Marihøner: Alt du må vite om hagens beste nyttedyr

Hagens beste geheim er allerede i naturen rundt deg

Bladlus har invadert rosenbedet ditt igjen i år, og du er lei av å sprøyte gjentatte ganger med kjemiske giftstoffer som du ikke helt stoler på. Venner og hageeksperter sier at du skal få deg marihøner, og at det løser alt. Men hvor starter du? Hva spiser de egentlig, og kommer de virkelig til hagen din bare fordi du ønsker det? Det finnes så mye myter og feilaktig informasjon omkring disse små røde billene at mange gir opp før de begynner. Sanningen er heldigvis enklere og mer logisk enn det høres ut til.

Marihøner er helt ordinære, små rovdyr som finnes allerede i naturen rundt deg. I denne artikkelen får du svar på spørsmålene du kanskje ikke visste du hadde: hvilke arter som trives best i Norge, hvordan du lokker dem til hagen din uten å kjøpe dyrt, hva de egentlig spiser, og hvilke planter som gjør dem glade. Du lærer også hvilke kjemikalier du absolutt må unngå, hvordan du skiller hunnene fra hannene, og hva som skjer i deres livssyklus fra egg til død. Når du er ferdig med denne guiden, vet du nøyaktig hva du skal gjøre for å få gratis, naturlig og effektiv skadelyskontroll.

Hva er marihøner egentlig?

Marihøner tilhører familien Coccinellidae, og det finnes over fem tusen arter verden over. I Norge har vi syv vanlige arter som alle lever av småkryp som skader plantene dine. Den mest kjente er den røde marihønen med syv sorte prikker, som kalles Syvprikket marihøne på vitenskapelig norsk. Alle artene er rovdyr både som larver og som fullvoksne biller, og de lever av bladlus, spinnmider, knottfly og andre små insekter som ødelegger blomstene og grønnsakene dine. En eneste marihøne kan spise førti til seksti bladlus på en dag, helt gratis og uten dødelig kjemisk gift i området. Det er helt enkelt biologisk krigsføring på insektnivå, og det har fungert perfekt i tusen år.

Marihønene du ser i hagen din er ikke tilfeldige besøkende eller fugler som holder til hvor som helst. Både hannene og hunnene er døgnet rundt aktive jegere som søker systematisk og effektivt etter mat på bladene på plantene dine. Når en hunn finner en koloni med hundrevis av bladlus, vet hun instinktivt at dette er et ideelt sted å legge eggene sine for at larvene skal ha tak i maten sin. Larvene som klekkes fra disse eggene, er enda mer aggressive og sultne rovdyr enn de fullvoksne billene. En larve til en marihøne kan spise dobbelt så mange bladlus som en voksn marihøne, fordi den må vokse raskt og bygge kroppsmasse og muskler for senere liv. Det er på en måte som om du ansatte en ekstra arbeidstaker som er raskere enn du selv og ikke forventer lønn.

Den største feilen som gardener gjør, er å bruke insektsgift som dreper både skadedyrene og marihønene samtidig. Da saboterer du deg selv fullstendig og ødelegger hele systemet du forsøker å bygge opp over tid. Marihøner er også ikke kresne når det gjelder mat — de vil spise det meste av småkryp som finnes i hagen din. Det betyr at selv om du ikke har bladlus akkurat idag, kan marihønen overleve på andre kilder til småkryp som spinnmider eller knottfly. Det gjør dem perfekte for langsiktig naturlig skadelyskontroll, fordi de blir værende selv når et bestemt insekt ikke er på sitt høyeste for sesongen.

De syv artene som bor i Norge

Norge har syv vanlige arter av marihøner, og det er nyttig å kjenne til dem fordi de oppfører seg litt ulikt og foretrekker litt ulike miljøer og klimatyper. Den røde marihønen med syv sorte prikker er helt sikkert arten du tenker på når du hører ordet marihøne nevnt i sosiale situasjoner. Den heter Syvprikket marihøne på vitenskapelig norsk og er veldig vanlig fra mai til september i de fleste norske hager. Den er robustere enn mange gardenere tror og tåler både sterk kuling og litt høyere temperatursvingninger enn du kanskje forventer. To-prikket marihøne er gul eller orange med to sorte prikker, og den er gjerne større og kraftigere enn sin røde fetter. Disse to artene gjør omtrent åtti prosent av det effektive arbeidet når det gjelder biologisk skadelyskontroll i norske hager og blomsterbed.

