Marihøner i hagen: naturlig skadedyrbekjempelse

Marihøner er en familie av biller som er viktige rovdyr i naturen. Både larver og voksne marihøner jakter på bladlus, og de har lenge vært brukt i biologisk skadedyrbekjempelse. Ifølge Store norske leksikon finnes det om lag 55 arter i Norge, mens det på verdensbasis er kjent mer enn 6000 arter. Flere av de norske artene er truet, og harlekinmarihønen er en uønsket fremmed art som har etablert seg her.

I økologisk jordbruk er kjemiske og syntetiske plantevernmidler ikke tillatt, og naturlige fiender som marihøner kan brukes for å holde skadeinsekter nede. Ifølge Store norske leksikon er biologisk bekjempelse en metode som har vært kjent i mer enn 100 år, og den bygger på å utnytte predatorer og parasittoider som lever av skadedyr. Marihøner passer godt inn i denne strategien fordi de er effektive predatorer på bladlus og kan leve både i drivhus og utendørs.

For å lykkes med marihøner i hagen bør du sørge for at det finnes nok mat i form av bladlus, unngå kjemiske plantevernmidler, og tilrettelegge for gode leveforhold. Dette gir grunnlag for en stabil bestand som kan hjelpe deg med skadedyrkontrollen over tid.

Marihønen: biologi og livssyklus

Marihøner tilhører familien marihøner og finnes særlig i vegetasjon der det lever bladlus. Ifølge Store norske leksikon finnes det om lag 55 arter i Norge, og ti av artene står på rødlisten for 2015 som truet eller nær truet av utdøing. På verdensbasis er det kjent mer enn 6000 arter ifølge Store norske leksikon. Lille norske leksikon oppgir omtrent 60 norske arter.

Sjuprikket marihøne er en av de vanligste artene i Norge. Den er svært vanlig over hele landet og går opp på fjellet, ifølge Store norske leksikon. Både de voksne og larvene eter bladlus og spiller en betydelig rolle ved å holde bestanden av disse nede. Arten overvintrer som voksen, ofte i store kolonier i jorden.

Hunnen legger gule egg i ansamlinger på blader, gjerne i nærheten av bladlus. De nyklekte larvene spiser gjerne hverandre som startnæring, ifølge Store norske leksikon. Hovednæringen får de fra bladlus, og hver larve spiser flere hundre bladlus før den forpupper seg. Puppen er festet til vegetasjonen. De voksne marihønene lever også hovedsakelig av bladlus, selv om det finnes unntak. Ifølge Lille norske leksikon kan voksne marihøner også spise pollen og nektar, og de pollinerer blomstene de besøker. De fleste marihøner i Norge lever mindre enn ett år som voksne.

Harlekinmarihønen ble første gang observert på friland i Norge i 2007 og har etablert seg med overvintrende bestander. Den ble innført i mange land som skadedyrbekjemper, men regnes nå som uønsket fordi den blant annet spiser andre marihønelarver, ifølge Store norske leksikon.

Slik jakter marihønen

Marihøner er effektive rovdyr som bekjemper bladlus. Både voksne og larver jakter på byttedyr, og ifølge Store norske leksikon spiser hver larve flere hundre bladlus før den forpupper seg. Voksne marihøner lever hovedsakelig av bladlus, men kan også ta andre småkryp som midd, larver og egg, samt pollen og nektar.

Marihøner brukes bevisst i biologisk skadedyrbekjempelse fordi de er så effektive på bladlus. Ifølge Store norske leksikon er predatorer som marihøner og gulløyne sentrale i denne metoden. For å få marihønene til å bli i området ditt, er det viktig at det finnes tilstrekkelig med mat og at du unngår plantevernmidler som kan skade dem.

Marihøner i tall

På verdensbasis er det kjent mer enn 6000 marihønearter, mens det finnes om lag 55 i Norge ifølge Store norske leksikon. Ti av artene står på rødlisten for 2015 som truet eller nær truet ifølge Store norske leksikon. Biologisk bekjempelse er en gammel metode: allerede i 1889 ble en marihøneart brukt for å bekjempe skjoldlus i California, ifølge Store norske leksikon. I 1992 ble det registrert nær 4800 tilfeller av biologisk bekjempelse av skadeinsekter på kulturplanter, og i cirka 420 tilfeller ga den naturlige fienden effektiv kontroll ifølge Store norske leksikon.

