Marihøner: Alt du må vite om hagens nyttedyr

Hagens hemmelighet finnes allerede i naturen

Marihøner er en velkjent familie av biller som finnes i hele Norge, ifølge Lille norske leksikon. De er viktige rovinsekter som lever av bladlus og andre små plantesugere, og mange arter er lette å kjenne igjen på den runde kroppen og de korte følehornene, ifølge Store norske leksikon.

For den som vil ha hjelp i hagen, er det godt nytt at marihønene allerede finnes i naturen. Både larver og voksne er aktive jegere, og hunnen legger egg i nærheten av bladlus slik at avkommet har tilgang på mat fra starten, ifølge Store norske leksikon. I denne guiden får du vite mer om hvordan disse små billene lever, hvilke arter som finnes i Norge, og hvordan du kan legge til rette for dem i din egen hage.

Hva er marihøner egentlig?

Marihøner tilhører familien Coccinellidae og er en familie innen ordenen biller, ifølge Wikipedia. De er små til middelsstore, bredt ovale og høyt hvelvede biller med påfallende korte antenner, ifølge Wikipedia. Størrelsen i Norge er mellom 1 og 9 millimeter, ifølge Store norske leksikon.

Mange arter har fargesterke mønstre i rødt eller gult med svart på brystskjoldet og dekkvingene, men utseendet kan variere mye innen én og samme art, ifølge Store norske leksikon. Følehornene er korte og svakt kølleformede, og beina er korte og kraftige. Larvene er avlange, avflatet, ofte grå med flekker i rødt og hvitt, og har tydelige bein, ifølge Store norske leksikon.

Både larver og voksne er rovdyr som fortærer bladlus, skjoldlus og andre plantesugere, ifølge Wikipedia. Når marihøner blir forstyrret, kan de skille ut en illeluktende, gul væske fra leddene i beina, eller trekke inn bein og antenner og spille død, ifølge Store norske leksikon. I folkekulturen knyttes de ofte til jomfru Maria, og det heter seg at de bringer lykke, ifølge Store norske leksikon.

Vanlige arter i Norge

I Norge finnes det cirka 55 arter marihøner, ifølge Store norske leksikon. Blant de mest kjente er toprikket marihøne, femprikket marihøne, sjuprikket marihøne, fjortenprikket marihøne og tjuefireprikket marihøne, ifølge Store norske leksikon. Sjuprikket marihøne er en av de vanligste artene i landet, mens fjortenprikket marihøne er svært vanlig i hele Norge, spesielt på løvtrær og i blomster helt i starten på sommeren, ifølge Lille norske leksikon.

De fleste av de norske artene er rovdyr, men det finnes unntak. Noen få lever av plantekost eller sopp, ifølge Wikipedia. Flere av de norske artene er utrydningstruet, ifølge Store norske leksikon.

Harlekinmarihøne er en uønsket fremmed art som har etablert seg i Norge, ifølge Store norske leksikon. Den er opprinnelig fra Asia og ble innført for å bekjempe bladlus og andre skadedyr, ifølge Lille norske leksikon. Nå sprer den seg raskt, og det er bekymring for at den kan fortrenge innfødte arter og spise andre marihønelarver, ifølge Lille norske leksikon og Wikipedia.

Hva er på menyen til en marihøne?

Marihøner er rovdyr som hovedsakelig lever av bladlus, ifølge Store norske leksikon. Hunnen legger gule egg i ansamlinger på blader, gjerne i nærheten av store grupper med bladlus, ifølge Store norske leksikon. Når eggene klekkes, spiser de nyklekte larvene gjerne hverandre som startnæring, før de går over til bladlus, ifølge Store norske leksikon. Hver larve spiser flere hundre bladlus før den forpupper seg, ifølge Store norske leksikon.

Voksne marihøner lever også hovedsakelig av bladlus, men noen arter spiser i tillegg sopp eller andre bløte småkryp som midd, larver og egg, ifølge Lille norske leksikon. Voksne kan også spise pollen og nektar, og de pollinerer blomstene de besøker, ifølge Lille norske leksikon. Harlekinmarihøna regnes nå som et skadedyr selv, blant annet fordi den spiser egg og larver av andre insekter, også andre marihøner, ifølge Lille norske leksikon.

Bladlus utskiller honningdugg, og det er vanlig å se maur passe på store grupper av bladlus, ifølge Lille norske leksikon. Maurene liker den søte honningduggen og beskytter bladlusene mot rovinsekter som larver av marihøner, ifølge Lille norske leksikon. For hageeiere betyr dette at en sunn bestand av bladlus tiltrekker marihøner, men at maur kan gjøre det vanskeligere for dem å beite. Å begrense maurenes tilgang til bladlus kan derfor hjelpe marihønene.