De andre fem artene er betydelig mindre vanlige, og mange norske gardenere vet ikke at de finnes helt i sin nærmeste omkrets. Den gullspottet marihøne er temmelig liten og svart med små gule flekker som et mønster. Stettegul marihøne har lange, stilte bein og et mer avlangt legeme enn sine nærmeste slektninger, og den liker kalde og våte steder. Asiatisk marihøne er en invasiv art som har spredt seg fra sitt opprinnelsessted Asia og er nå ganske vanlig i Europa og Norge. Den er betydelig større enn de europeiske artene og spiser enormt mye mat, som betyr at den er fantastisk for skadelyskontroll, men noen naturvernere frykter at den konkurrerer for aggressivt med de norske opprinnelige artene. De andre to artene er så sjeldne at få gardenere vil møte dem i praksis, selv om de er interessante fra et naturhistorisk perspektiv og forskning.

Hva er på menyen til en marihøne?

Marihøner er ikke veldig kresne når det gjelder hvilken type småkryp de spiser, så lenge det er små nok til at de kan få det i kjeften sin og beite det ned. Bladlus er absolutt toppfavoritten deres, og det er fordi bladlus er lett tilgjengelig og næringsterikt og finnes i enorme mengder på plantene. En hunn marihøne kan legge hundrevis eller tusenvis av egg i løpet av en sommer, og hun velger bevisst steder som har rikelig og bra tilgang på bladlus, fordi det betyr at larvene hennes skal få den beste starten på livet. Spinnmider er nummer to på menyen hennes, og marihøner er kjent for å være spinnmidenes største naturlige fiender i både innenlandske og ville hager. Knottfly, mellomlus, skjoldlus og andre små insekter blir også spist med glede, men gjerne etter bladlus og spinnmider når de har valg.

Noen ganger bruker biologer tallet førti til seksti bladlus per dag for å beskrive hvor mye en voksn marihøne kan og orker spise. Det tallet er faktisk korrekt basert på feltobservasjoner, men det er ingen hårdt fastsatt garanti som alltid gjelder. Hvor mye marihønen spiser avhenger av flere faktorer samtidig: alderen hennes, hvor sulten hun er, hvor mange dager hun forventer å leve framover, og hvor lett det er å finne mat i området. En ung larve som nettopp er klekket kan spise mer enn dobbelt så mye som en fullt utvokst marihøne, fordi den har høyere energibehov relativt til kroppsstørrelsen sin. Hvis det er overflødig mat rundt omkring, spiser marihønen mindre enn hun kunne gjort. Hvis det er knapphet og mangel, kan den også bli relativt stillestående og vente på bedre tider.

En vanlig feil som mange hobbygardenere gjør, er å tro at marihøner bare og utelukkende spiser insekter og småkryp. De spiser også pollen og honning når det passer seg og når de trenger energi for å flyve. Noen arter drikker også saft fra frukt som ligger på bakken eller som er knust på bakken. Det betyr at selv om du ikke har nok bladlus til å mate en stor og freidig marihøne-populasjon det året, kan populasjonen faktisk overleve på helt alternativ mat mens de venter på at bladlus skal komme tilbake når været blir bedre. Det gjør marihøner til perfekte permanente innbyggere i hagen din, ikke bare sesongbetingede og midlertidige hjelpefolk. Du kan også tilby honning blandet med litt vann i små fat hvis du ønsker å oppfordre dem til å bli værende og ikke migrere bort.

Hvordan lokker du marihøner til hagen?

Det finnes ingen hemmelig trick eller magisk formel for å lokke marihøner til hagen din — det er faktisk ganske enkelt hvis du forstår hva de trenger for å trives og bli værende. For det første må det finnes mat tilgjengelig, og det betyr enten bladlus eller annen småkrypoppsamling som insekter. Hvis du ikke har noe småkryp eller insekter i hagen, har du heller ingen grunn til å forvente at marihøner skal komme besøkende. Men de fleste normale hager har noe småkryp, og du trenger bare noen få hundre bladlus før marihønene naturlig søker seg til der. For det andre må det finnes blomster eller annen vegetasjon som marihønene kan leve av når bladlusene midlertidig er borte. Ikke alle blomster er like gode for dem, men mange arter er — og vi skal snakke om akkurat det om litt.

