trekke inn bein og antenner og spille død. Ifølge Lille norske leksikon kan de gå i dvale om vinteren, og noen ganger samler mange seg på samme sted for å overvintre.

Marihøner er dyktige flygere. Ifølge Store norske leksikon overvintrer de normalt som voksne på bakken blant vissen vegetasjon og i sprekker i trær, ofte i store kolonier. De er viktige rovinsekter i biologisk kontroll, og de legger egg i nærheten av byttet. En utbredt myte er at antall prikker tilsvarer alderen, men ifølge Store norske leksikon er dette ikke tilfelle. De fleste lever mindre enn ett år som voksne.

Konkurrenter: andre nyttedyr som jobber for deg

Marihøner er ikke alene om å bekjempe bladlus. Ifølge Store norske leksikon er gulløyne en familie i ordenen nettvinger, og det finnes 19 arter i Norge. Ifølge Store norske leksikon har den vanligste arten, Chrysoperla carnea, et vingespenn på 24–32 millimeter. Gulløyne lever dels som rovdyr, dels av plantesaft, og brukes enkelte steder til biologisk bekjempelse av bladlus. Ifølge Lille norske leksikon legger hunnen 100–200 egg på planter med mye bladlus, og larvene spiser bladlus og andre smådyr.

Ifølge Store norske leksikon er rovmidder små, nærmest mikroskopiske dyr med fire par lange ben. De lever på blader av planter, særlig løvtrær og busker, og overvintrer som voksne under løs bark og i barksprekker. De er vanlige i Sør-Norge og har stor betydning som nyttedyr i frukthager og på bærvekster, der de suger ut skadedyr som frukttremidd, bladmidder og gallmidder. I veksthus brukes de også mot midder på blant annet agurk og tomat, og de inngår i integrert bekjempelse.

Om appetitt og effektivitet

Appetitten varierer mellom nyttedyrene, og alle har ulike strategier for å bekjempe skadedyr. Marihøner er allsidige rovdyr som jakter på bladlus, mens gulløyelarver angriper bladlus med kraftige kjever, og rovmidder fanger byttet med spesielt utviklede munndeler.

Kostnader og innkjøp i norske hager

Å kjøpe nyttedyr til hagen er mulig gjennom spesialiserte leverandører. Ifølge Store norske leksikon må nytteinsekter til bruk i biologisk bekjempelse som ønskes innført til Norge, godkjennes av Mattilsynet. Både den agronomiske effektiviteten og artens økologi blir nøye evaluert for å unngå negative miljøkonsekvenser.

Biologisk bekjempelse kan redusere behovet for kjemiske plantevernmidler. Ifølge Store norske leksikon har integrert bekjempelse vært en viktig del av arbeidet med å redusere bruken av plantevernmidler i Norge. Mange veksthusprodusenter bruker i dag ikke kjemiske midler i det hele tatt, men baserer seg på nyttedyr og andre integrerte metoder.

Faglig oppfatning

Marihøner er viktige rovinsekter i biologisk bekjempelse, og ifølge Store norske leksikon har de vært brukt i biologisk kontroll i lang tid. De er et godt eksempel på at naturlige fiender kan bidra til å holde skadedyr nede.

Praktisk guide: sånn introduserer du marihøner

Når du mottar marihøner bør du være forsiktig. La dem akklimatisere seg i beholderen før du slipper dem ut. Plasser dem nær bladlusangrepene slik at de raskt finner mat. Det er lurt å slippe dem ut når det er kjølig, for eksempel om kvelden, slik at de ikke flyr bort umiddelbart.

Unngå å bruke plantevernmidler rett etter at du har satt ut marihøner, siden selv milde stoffer kan skade dem. Sørg for at det er tilstrekkelig med bladlus eller annet bytte i området, og at det finnes ly og vegetasjon der de kan slå seg ned. Med tålmodighet og riktige forhold vil marihønene etablere seg og begynne å legge egg.

Vanlige feil og misforståelser

En vanlig misforståelse er at marihøner skal utrydde bladlus over natten. Det tar tid før de får kontroll, så du bør ha tålmodighet. I ventetiden kan du fjerne de verste angrepene for hånd eller kutte bort hardt rammede skudd.

En annen myte er at marihøner bare spiser bladlus. Ifølge Store norske leksikon lever de voksne hovedsakelig av bladlus, men det finnes unntak. Ifølge Lille norske leksikon spiser noen arter også sopp, pollen, nektar og andre småkryp. Dessuten overvintrer marihøner normalt som voksne, ofte i store kolonier, så de som slippes ut sent på sesongen kan overvintre hvis forholdene ligger til rette for det.

Sesongvariasjon

Ifølge Store norske leksikon overvintrer marihøner normalt som voksne, og de er mest aktive i vegetasjonen når bladlus er tilgjengelige. Aktiviteten følger bladlusenes livssyklus og årstidene.

Når marihøner IKKE er løsningen

Marihøner er allsidige, men ikke egnet for alle situasjoner. Har du få potteplanter på en balkong, kan det være vanskelig å etablere en bestand fordi det er lite mat og lite ly. I slike tilfeller kan manuell fjerning eller andre tiltak være bedre.

Ved store angrep av andre skadedyr enn bladlus, for eksempel ulike typer midd, bør du vurdere andre nyttedyr eller metoder. Kombiner gjerne flere arter, som rovmidder mot midd og gulløyer mot bladlus, for å dekke ulike problemer i hagen.

Fra eksperten: tips for langsiktig suksess

Ifølge Store norske leksikon har FAO uttalt at integrert plantevern er en bærekraftig strategi som forbedrer økonomien. Ifølge Store norske leksikon kan klassisk biologisk bekjempelse gi svært høy nytteverdi; i et prosjekt i Afrika i 1980-årene var forholdet mellom nytteverdi og utgifter 149:1.

Beste praksis for maksimal effekt

Dersom du følger disse retningslinjene, maksimerer du sjansen for at marihønene dine gjør jobben og gir deg resultater:

• Introduser marihøner tidlig på sesongen, gjerne om våren, slik at de får maksimal tid til å etablere seg og legge egg før vinteren.
• Kombiner arter: bruk marihøner mot bladlus, gulløyer som også jakter på bladlus, og rovmidder mot midd. Flere arter gir bedre dekning.
• Unngå sprøyting etter introduksjon. Selv milde midler kan skade nyttedyrene de første dagene.
• Sørg for ly og variert vegetasjon. Marihøner trenger beskyttelse og steder å overvintre, for eksempel blant vissen vegetasjon og i barksprekker.
• La noen områder stå urørt gjennom vinteren, siden overvintrende voksne marihøner trenger beskyttelse.
• Sjekk plantene dine regelmessig for å oppdage skadegjørere tidlig. God observasjon er en del av integrert plantevern.
• Gjenta innkjøp årlig hvis du vil være sikker på å ha nok nyttedyr, siden bestanden varierer med tilgang på mat.

Neste steg: kom i gang i dag

Start med å finne ut hvilket skadedyr du har. Bladlus er en vanlig plage, og ifølge Store norske leksikon finnes det 313 arter i Norge. Se etter tegn som angrepne blader, klebrig honningdugg eller store grupper av små insekter på plantene.

Velg nyttedyr ut fra problemet. Marihøner er et godt valg mot bladlus, mens rovmidder passer bedre mot midd. Husk at nytteinsekter som skal innføres til Norge, må godkjennes av Mattilsynet. Unngå kjemiske sprøytemidler i perioden etter utslipp, og følg med på plantene dine. Med systematisk innsats kan du redusere skadedyrene uten gift.