Slik bruker du marihøner i hagen

Marihøner har lenge vært brukt i biologisk skadedyrbekjempelse, både i drivhus og på friland. Ifølge Store norske leksikon dreier det seg om å slippe ut nyttedyr som bekjemper skadeinsekter. Når du skal bruke marihøner, er det viktig å velge riktig tidspunkt. Sett dem ut tidlig i vekstsesongen, når bladlusene begynner å etablere seg.

Unngå alle kjemiske plantevernmidler i området, siden disse kan skade både marihøner og andre nyttedyr. Ifølge Store norske leksikon brukes ikke kjemiske og syntetiske plantevernmidler i økologisk dyrking, der man i stedet satser på naturlige fiender. Sørg for at det finnes bladlus eller annet passende bytte i nærheten, slik at marihønene finner mat og blir værende.

Marihønene bør håndteres forsiktig. La dem selv krype ut på plantene i det området du ønsker å beskytte, og gjør det helst på en mild dag slik at de får tid til å orientere seg. Etter utsetting trenger de tid til å etablere seg og formere seg før bestanden blir stor nok til å holde skadedyrene nede.

Forberedelser og utsetting

Før du setter ut marihøner, bør du sjekke at området er egnet. Marihøner trives best der det er bladlus og annet bytte. Ifølge Store norske leksikon overvintrer sjuprikket marihøne som voksen, ofte i store kolonier i jorden. Dette betyr at de kan være tidlig ute om våren hvis leveforholdene er gode.

Siden voksne marihøner også spiser pollen og nektar, kan det lønne seg å ha blomster i nærheten. Ifølge Lille norske leksikon pollinerer de blomstene de besøker. Et variert plantedekke med små blomster gir dem alternativ næring når bladlustilgangen varierer.

Åpne beholderen forsiktig og la marihønene krype ut på plantene selv. Unngå direkte håndtering. Når de først har funnet mat og passende skjul, vil de spre seg i området. Husk at de fleste marihøner i Norge lever mindre enn ett år som voksne, ifølge Store norske leksikon, så du kan ikke forvente at de samme individene blir værende til neste sesong.

Hvilke planter passer best?

Marihøner er universale predatorer som først og fremst søker etter bladlus. De finnes særlig i vegetasjon der det lever bladlus, ifølge Store norske leksikon. Det betyr at de fungerer godt på de plantene du har i hagen eller drivhuset ditt, så lenge det finnes byttedyr.

Sjuprikket marihøne er svært vanlig over hele landet og går opp på fjellet, ifølge Store norske leksikon. Harlekinmarihønen har også etablert seg i Norge og overvintrer som voksen. Den kan om høsten opptre i stort antall på leting etter overvintringsplasser, gjerne i hus, ifølge Store norske leksikon.

Hvis du dyrker økologisk, er marihøner et naturlig valg. Ifølge Store norske leksikon skal ikke kjemiske og syntetiske plantevernmidler brukes, og skadegjørere kan bekjempes med naturlig forekommende fiender. Marihøner passer godt inn i denne strategien.

Økonomi: biologisk bekjempelse og økologisk dyrking

Biologisk bekjempelse er en metode som har vært brukt i mer enn 100 år. Ifølge Store norske leksikon ble den første vellykkede innsatsen gjennomført i California i 1889, da en marihøneart ble importert for å bekjempe skjoldlus.

I økologisk jordbruk er kjemiske og syntetiske plantevernmidler ikke tillatt. Ifølge Store norske leksikon bekjempes skadegjørere i stedet med naturlig forekommende fiender eller andre spesifikke metoder. Vekstskifte og biologisk mangfold er viktige forebyggende tiltak. I 2022 utgjorde det økologiske arealet i Norge 416 800 dekar, som er 4,2 prosent av det totale jordbruksarealet i drift ifølge Store norske leksikon.

Ifølge Store norske leksikon har bruken av kjemiske plantevernmidler i Norge gått ned siden 1980, og forbruket i perioden 2019–2023 lå i gjennomsnitt på 733 tonn aktive stoff årlig. Skadedyrmidlene utgjør om lag 2 prosent av dette ifølge Store norske leksikon. Alternative løsninger for å bekjempe skadegjørere finnes, og biologisk bekjempelse med marihøner er ett av dem.

Vanlige misforståelser om marihøner

Misforståelse nummer én: «Antall prikker på skallet forteller hvor gammel marihønen er.» Dette er ikke riktig. Ifølge Store norske leksikon har forskjellige arter ulikt antall prikker, og de fleste marihøner lever mindre enn ett år som voksne. De ser like ut hele denne tiden.