Det tredje som marihøner absolutt trenger er fukt og tilgang til drikking, og det er ikke bare fra vannet du gir plantene dine under dagens blomstring. De liker å ha små dammer eller fuktige steder der de kan drikke uten at de drukner eller blir stående fast. En flat tallerken med småstein og litt vann er nok til å redde livet på mange individer. Blomsterem eller fuktig mose på bakken er også veldig bra og naturlig. Det fjerde som marihøner trenger er ly og tilhold, og det betyr at de skal ha steder å gjemme seg når været blir dårlig eller når rovdyr som fugler er i området. Gamle blomsterstokker som du lar stå over vinteren, snø som du ikke feier bort aggressivt, steinansamlinger og barkflis gir perfekt ly og beskyttelse. Hvis hagen din er for ryddig og ordnet, kommer marihønene aldri til å settles der over lang tid.

Det siste som marihøner krever for å trives er et område uten insektsgift og dødelig kjemikalier. Hvis du bruker noe som helst slags kjemikalier på plantene dine, dreper du både skadedyrene marihønene skal spise og marihønene selv på samme tid. Du behøver ikke å gi opp alt sprøyting for alltid og fremtiden, men hvis du bruker gift, vent minst tre uker før du forventer at marihøner skal komme tilbake. Planlegg også strategisk hvor du skal sprøyte: hvis du kan sprøyte bare på en liten del av hagen og la resten vokse i fred og vila, får marihønene et trygt sted å gjemme seg og bygge populasjon. Dette kalles ofte sone-sprøyting, og det er et praktisk kompromiss mellom perfekt ryddighet og perfekt naturlig kontroll.

Tallene som viser hvor effektive marihøner er

Marihøner er arbeidshester i hagen din, og tallene fra fagforsking viser hvor effektivt de egentlig er. Her er det viktigste du trenger å vite:

Plantene som marihøner elsker mest

Marihøner er ikke veldig kresne når det gjelder hvilke planter de besøker aktivt, men de foretrekker sterkt dufter og blomster som er relativt lette å navigere på som mindre insekter. Blomster som krystalltistel eller Eryngium er fenomenalt for dem — de har små, dunkle blomster som er fulle av små insekter og pollen som marihønene elsker og søker opp systematisk. Marihønene bruker også krystallstistelene som ideell leveringsplass for eggene sine, fordi områdets rike blomsterkvalitet betyr at det er en perfekt plass for larvene til å overleve og gjøre sitt beste. Fennikel og anisplante er to andre stjerneplanter som marihønene liker enormt og kommer tilbake til stadig. Begge er robuste urter som tilbyr både pollen, honning-lik nektar og liten småkryp til de sultne insektene. Hvis du planter disse tre artene spredt strategisk rundt i hagen din, har du allerede gjort det meste av arbeidet som trengs.

Andre planter som fungerer veldig bra og som marihøner liker å besøke er lupin, blåtistel, stor nattlys og løvetann som mange ikke respekterer. Ja, løvetann! Mange nordmenn prøver hardnakket å drepe løvetannene i hagen sin med kjemikalier, men faktisk er løvetann en av de absolut beste plantene for pollinatorer og andre nyttige insekter, inkludert marihøner som søker og spiser her. Hvis du lar noen få løvetannene stå og vokse naturlig, vil du se at de besøkes konstant av alle mulige småkryp og marihøner. Blomster som blomsterløk, kornblomst og sommersilke er også glimrende valg for deg som ønsker variasjon. Det viktigste praktiske poeng er å ha blomster som blomstrer på litt ulike tider gjennom sesongen, slik at det alltid er noe åpent og tilgjengelig fra juni til september for insektene.

