Menstruasjon: syklus, normal blødning og når du bør til lege

Menstruasjon: hva det er og hvorfor det skjer

Ifølge Helsenorge er mensen en månedlig blødning fra livmoren hos dem som er i den fruktbare alderen. Slimhinnen i livmoren forbereder seg på å ta imot et befruktet egg. Hvis egget ikke blir befruktet av en sædcelle, støtes slimhinnen ut som mensen.

Mensen er et tegn på at kroppen er kjønnsmoden, altså i stand til å lage barn. Den kommer fra og med puberteten og forsvinner når kvinnen kommer i overgangsalderen, forklarer Lille norske leksikon.

Syklusen regnes fra første blødningsdag i én menstruasjon til første blødningsdag i den neste, ifølge Helsenorge. Første blødningsdag er dag én. I løpet av en syklus skjer det forandringer både i livmorslimhinnen og i eggstokkene, forklarer Store norske leksikon.

Syklusen har to hovedfaser, follikkelfasen og lutealfasen. Follikkelfasen er første del av syklusen frem til eggløsningen og starter med menstruasjonen på første blødningsdag. Tiden mellom eggløsning og neste menstruasjon kalles lutealfasen, opplyser Store norske leksikon.

Rett etter at en menstruasjon har startet, begynner 3–5 follikler å vokse. Innen dag fem har én av dem blitt størst og dominerende, og den skal bli til eggcellen som løsner, opplyser Store norske leksikon.

Eggløsning er når et egg slippes fra eggstokken. Den skjer omtrent én gang i måneden, rundt 14 dager før mensen, opplyser Lille norske leksikon. Etter eggløsningen går egget gjennom egglederen mot livmoren, og hvis det møter en sædcelle på veien, kan det bli befruktet.

Fra mensen starter til eggløsningen går det vanligvis om lag 14 dager, men tiden kan variere en del, opplyser Helsenorge. Tiden fra eggløsning til neste menstruasjon er mer stabil, ofte rundt 14 dager, opplyser Helsenorge. De fleste merker ingenting til selve eggløsningen, men noen får en stikkende smerte i underlivet, opplyser Lille norske leksikon.

Hormonene bak syklusen

Syklusen styres av hormoner fra hjernen og eggstokkene, og de påvirker det som skjer i eggstokkene og i livmoren, opplyser Helsenorge. Hormonene dannes i eggstokkene, og i tillegg kommer hormoner fra hypofysen og hypothalamus i hjernen, forklarer Store norske leksikon.

Signalet som starter veksten av folliklene kommer fra hypofysen, som skiller ut follikkelstimulerende hormon (FSH). Follikkelcellene produserer østrogen. FSH og luteiniserende hormon (LH) stimulerer veksten av eggfolliklene, eggløsningen og det gule legemet i eggstokkene, opplyser Store norske leksikon.

Etter eggløsningen begynner follikkelen som egget løsnet fra å produsere både østrogen og progesteron. Progesteronet gjør livmorslimhinnen sterkere, slik at et befruktet egg kan feste seg, opplyser Helsenorge.

Kommer det ikke noe befruktet egg, tilbakedannes det gule legemet. Eggstokkene produserer dermed langt mindre hormon, og livmorslimhinnen støtes ut sammen med menstruasjonsblodet, forklarer Store norske leksikon.

Hva regnes som normal blødning og syklus?

Det vanligste er at en syklus varer rundt fire uker. Alt mellom 25 og 35 dager regnes som normalt, opplyser Helsenorge. Lille norske leksikon oppgir en vanlig syklus til mellom 21 og 35 dager. Hvis syklusen varer omtrent like lenge hver gang, kalles det regelmessig mens.

Som regel blør man i fire til fem dager, men tre til åtte dager regnes også som normalt, opplyser Store norske leksikon.

Blødningen er sterkest de første dagene, og så blir den mindre. Normalt blør man rundt 40 ml, og opptil 80 ml regnes også som normalt, opplyser Helsenorge. Blør man mer enn 80 ml, kalles det menoragi, forklarer Store norske leksikon.

Fersk mensblod er rødt og rennende, mens eldre blod er brunt og tykkere. Ved rikelig blødning kan det dannes blodklumper som nesten er svarte, og det kan være helt normalt, opplyser Store norske leksikon.

Stress, overdreven trening og noen sykdommer kan gi uregelmessig mens, opplyser Lille norske leksikon. Det er heller ikke skadelig å hoppe over eller utsette en blødning med p-piller eller andre reseptbelagte hormonelle legemidler, opplyser Helsenorge.

Første menstruasjon og tiden rundt

Den første menstruasjonen kalles menarke. Menarke kommer for de fleste mellom 10 og 16 år, og gjennomsnittet i Norge er 12,7 år, opplyser Store norske leksikon. Fra da av kan jenta bli gravid.