Hvordan lokker du marihøner til hagen?

Marihøner finnes særlig i vegetasjon der det lever bladlus, ifølge Store norske leksikon. Det første steget for å få dem til hagen er derfor å sørge for at det finnes planter som huser bladlus, eller å la eksisterende bladlus være i fred i en periode. Bladlus er viktig mat for marihøner, ifølge Lille norske leksikon.

Unngå sprøyting med insektsmidler. Midlene dreper ikke bare bladlusene, men også marihønene og andre nyttige insekter. Hvis hagen er helt fri for småkryp, finnes det heller ikke mat til rovinsektene. La derfor noen områder stå litt uordnet, med variert vegetasjon som gir både mat og skjul.

Marihøner blir i et område hvis det er nok byttedyr, men forlater det hvis det blir for trangt, ifølge Wikipedia. De ser også ut til å trekkes til gjenkjennelige landemerker, ifølge Wikipedia. En variert hage med ulike typer vegetasjon gjør det lettere for dem å finne fram og etablere seg.

Marihøner trenger også steder å overvintre. De kan gå i dvale om vinteren, og noen ganger samler mange seg på samme sted for å overvintre, ifølge Lille norske leksikon. Gammel stående vegetasjon, bark, stein og annet naturlig materiale gir ly og beskyttelse. Hvis alt ryddes bort om høsten, mister insektene viktige overvintringsplasser.

Tall og fakta om marihøner

Marihøner måler 1–9 millimeter og finnes over hele landet, ifølge Store norske leksikon og Lille norske leksikon. I Norge finnes det cirka 55 arter, mens det på verdensbasis finnes mer enn 6000 arter, ifølge Store norske leksikon. De fleste lever mindre enn ett år som voksne, ifølge Lille norske leksikon.

Marihøner og planter

Marihøner holder til i vegetasjon der det lever bladlus, ifølge Store norske leksikon. For å tiltrekke dem er det derfor viktig å ha en variert hage med planter som både huser bladlus og gir nektar til de voksne billene. Voksne marihøner spiser pollen og nektar, og pollinerer blomstene de besøker, ifølge Lille norske leksikon.

En blomsterrisk hage med ulike arter som blomstrer til ulike tider, gir mat til både bladlus og marihøner gjennom hele sesongen. La gjerne noen hjørner stå litt vilt, med urter og blomster som får vokse i fred. Det gir skjul og leveområder for mange småkryp.

Sjuprikket marihøne er ofte å finne på planten fuglevikke sammen med bladlus, ifølge Lille norske leksikon. Det viser at marihønene følger maten, uavhengig av hvilke planter det dreier seg om. Prioriter derfor å ha mange ulike planter framfor å satse på enkeltarter.

Marihøner i praksis

Marihøner er nyttige dyr som er benyttet til biologisk kontroll av skadedyr på planter, ifølge Wikipedia. Både larver og voksne fortærer bladlus, skjoldlus og andre plantesugere. I Norge har den asiatiske harlekinmarihønen etablert seg etter at den ble innført til bekjempelse av skadedyr, ifølge Store norske leksikon. Det er bekymring for at denne fremmede arten kan fortrenge innfødte arter, ifølge Wikipedia.

Hvor i hagen finner du dem?

Bladlus sitter ofte i store grupper på stengelen i nærheten av knopper og på undersiden av blader, ifølge Lille norske leksikon. Der finner du ofte også marihønene, enten som egg, larver eller voksne biller.

Fjortenprikket marihøne er svært vanlig i hele Norge, spesielt på løvtrær og i blomster helt i starten på sommeren, ifølge Lille norske leksikon. Hvis du vil se marihøner, er det lurt å undersøke bladene på disse stedene tidlig på sommeren. Se etter de karakteristiske larvene, som ofte er grå med flekker i rødt og hvitt, ifølge Store norske leksikon.

For å hjelpe marihønene videre, kan du plante eller bevare vegetasjon nær de områdene som har størst problemer med bladlus. På den måten slipper insektene å fly langt for å finne mat, og de etablerer seg lettere i nærheten.

Din sjekkliste før du begynner

Før du legger til rette for marihøner i hagen, er det lurt å gå gjennom denne listen:

• Sørg for at det finnes bladlus eller annet småkryp som marihøner kan spise.
• Unngå sprøyting med insektsmidler som dreper både skadedyr og rovinsekter.
• La noen områder stå uordnet med gammel vegetasjon, bark eller stein som gir ly og overvintringsplass.
• Ha varierte planter som blomstrer til ulike tider, slik at voksne marihøner kan finne pollen og nektar.
• Sjekk undersiden av blader og stengler nær knopper for å se om det allerede finnes marihøner eller egg.
• Vær tålmodig — det kan ta tid før populasjonen etablerer seg.