Et veldig smart trick som erfarne gardenere bruker, er å la en eller to hjørner av hagen din bli «vill» eller «half-wild» uten for mye inngripen. Gi disse områdene mindre oppmerksomhet og tilsyn, og la planter selv så seg der naturlig fra året før. Tørre urter som til og med blomstrer og blomstrer ned til august og september blir værende år etter år og tiltrekker alle mulige småkryp og insekter. Du sparer også arbeid og tid, fordi du ikke trenger å plante og stelle så mange blomster bevisst — de kommer av seg selv og etablerer seg. Kombinert med de blomstene du faktisk gir oppmerksomhet og stell, skaper dette en blanding og variasjon som gjør at marihøner aldri blir helt uten mat eller blomster å besøke. De vil også finne mindre, mer uvanlige blomster som mennesker ikke planter intensjonalt, men som vokser naturlig i hjørnene og som insekter liker veldig godt.

Hva sier eksperter om marihøner i praksis?

Eksperter som jobber daglig med biologisk skadelyskontroll og hagearbeid er enige om én ting: marihøner er verdens beste værktøy hvis du gir dem betingelsene de trenger.

Når og hvor skal du plassere blomstene?

Hvis du planter blomstene dine bevisst for at marihønene skal komme besøkende, må du tenke strategisk og gjennomtenkt om hvor de skal stå i hagen. Det beste stedet er nær eller blant plantene som lider av bladlus eller andre småkryp som plager deg. Hvis rosenbedet ditt er hovedproblemet og det som plager deg mest, planter du blomstene som marihøner elsker omkring eller direkte blant rosene dine. Det gjør det lett og naturlig for marihønene å finne både mat og blomster på samme område og samme område. Du kan også plante dem i en liten, avgrenset avdeling av hagen som er nær hvor du bruker mest tid og hvor du gjerne er, slik at du ser marihønene daglig og kan glede deg over resultatene som oppnås. Noen erfarne gardener liker å plante en «insekt-grense» eller «insekt-bed» som går hele veien rundt hagen, som en buffersone rundt resten.

Når det gjelder tidspunkt og sesong, bør du starte planteringen din på våren så snart det blir varmt nok til å grave og arbeid i jorden. For marihøner som kommer til hagen på sommeren, trenger blomstene å være etablert og skal blomstrer allerede i juni eller juli for å være nyttige. Hvis du planter blomstene i juni eller juli, er det kanskje for sent for årets marihøner og resultat, men du vil ha blomster til neste år som er bedre etablert. Noen erfarne gardener starter allerede i april eller mai med kaldkasser eller innendørs såing av frø, slik at blomstene kan plantes ut i mai eller juni når det er trygt. Perennene du planter iår vil også komme sterkere og større neste år, og det betyr at du får adskillig bedre blomstring og resultat. Så det lønner seg virkelig å planere framover.

En praktisk strategi som funker godt, er å plante blomstene i små klumper eller «øyer» spredt rundt i hagen, heller enn i en lang sammenhengende rad langs en kant. Marihønene finner det lettere å navigere og finne blomstene, og det ser også bedre estetisk ut for øynene dine. Hvis du ikke har mye plass å arbeide med, kan du til og med plante blomstene i potter og setter dem rundt omkring der du trenger dem. Noen blomster som er gode for marihøner, som høye fennikel og anisplante, blir nokså høye og må kanskje stilles hvor de ikke helt tar over hele hagen din visuelt. En høy fennikelbusk skygger for det som er bak, så tenk nøye på høyden når du planerer blomster-plasseringen. Små planter som løvetann og kornblomst kan plantes på mindre plasser, og når de vokser og etablerer seg, blir de større helt naturlig over tid.

Din sjekkliste før du begynner

Før du begynner å plante for marihøner, sjekk at du har alt du trenger. Her er en sjekkliste som sikrer at du ikke glemmer det viktigste:

• Blomster eller frø: Velg minst tre arter som marihøner liker, som krystalltistel, fennikel eller lupin, og sørg for at de får et varmt sted å vokse og blomstrer.
• Fuktkilde: En flat tallerken med småstein og vann, eller et fuktig område med mose og blomsterjord som insekter kan drikke fra.
• Ly-områder: Gamle blomsterstokker, bark-flis eller steinansamlinger der insekter kan gjemme seg fra vær og rovdyr fritt.
• Sprøyteplanen: Bestem deg for at du ikke bruker insektsgift i blomster-områdene dine, eller at du venter minst tre til fire uker etter sprøyting før marihøner kommer.
• Tålmodighet: Marihøner kommer ikke over natt eller dagen etter — gi det fire til åtte uker før du forventer å se resultater og unngår frustrasjon.
• Observasjonsplan: Planlegg hvor du skal stå eller sitte for å iaktta marihønene når de kommer — det er faktisk halvparten av gleden og fornøyelsen!

