PMS og PMDD: symptomer, diagnose og behandling

Hva er PMS og PMDD?

PMS står for premenstruelt syndrom og er definert som tilbakevendende symptomer som oppstår før hver menstruasjon, ifølge Store medisinske leksikon. Plagene kommer i lutealfasen, den siste delen av syklusen etter eggløsningen. Typisk starter de 5–14 dager før menstruasjonen og bedres når blødningen er i gang, og deretter følger en symptomfri periode frem til neste lutealfase.

Helsenorge beskriver PMS som plager du får én til to uker før mensen, og anslår at cirka 1 av 5 har PMS. Det kalles PMS når plagene går ut over familieliv, sosialt liv, jobb, skole eller fritidsaktiviteter. De vanligste plagene er irritabilitet og oppblåsthet, og de pleier å forsvinne helt når mensen er ferdig.

PMDD står for premenstruell dysforisk lidelse og er den mest alvorlige formen for PMS, opplyser Helsenorge. Ved PMDD er de psykiske og humørrelaterte plagene verst, og minst én av plagene er psykisk. Plagene kan være så alvorlige at de minner om en alvorlig depresjon eller angstlidelse, men forskjellen er at PMDD følger menstruasjonssyklusen og vanligvis går over når mensen kommer eller i løpet av de første dagene.

PMS kommer ikke før den første menstruasjonen, og plagene forsvinner under svangerskap og etter overgangsalderen, opplyser Store medisinske leksikon. PMDD er definert som en psykisk lidelse. Nesten alle jenter og kvinner blir litt plaget i dagene før mensen, men de fleste har lette plager, mens noen har så sterke plager at det går hardt ut over hverdagen, skriver Lille norske leksikon.

Hvor vanlig er det?

De aller fleste merker noen kroppslige endringer før menstruasjonen, men rundt 10–20 prosent får plager av en slik grad at det går ut over livskvaliteten og oppfyller kriteriene for PMS-diagnosen, ifølge Store medisinske leksikon. Bare omtrent to prosent av kvinner som har menstruasjon, oppfyller kriteriene for PMDD.

Plagene kan komme når som helst i den fertile alderen. De fleste begynner å få plager i 20-årene, men mange søker ikke hjelp før de er i 30- og 40-årene, opplyser Store medisinske leksikon. Mange som har slitt lenge, føler seg lite sett og trodd, og har opplevd bagatellisering eller fått høre at problemene er noe de må godta, noe som kan forsinke tilgangen til hjelp.

Typiske symptomer ved PMS

De vanligste fysiske plagene er ømme bryster, hodepine, kviser, økt appetitt, vektøkning, oppblåsthet, magesmerter og søvnforstyrrelser, opplyser Store medisinske leksikon. Noen merker også at andre kroniske sykdommer som migrene, epilepsi, allergi og astma blir verre i denne perioden.

Irritabilitet og humørsvingninger er de vanligste psykiske plagene, og mange sliter med konsentrasjonen og føler seg slitne før menstruasjonen, opplyser Store medisinske leksikon. Noen får alvorligere psykiske symptomer som depresjon, angst, kraftig sinne og ukontrollert gråt. Slike symptomer kan gi en følelse av å miste kontrollen, skape konflikter med partner, venner og familie, og gi problemer på jobb eller skole.

Mange har vondt i magen, og noen bruker varmeflaske for å lindre smertene, mens andre har så vondt at de trenger smertestillende eller hjelp fra lege, skriver Lille norske leksikon. Intensitet, varighet og antall symptomer kan variere fra syklus til syklus, og derfor er det mønsteret over flere måneder som teller, ikke én dårlig periode.

Helsenorge lister oppblåst mage, ømme bryster, hodepine, økt appetitt og tretthet som vanlige kroppslige symptomer, og irritabilitet, humørsvingninger, nedstemthet, anspenthet eller angst og konsentrasjonsvansker som vanlige psykiske symptomer, ifølge Helsenorge. Mange kjenner seg igjen i noen av disse uten at det er PMS; det er når plagene kommer tilbake syklus etter syklus og går ut over hverdagen, at det er grunn til å snakke med lege.

Når plagene blir alvorlige: PMDD

Vanlige symptomer på PMDD er kraftige humørsvingninger, sinne eller irritabilitet, nedstemthet eller depressive tanker, angst eller indre uro, konsentrasjonsvansker, hjernetåke og søvnproblemer, opplyser Helsenorge. Mange får også smerter i mage, hode, rygg eller bryst, oppblåsthet, kvalme, forstoppelse og endret appetitt.