Misforståelse nummer to: «Marihøner spiser alle insektene i hagen.» Nei, de spiser først og fremst bladlus og andre småkryp. Ifølge Lille norske leksikon spiser mange arter bare bladlus, mens noen også spiser sopp, midd, larver og egg. Voksne marihøner kan i tillegg spise pollen og nektar.

Misforståelse nummer tre: «Marihønene blir i hagen året rundt og danner permanente bestander.» De fleste marihøner i Norge lever mindre enn ett år som voksne. Ifølge Store norske leksikon overvintrer sjuprikket marihøne som voksen i jorden, men det er ikke gitt at de returnerer til akkurat din hage neste år.

Misforståelse nummer fire: «Marihøner spiser bare bladlus.» Ifølge Store norske leksikon lever de voksne marihønene hovedsakelig av bladlus, men det finnes unntak. Lille norske leksikon opplyser at noen arter spiser sopp eller andre bløte småkryp, og at voksne kan spise pollen og nektar.

Misforståelse nummer fem: «Harlekinmarihønen er en naturlig norsk art.» Den er faktisk en uønsket fremmed art. Ifølge Store norske leksikon ble den første gang observert på friland i Norge i 2007, og den har etablert seg etter å ha blitt innført som skadedyrbekjemper i andre land. Ifølge Store norske leksikon er den vurdert til å utgjøre svært høy økologisk risiko.

Andre nyttedyr i hagen

Marihøner er ikke de eneste nyttedyrene du kan bruke mot skadedyr. Ifølge Store norske leksikon brukes også snylteveps mot bladlus i veksthus. Hunnen plasserer egget på eller inne i bladlusen, og larven utvikler seg mens verten dør. Gulløyer er andre predatorer som bekjemper skadeinsekter.

Biologisk bekjempelse kan deles i ulike strategier. Introduksjonsmetoden går ut på å slippe ut noen få individer som gir langvarig kontroll, mens oppformering innebærer at tusenvis av nyttedyr slippes ut for rask virkning. Ifølge Store norske leksikon kan den siste metoden sammenlignes med bruk av et plantevernmiddel, men med levende organismer.

For å styrke de naturlige fiendene kan du også legge til rette for dem i hagen. Dette kalles konservering eller habitatmanipulering, og kan omfatte forbedrede overvintringsplasser og kantsoner. Et variert miljø med ulike planter gir bedre forutsetninger for både marihøner og andre nyttedyr.

Biologisk bekjempelse i Norge

Ifølge Store norske leksikon er det cirka 2000 driftsenheter som driver økologisk i Norge, av totalt 40 000 enheter. Det økologiske arealet var i 2022 på 416 800 dekar ifølge Store norske leksikon. Ifølge Store norske leksikon lå bruken av kjemiske plantevernmidler i Norge i perioden 2019–2023 på i gjennomsnitt 733 tonn aktive stoff årlig. Alternative metoder som biologisk bekjempelse med marihøner er derfor et viktig supplement.

Praktiske tips for å lykkes med marihøner

Her er konkrete råd som øker sjansen for at marihønene trives og bekjemper bladlus i hagen din.

• Sett ut marihønene tidlig i vekstsesongen, når bladlusene begynner å etablere seg.
• Unngå kjemiske plantevernmidler i området, siden økologisk dyrking legger vekt på naturlige fiender.
• Sørg for blomster som gir pollen og nektar i nærheten, ettersom voksne marihøner spiser dette og pollinerer blomstene.
• La marihønene etablere seg i ro og fred; ikke håndter dem unødig.
• Velg naturlige arter som sjuprikket marihøne, og unngå harlekinmarihønen som er uønsket i Norge.

Dine første steg denne sesongen

Start med å undersøke om det finnes bladlus i hagen eller drivhuset ditt. Marihøner er avhengige av byttedyr for å overleve og formere seg.

Sjekk at du ikke bruker kjemiske plantevernmidler i området. I økologisk dyrking brukes naturlige fiender i stedet, ifølge Store norske leksikon.

Sett ut marihønene på en mild dag og la dem selv krype ut på plantene. Sørg for at det finnes mat og eventuelt blomster for pollen og nektar.

Gi marihønene tid til å etablere seg. Det kan ta en stund før bestanden er stor nok til å holde bladlusene nede.

Overvåk hagen utover sesongen. Hvis bladlusene blir færre, har marihønene gjort jobben sin. Husk at de fleste lever mindre enn ett år, så du må kanskje tilføre nye individer neste sesong.