Kjøpe eller lokke — hva er best for deg?

Du har to hovedvalg og strategier: du kan kjøpe marihøner og settte dem direkte i hagen din, eller du kan lokke dem til å komme på egen hånd naturlig. Kjøp av marihøner er en akselerert versjon av hele prosessen som gir raskere resultater. Du bestiller larver fra en biologisk forhandler på nettet, mottar dem i posten, og setter dem direkte i bedet ditt blant blomstene og plantene. Larver og pupper kommer som regel i små bokser eller på små kartlapper, og det er enkelt og ufarlig å håndtere dem uten spesialkunnskap. En bokse med hundre larver koster omtrent hundre femti til fire hundre kroner, avhengig av hvilken forhandler du bruker og hvor sent på sesongen du kjøper dem. Hvis du kjøper i juni eller juli når været er varmt, blir det dyrere fordi alle allerede vet at de trenger insekter.

Fordelen med å kjøpe marihøner er at du vet helt sikkert at du har marihøner, og at du ikke trenger å vente i uker på at de skal finne seg til din hage naturlig. Ulempen er at kjøpte marihøner kanskje ikke er perfekt tilpasset lokalt klima og værbetingelser, og at det ikke er garantert at de blir værende hvis blomstene dine ikke tilbyr nok mat på lang sikt. Noen ganger dør eller forsvinner de kjøpte marihønene etter noen uker, og da har du brukt penger for ingenting og må kjøpe på nytt. Det er også diskutabelt om det er etisk forsvarlig å kjøpe marihøner i store mengder når du kanskje kunne fått dem gratis ved å lokke dem naturlig til hagen. Lokking er betydelig langsommere, men det er helt gratis og marihønene som kommer naturlig, er allerede tilpasset lokalklima og nærmiljø.

Den beste strategien for de fleste nordmenn er ofte å kombinere begge metoder sammen. Lokk blomstene dine som beskrevet i detalj, og gi det fire til åtte uker for at naturlig tilstrømning skal skje. Hvis ingenting eller lite skjer, kjøper du marihøner som en «startpopulasjon» eller jumpstart. Når blomstene og miljøet er etablert, kommer flere marihøner naturlig uten at du trenger å kjøpe mer år etter år. Dette kalles noen ganger «jump-start»-metoden, og det er svært praktisk hvis du er utålmodig eller litt dårlig til å vente. Hvis du har god tålmodighet, kan du lykkes fullt og helt med bare naturlig lokking. Men hvis du vil ha resultater denne sommeren og ikke neste år, er kjøp av marihøner en rimelig og fornuftig investering som ofte betaler seg raskt.

Vanlige feil som gardener gjør

Den største feilen folk gjør, er å bruke insektsgift og deretter forvente at marihøner skal komme til hagen sin. Insektsgift dreper både bladlusene og marihønene samtidig, og det ødelegger hele systemet du forsøker å bygge opp med tålmodighet. Hvis du absolutt må sprøyte noe, vær konsekvent: sprøyt en del av hagen, og la resten være fri for gift og kjemikalier. En annen veldig vanlig feil er å plante blomstene for sent, slik at de ikke blomstrer før sommeren er over og det blir kaldere. Marihøner søker aktivt etter pollen og nektar i juli og august når blomsterkvaliteten begynner å bli mindre og tørrere. Hvis dine blomster ikke blomstrer før oktober kommer, er det for sent for denne sesongen. Planlegg blomstringen din slik at det alltid er noe åpent fra juni til september, helst gjennom hele perioden.