Du bør kontakte fastlegen hvis du tror du har PMDD og plagene tydelig går ut over jobb, skole eller relasjoner, hvis du får tydelig nedstemthet, sinne eller angst før mensen, eller hvis du kjenner på håpløshet eller selvmordstanker, opplyser Helsenorge. For de hardest rammede kan det være en periodevis økt risiko for selvmord, ifølge Store medisinske leksikon, så slike tanker skal alltid tas på alvor.

Flere tilstander kan minne om PMDD, blant annet vanlig PMS med mildere plager, depresjon eller angstlidelse som forverres før mensen, og bipolar lidelse, som gir sterke stemningsendringer uavhengig av syklusen, ifølge Helsenorge. Det avgjørende skillet er om plagene følger syklusen og forsvinner etter at mensen har startet.

Hva skyldes PMS og PMDD?

Årsakene er ukjente, sannsynligvis sammensatte og kan variere fra person til person, og PMS kan ha en arvelig komponent, opplyser Store medisinske leksikon. Tidligere ble det antatt at plagene skyldtes for høye nivåer av østrogen og progesteron i lutealfasen, men det er ingen forskjell i hormonnivåene hos kvinner med og uten PMS eller PMDD.

Det ser derimot ut til at de som er plaget, er spesielt sårbare for svingninger i allopregnanolon, et nedbrytningsprodukt av progesteron som virker på GABA-reseptorer i hjernen, opplyser Store medisinske leksikon. Det er altså endringen i konsentrasjonen gjennom syklusen, ikke et høyt nivå, som gir symptomer hos noen. Selv om hormonubalanse ofte nevnes som forklaring, er det følsomheten for svingningene som ser ut til å være poenget.

Slik stilles diagnosen

Utredningen starter med at du registrerer plagene gjennom minst to menstruasjonssykluser, slik at legen kan se om de følger et tydelig mønster, ifølge Helsenorge. Noter hvilke symptomer du har, når de starter og slutter, og hvor mye de påvirker hverdagen. Helsenorge har et skjema du kan bruke, og legen vil samtidig utelukke andre tilstander som kan gi lignende plager.

Kriteriene for diagnosen er at plagene starter minst fem dager før menstruasjonen og går over innen menstruasjonens fjerde dag, at det er en symptomfri uke før eggløsningen, og at plagene har kommet minst tre sykluser på rad, opplyser Store medisinske leksikon. Symptomene skal gi nedsatt livskvalitet, andre årsaker skal utelukkes, og det anbefales en kartlegging av den psykiske helsen. For PMDD brukes gjerne et standardisert skjema over noen sykluser.

Har du uregelmessig menstruasjon eller hormonspiral, kan det være vanskeligere å se når plagene kommer, fordi mange fortsatt har eggløsning selv om blødningen uteblir, opplyser Store medisinske leksikon. Det samme gjelder kvinner som har fjernet livmoren. Da er en symptomkalender ekstra viktig. Som et raskere første steg er det utviklet et screeningskjema for leger, PSST, som gjør DSM-kriteriene om til en skala for alvorlighetsgrad, ifølge en studie i Archives of Women’s Mental Health. Skjemaet ble testet på kvinner mellom 18 og 55 år i allmennpraksis, ifølge studien, og forskerne mente det er raskere og mer praktisk enn to sykluser med daglig registrering, men det er bare et utgangspunkt for videre utredning. Ta derfor gjerne med både skjema og dagbok til legetimen, sammen med en oversikt over medisiner og prevensjon du bruker.

Hva kan du gjøre selv?

Forsøk å få regelmessig og nok søvn og å være fysisk aktiv, og planlegg slik at du får minst mulig stress og belastning i periodene du vet plagene er verst, råder Helsenorge. Det kan også hjelpe å dele erfaringer med andre, for eksempel i nettforum, pasientgrupper eller med noen du stoler på.

En oversiktsartikkel viser til flere systematiske oversikter som tyder på at regelmessig fysisk aktivitet, særlig utholdenhetstrening, kan redusere både fysiske og psykiske PMS-symptomer, men at det trengs mer forskning på hvilken type og mengde trening som er best, ifølge PubMed. Avspenningsteknikker, yoga og endring av kosten anbefales også av noen, og noen studier viser at kognitiv terapi har god effekt, opplyser Store medisinske leksikon.