Ifølge Helsenorge er de første menstruasjonene vanligvis uregelmessige, slik at syklusen varierer i lengde fra gang til gang. Det er ikke uvanlig at det går flere måneder mellom blødningene de første årene. Det skyldes at hormonsystemet ikke er ferdig utviklet og at det ikke skjer eggløsning i hver syklus, opplyser Store norske leksikon. Etter hvert blir mensen mer regelmessig.

Smerter starter ofte først cirka 6–12 måneder etter første menstruasjon, opplyser Helsenorge. Da er det greit å ha snakket om hva som er vanlig og hva som er grunn til å si fra om.

Menstruasjonssmerter og hva som kan hjelpe

Mange har smerter når de har mensen. Smertene kommer av muskelsammentrekninger i livmoren, som skyldes prostaglandiner dannet i livmorslimhinnen under menstruasjonen, opplyser Helsenorge. Det vanligste symptomet er markante krampesmerter i midtre eller nedre del av magen. Man kan også få smerter i korsryggen og nedover beina, og noen blir kvalme, opplyser Helsenorge.

Smertene begynner for de fleste når blødningen starter eller noen timer før, og er sterkest når blødningen er på sitt kraftigste, opplyser Helsenorge.

Betennelsesdempende legemidler (NSAIDs) synes å virke best. Ibuprofen og naproksen kan kjøpes reseptfritt, og vanlige bivirkninger er urolig mage og eventuelt halsbrann, opplyser Helsenorge.

Et alternativ er en varmepute eller varmeflaske på magen eller et varmt bad. Kombinerer man varmeflaske og ibuprofen, kan smertene forsvinne raskere, opplyser Helsenorge.

Mange får ubehag i dagene før mensen, såkalt PMS. Les mer i artikkelen om PMS og PMDD.

Bind, tampong, menskopp og andre alternativer

Bind, truseinnlegg og tamponger brukes til å fange opp blod. Bind er større og tykkere enn truseinnlegg. Bind og truseinnlegg klistres fast i trusa, mens tamponger settes inn i skjeden, opplyser Lille norske leksikon. En menskopp fanger opp blod i skjeden.

Man bør bytte bind eller tamponger etter hvor mye man blør, og det varierer gjennom menstruasjonen, opplyser Helsenorge. Derfor kan det være lurt å bruke bind om natten, opplyser Helsenorge. Vask hendene før og etter bytte.

Ved kraftig blødning kan antall bind eller tamponger si noe om mengden. Helsenorge nevner at behov for ni eller flere tamponger eller bind på de kraftigste dagene er et av tegnene på kraftig menstruasjon, opplyser Helsenorge.

Når bør du kontakte lege?

Menstruasjonssmerter kan skyldes underliggende sykdom, for eksempel endometriose eller bekkeninfeksjon. Starter smertene først i 30–40-årsalderen, er andre underliggende årsaker mer sannsynlige, opplyser Helsenorge. Smerter på andre tidspunkt enn menstruasjonen bør også undersøkes av lege. Les mer i artikkelen om endometriose.

Kraftige menstruasjonssmerter som påvirker hverdagen er grunn til å kontakte lege, opplyser Helsenorge. Det samme gjelder blødningsforstyrrelser som varer mer enn tre uker. De er vanligvis ikke tegn på kreft, men kan være det.

Å føle seg sliten, særlig under menstruasjonen, kan bety jern- og blodmangel, og det er grunn til å ta det opp med legen, opplyser Helsenorge. Jern- og blodmangel kan undersøkes med en blodprøve hos legen, opplyser Helsenorge.

Det kan også være grunn til å sjekke seg hvis blødningsmønsteret forandrer seg, for eksempel ved blødninger etter sex, mellomblødninger eller plutselig kraftigere blødninger under menstruasjonen, opplyser Helsenorge. Ved mistanke om livmorbetennelse etter fødsel eller abort, med feber, underlivssmerter og blødninger, skal man søke legehjelp raskt.

Er mensen helt uteblitt, er graviditet en mulig forklaring, og en graviditetstest er det første å ta.

Vanlige myter om menstruasjon

Myte: Man kan ikke bli gravid under mensen. Det stemmer ikke helt. Tiden fra mensen starter til eggløsning er vanligvis om lag 14 dager, men den varierer, og derfor gir såkalte sikre perioder ikke pålitelig prevensjon, opplyser Helsenorge. Man kan bli gravid hvis man har sex uten prevensjon i omtrent fem dager før eggløsning og frem til eggløsningsdagen, opplyser Lille norske leksikon.

At det finnes en «superuke» nær hormontoppen i syklusen, der man yter bedre når man trener, er det ikke støtte for i forskning, opplyser Helsenorge. Noen opplever at formen endrer seg gjennom syklusen, mens andre ikke gjør det.