En tredje vanlig feil er å tro at marihøner skal løse alle dine problemer som ved tryllekunst. De er veldig gode til å kontrollere småkryp over tid, men de er ikke magikk eller mirakler. Hvis du har et massivt angrep av bladlus før du har hatt tid til å etablere en ordentlig marihøne-populasjon, vil marihønene ikke klare å holde tritt med skaden. Planlegg strategisk året før: planter blomstene i år for marihøner og resultat neste år. En fjerde misforståelse som er vanlig er at det finnes en eneste «beste» eller «perfekt» art av marihøne som er bedre enn alle. Det finnes syv vanlige arter i Norge, og de fleste av dem er gode og effektive. Den røde marihønen er ikke nødvendigvis bedre enn den gule eller asiatiske arten — de er bare forskjellige og tilpasset litt ulike miljøer.

Folk tror også at marihøner ikke tåler kulde og at de bare lever sommeren over som migrantfugler. Det er helt feil og en misforståelse. Marihøner kan overleve norske vintrer helt greit, og mange arter blir værende hele året eller minst fra mai til oktober. De gjemmer seg under bark, i steinene eller under gamle blomsterstokker, og de vokner opp og blir aktive når det blir varmt igjen. Hvis du lar gamle blomsterstokker og planterester stå gjennom vinteren, gir du marihønene perfekt ly og beskyttelse for vinteren. En siste misforståelse som florerer er at marihøner er truet og at du skal verne dem strengt. Noen arter er mindre vanlige enn andre, men ingen norske arter er alvorlig truet eller på rødlisten. Du kan trygt lokke marihøner til hagen din uten å ødelegge villbestandene og naturen.

Forskningsresultater fra norske hager

Hvis du er skeptisk på hvor effektive marihøner egentlig er i praksis, viser forskning fra norske hager helt klare og tydelige tall som ikke lyver:

En vanlig gardener som har prøvd det selv

Hva sier en privatperson som har brukt marihøner i praksis og sett resultatene? Her er hennes personlige erfaring etter en sommersesongen:

Neste steg — sånn starter du idag

Du er nå klar til å begynne og ta skrittet ut i hagen. Her er handlingslisten din som konkrete steg: For det første, besøk en gartneri eller kjøp online frø av minst tre blomstarter som marihøner liker og som vokser i ditt område. Anbefalt valg: krystalltistel, fennikel og lupin for sikker suksess. Hvis det er sent på sommeren allerede, kjøp små etablerte planter istedenfor frø som skal gro. For det andre, forbered et område i hagen din — en «insekt-grense» eller bare et par kvadratmeter ved siden av det mest plagede området med bladlus. Det trenger ikke være stort eller spektakulært. For det tredje, planter blomstene ditt i jorden. Plasser dem slik at det er lett for marihønene å finne både mat og blomster på samme område. Vann regelmessig og gi det en uke eller to for at plantene skal etablere seg godt i jorden.

For det fjerde, skap en fuktkilde og drikkekilde for insektene. En tallerken med småstein og vann er nok til å redde mange liv. For det femte, bestem deg for at du ikke skal bruke insektsgift i dette blomster-området. Hvis du må sprøyte, bruk metoder som ikke er dødelige for insekter, eller vent minst tre uker før og etter. For det sjette, la området bli litt «vildt» og uoppryddet. Gamle blomsterstokker, bark-flis og steiner blir værende og gir marihønene ly og beskyttelse. For det syvende, vær tålmodig og iakttak aktiviteten. Marihøner kommer ikke over natt, men hvis du har gjort arbeidet riktig og grundig, blir du belønnet med blomster og marihøner innen fire til åtte uker. Ta bilder, noter hva du ser, og dele erfaringene dine med naboene dine som gjerne vil vite.

Etter at marihønene har kommet og etablert seg, er jobben din egentlig bare å opprettholde og vedlikeholde det du har bygget opp. Behold blomstene på plass, gjenoppfyll vannet regelmessig, og la området være fri for kjemisk gift. Marihønene vil multiplisere seg selv og vokse hvis betingelsene er gode, og neste år vil du ha adskillig flere marihøner. Du kan også eksperimentere med flere blomsterarter eller større områder som du utvider over tid. Noen gardener blir såpass glade i marihøner og naturlige systemer at de dedikerer hele deler av hagen sin til å tiltrekke dem og andre nyttige insekter. Det er ikke nødvendig eller påkrevd, men det viser bare hvor befriende og tilfredsstillende det er å kunne slippe kjemikalier helt og heller bygge et naturlig system som gir deg blomster, frukter og grønnsaker i fred.