Å tiltrekke eller innføre marihøner

Den sikreste måten å få marihøner i hagen på, er å legge til rette for dem naturlig. De finnes allerede i hele Norge, ifølge Lille norske leksikon, og søker seg til områder med mat og gode leveforhold. Ved å unngå sprøyting, ha variert vegetasjon og la gammel stående vegetasjon bli liggende, tiltrekker du de artene som naturlig hører hjemme i området.

Noen arter, som harlekinmarihønen, har blitt innført til Europa og Amerika for biologisk bekjemping av skadedyr, ifølge Wikipedia. I Norge har den etablert seg i vill tilstand, ifølge Store norske leksikon. Selv om innføring kan gi raskere resultater, kan fremmede arter skape ubalanse og true innfødte arter. Det er derfor lurt å satse på lokale arter ved å forbedre forholdene i hagen framfor å kjøpe eller innføre nye.

Hvis du likevel vurderer å kjøpe marihøner, bør du være klar over at de bare blir værende hvis det er nok mat og gode overvintringsmuligheter. Uten dette forsvinner de raskt, uavhengig av om de er kjøpt eller ville.

Vanlige feil som gardener gjør

Den største feilen er å sprøyte bladlusene med kjemiske midler. Da fjernes matgrunnlaget til marihønene, og midlene kan også drepe rovinsektene direkte. Hvis du tåler en viss mengde bladlus, bygger du opp en bestand av naturlige fiender.

En annen feil er å rydde hagen for grundig om høsten. Marihøner trenger steder å overvintre, og de søker seg til gammel vegetasjon, bark eller stein, ifølge Lille norske leksikon. Hvis alt fjernes, mister de beskyttelsen de trenger for å overleve vinteren.

Mange tror at antall prikker på skallet viser hvor gammel marihønen er, men dette er en myte, ifølge Store norske leksikon. Forskjellige arter har ulikt antall prikker, og de fleste lever mindre enn ett år som voksne, ifølge Lille norske leksikon.

Det er også feil å tro at marihøner ikke tåler kulde. De fleste arter overvintrer, og mange samler seg på samme sted for å gå i dvale, ifølge Lille norske leksikon. En siste misforståelse er at alle marihøner er røde med sorte prikker. Fargene og mønstrene varierer sterkt, og noen arter har lyse prikker på mørk bakgrunn, ifølge Wikipedia.

Mer om marihøners liv

Marihøner er små biller som måler 1–9 millimeter, ifølge Store norske leksikon. De finnes i hele Norge, og de fleste lever mindre enn ett år som voksne, ifølge Lille norske leksikon. Larvene er aktive rovdyr som spiser flere hundre bladlus før de forpupper seg, ifølge Store norske leksikon. Voksne marihøner flyr om dagen og kan migrere over lange avstander til områder med mer mat, ifølge Wikipedia.

Myter om marihøner

En utbredt myte er at antall prikker på dekkvingene forteller alderen, ifølge Store norske leksikon. I virkeligheten viser prikkene hvilken art det er, og de fleste marihøner lever mindre enn ett år som voksne, ifølge Lille norske leksikon. En annen myte er at alle marihøner er røde med sorte prikker, men fargene og mønstrene varierer sterkt, ifølge Store norske leksikon.

Neste steg — sånn starter du

Start med å undersøke hagen for bladlus. Der det er bladlus, finnes det ofte også marihøner, ifølge Store norske leksikon. Se etter egg og larver på undersiden av blader og på stengler nær knopper, ifølge Lille norske leksikon.

Unngå sprøyting med insektsmidler i områder der du vil ha marihøner. Midlene dreper både skadedyrene og de nyttige rovinsektene. Hvis du lar bladlusene være i fred en periode, legger hunnmarihønene egg i nærheten, ifølge Store norske leksikon.

Sørg for variert vegetasjon og la gammel stående vegetasjon bli stående over vinteren. Det gir både mat i form av pollen og nektar, og skjul for overvintring, ifølge Lille norske leksikon.

Vær tålmodig. Marihøner kommer ikke nødvendigvis over natten, men hvis hagen tilbyr mat og beskyttelse, vil de ofte etablere seg over tid. Når de først har funnet et godt sted, blir de gjerne værende og legger egg som gir nye generasjoner.