Myte: Det er skadelig å bruke p-piller som påvirker syklusen. P-piller og andre hormonelle prevensjonsmidler som påvirker menstruasjonssyklusen, er ikke skadelige å bruke, skriver Helsenorge.

Mensen består av blod og rester av en slimhinne som kommer fra innsiden av livmoren, opplyser Lille norske leksikon.

Menstruasjon gjennom livet, etter fødsel og med hormonell prevensjon

Mensen følger ikke bare et mønster fra måned til måned, den endrer seg også gjennom livet. Mensen kommer omtrent én gang i måneden i årene mellom puberteten og overgangsalderen, forklarer Lille norske leksikon. Menopause er tidspunktet for den siste menstruasjonen, og Store norske leksikon skriver at den vanligvis inntrer mellom 45 og 55 år, med et gjennomsnitt på 52 år. Kommer menopausen før fylte 40 år, defineres det som prematur menopause. Syklusene kan også være uregelmessige mot slutten, akkurat som i starten.

Antallet mensblødninger i et kvinneliv har endret seg mye over tid. Ifølge Store norske leksikon hadde en norsk kvinne tidlig på 1900-tallet cirka 40 blødninger i løpet av livet, mens kvinner i dag uten hormonell prevensjon kan regne med ti ganger så mange. Årsaken er blant annet at kvinner nå får færre barn og ammer i kortere tid, og at første mens kommer tidligere mens menopausen kommer senere.

Graviditet og fødsel påvirker også mensen. Hvor raskt den kommer tilbake etter fødsel, varierer. Ammer du ikke, kan mensen komme tilbake etter 6 til 8 uker, mens den ofte kommer igjen når ammingen trappes ned hvis du ammer, opplyser Helsenorge.

Hormonell prevensjon kan endre blødningsmønsteret. Ved menstruasjonssmerter forteller Helsenorge at mange opplever bedring av p-piller, og at hormonspiral er et annet alternativ. Hormonspiralen reduserer også blødningene hos de fleste, men kan ifølge Helsenorge om kraftige blødninger gi uregelmessige blødninger og mellomblødninger. Valg av prevensjon eller behandling bør avklares med lege, særlig hvis blødningsmønsteret plager eller endrer seg.

Menstruasjonen kan påvirkes av mange faktorer, blant annet infeksjoner, legemidler, hormoner og prevensjon, muskelknuter, endometriose eller annen sykdom i livmor og livmorhals, skriver Folkehelseinstituttet. Et skifte i mønsteret har altså sjelden bare én enkel forklaring.

Eggløsning og det fertile vinduet

I eggstokkene modnes et utvalg egg hver måned, men vanligvis er det bare ett som slipper fri. Egget fanges opp av små armer, kalt fimbrier, på enden av hver eggstokk.

De fleste merker ingenting til selve eggløsningen. Utfloden blir blank og seig i dagene rett før og under eggløsningen, og den kan strekkes til lange tråder. Etter eggløsningen blir kroppen omtrent en halv grad varmere, så daglige temperaturmålinger kan vise når den har vært.

Hvis det møter en sædcelle på veien, kan det skje en befruktning, opplyser Lille norske leksikon. Samme kilde forklarer at sex uten prevensjon fra omtrent fem dager før eggløsning og fram til eggløsningsdagen kan føre til graviditet. Disse dagene kalles det fertile vinduet.

Tidspunktet for eggløsningen er ikke fast. Fordi eggløsningen ikke kan forutsies sikkert, er såkalte sikre perioder ingen pålitelig prevensjon. Ifølge Lille norske leksikon vet man først etter at eggløsningen har skjedd når den kom, og derfor blir mange gravide uten å ha ønsket det.

For dem som ønsker seg barn, kan kunnskap om det fertile vinduet øke sjansen for graviditet. Man kan måle kroppstemperaturen, følge med på endringer i utfloden eller kjøpe eggløsningstester på apoteket, opplyser Lille norske leksikon. Eggløsningen styres av hormoner som også kan virke inn på humøret, og noen føler seg gladere, får mer energi eller mer sexlyst rundt eggløsningen.

Praktiske råd i hverdagen

Det lønner seg å føre kalender over første blødningsdag, hvor lenge blødningen varer og hvor sterk den er. Det gjør det lettere å se mønstre og å gi legen presis informasjon. En app kan hjelpe, se de beste appene for kvinnehelse og syklus.

Ha alltid med litt mensebeskyttelse i sekken eller i skapet, og vurder reserveundertøy. Siden mensen kan være uregelmessig de første årene, kan den komme uventet. Å snakke åpent om mens hjemme og på skolen gjør det lettere å be om hjelp.

Hold et øye med varselsignalene: smerter som stopper hverdagen, svært kraftig blødning, uteblitt mens og blødning mellom menstruasjonene. Da er fastlegen, helsestasjonen for ungdom eller skolehelsetjenesten naturlige steder å henvende seg.