Det er begrenset bevis for alternative behandlingsformer, men noen opplever at naturmedisin hjelper, og slike preparater bør brukes i samråd med lege fordi de kan påvirke andre legemidler, opplyser Store medisinske leksikon. Kognitiv terapi kan gi deg verktøy til å håndtere symptomene og belastningene, særlig hvis plagene påvirker hverdagen mye, opplyser Helsenorge.

Smerter, smertestillende og når det kan være noe annet

Reseptfrie smertestillende som naproksen eller ibuprofen kan hjelpe mot noen av de fysiske plagene ved PMS, som hodepine, menstruasjonssmerter og ømme bryster, ifølge Helsenorge. Mot menstruasjonssmerter ser betennelsesdempende midler (NSAIDs) ut til å virke best, mens paracetamol og aspirin ofte ikke virker like godt, opplyser Helsenorge. Vanlige bivirkninger av NSAIDs er urolig mage og halsbrann.

En varmepute, en varmeflaske på magen eller et varmt bad er et alternativ, og kombinerer du varmeflaske og ibuprofen, kan smertene forsvinne raskere, opplyser Helsenorge. Mange får også mindre menstruasjonssmerter med p-piller eller hormonspiral.

Snakk med lege hvis du får smerter på andre tidspunkter enn under menstruasjonen, smerter under sex, blødning etter sex eller unormal utflod, fordi slike symptomer kan ha en annen årsak, opplyser Helsenorge. Menstruasjonssmerter kan også skyldes underliggende sykdom som endometriose, og begynner smertene først i 30- og 40-årene, er det større sannsynlighet for en annen årsak.

Medisinsk behandling

Antidepressiva av typen SSRI kan brukes hver dag eller bare i lutealfasen, og dette er den behandlingen som hjelper best mot de psykiske plagene ved PMDD, ifølge Helsenorge. SSRI har vist god effekt ved moderat til alvorlig PMS og PMDD, og kortvarig behandling i 10–14 dager i lutealfasen har vist like god effekt som kontinuerlig behandling, opplyser Store medisinske leksikon. Det kan likevel ta noen måneder før behandlingen begynner å virke, så det er viktig å følge legens råd selv om du ikke merker bedring med en gang, opplyser Helsenorge.

Noen har nytte av p-piller, særlig hvis de også ønsker prevensjon, og p-piller kan gi mindre hormonelle svingninger, ifølge Helsenorge. Det kan også være aktuelt å bruke SSRI og p-piller sammen. P-piller kan særlig hjelpe mot oppblåsthet og ømme bryster, opplyser Helsenorge. Ved bruk mot PMS er det viktig å ta pillen kontinuerlig og hoppe over mensen, opplyser Store medisinske leksikon.

Vanndrivende spironolakton har vist effekt på fysiske plager som ømme bryster, hevelser og økt appetitt, og for de fleste er det nok å ta det i lutealfasen, ifølge Store medisinske leksikon. GnRH-agonister stopper eggløsningen og har veldokumentert effekt, men gir plager som ligner overgangsalderen, og langtidsbehandling gir risiko for bentap. Det finnes ikke én behandling som passer for alle, så det kan være nødvendig å prøve seg frem sammen med legen.

Å leve med PMDD

PMDD kan være svært belastende, men de fleste får det bedre med riktig hjelp, og plagene forsvinner ved graviditet, etter overgangsalderen og som regel ved amming, opplyser Helsenorge. Når du forstår hva som skjer i kroppen, er det lettere å be om hjelp og finne løsninger som fungerer.

Det er din egen opplevelse av hvor alvorlig plagene er, som avgjør om du trenger behandling, opplyser Store medisinske leksikon. Mange har nytte av å tilrettelegge hverdagen etter den sårbare delen av syklusen, for eksempel ved å legge krevende oppgaver og viktige avtaler til ukene da plagene er minst. For mange tar overgangsalderen til slutt slutt på plagene.

Sjekkliste

Premenstruelle plager er vanlige, men når de går ut over jobb, relasjoner eller livskvalitet, er det god grunn til å søke hjelp. En symptomdagbok over minst to sykluser er det viktigste du kan ta med til fastlegen, og den gjør det mulig å skille PMS og PMDD fra andre tilstander. Både livsstilstiltak, samtaleterapi og legemidler har dokumentert effekt.

Dette kan du gjøre:

• Før symptomdagbok gjennom minst to sykluser
• Prioriter søvn og regelmessig fysisk aktivitet
• Planlegg mindre belastning i de verste dagene
• Spør fastlegen om SSRI, p-piller eller samtaleterapi
• Kontakt lege straks ved håpløshet eller selvmordstanker