Migrene: symptomer, utløsende faktorer og behandling

Hva er migrene?

Migrene kjennetegnes av tilbakevendende moderat til alvorlig hodepine, ofte ledsaget av lysskyhet, kvalme og oppkast, ifølge Helsenorge. Helsedirektoratets sykmelderveileder beskriver migrene som en kronisk, nevrologisk anfallslidelse, og påpeker at pasienten under et anfall også er kognitivt påvirket, ikke bare plaget av smerter. Selv om anfallene kan være svært smertefulle, er migrene ikke farlig, opplyser Helsenorge.

Migrene forekommer hos om lag ti prosent av befolkningen, og kvinner rammes dobbelt så ofte som menn, opplyser Store medisinske leksikon. Sykdommen kan starte i alle aldre, men er vanligst i 30- og 40-årsalderen, og frem til puberteten er den like vanlig hos gutter og jenter, ifølge Store medisinske leksikon. Helsenorge oppgir at personer med migrene i gjennomsnitt får anfall én gang i måneden, men at variasjonen er stor.

Årsaken er ikke fullt klarlagt, men det finnes en arvelig disposisjon for migrene, opplyser Store medisinske leksikon. Ved aura skjer det antakelig en langsom spredning av nervesignaler i hjernebarken, såkalt kortikalt spredende depresjon. Under anfallet aktiveres nerver og blodårer i det som kalles det trigeminovaskulære systemet, og det frigjøres nevropeptider som gir betennelse og smerte. Hypothalamus spiller også en rolle. Den eldre teorien om at hodepinen skyldes at blodårene i hjernen utvider seg, regnes nå som tilbakevist.

Symptomer og aura

Hodepinen ved migrene er pulserende eller dunkende og sterkest på den ene siden av hodet, og den varer mellom 4 og 72 timer hvis den ikke behandles, opplyser Store medisinske leksikon. Smertene blir ofte verre ved bevegelse og anstrengelse, og mange foretrekker å hvile i et mørkt og stille rom, opplyser Helsenorge. Kvalme, brekninger og følsomhet for lys og lyd er vanlige. Ifølge Store medisinske leksikon har noen bare noen få anfall i året, mens andre har ett eller flere i uken.

Om lag 25–30 prosent av dem som har migrene, får symptomer før hodepinen, såkalt aura, ifølge Store medisinske leksikon. Auraen kommer oftest som synsforstyrrelser som lysglimt, linjer eller former i synsfeltet, men kan også gi prikking og nummenhet i hender eller ansikt, talevansker, forbigående kraftnedsettelse eller øresus. Den utvikler seg vanligvis over noen minutter og varer normalt 5–20 minutter, men kan vare opptil én time. Hodepinen kan komme etter auraen eller mens den fortsatt pågår, og noen får aura uten hodepine.

Helsedirektoratets sykmelderveileder skiller mellom episodisk migrene, med migrene og hodepine færre enn 15 dager i måneden, og kronisk migrene, som er definert som minst tre måneder med mer enn 15 hodepinedager i måneden der hodepinen varer mer enn fire timer, og der minst 8 av dagene har migrenepreg. Et kraftig anfall som varer over tre døgn, kalles status migrenosus og gir ofte invalidiserende smerter, og pasienter med så langvarige anfall må ofte legges inn på sykehus, opplyser Store medisinske leksikon.

Slik skiller du migrene fra annen hodepine

Spenningshodepine er den vanligste hodepineformen. Smerten ved spenningshodepine er mild til moderat og jevnt verkende og beskrives ofte som et bånd rundt hodet, ifølge Store medisinske leksikon. Migrene er derimot anfallsvis, pulserende og ofte ensidig, og forverres gjerne av fysisk aktivitet. Grensen er likevel ikke alltid skarp: Migrene er ofte, men ikke alltid, mulig å skille fra annen hodepine, påpeker Helsenorge.

Klasehodepine er sjelden, men svært karakteristisk, med strikt ensidige og svært intense smerter i eller rundt øyet eller tinningen, opplyser Store medisinske leksikon. Øyet kan bli rødt og rennende, og mange får ensidig tett eller rennende nese. Et anfall varer vanligvis mellom 45 og 90 minutter, og i motsetning til ved migrene klarer pasientene normalt ikke å ligge i ro, opplyser Store medisinske leksikon. Tre av fire med klasehodepine er menn.

Hodepine kan også skyldes andre sykdommer, såkalt sekundær hodepine. Ring 113 og oppsøk helsehjelp umiddelbart ved plutselig oppstått eller alvorlig, vedvarende og intens hodepine, ved hodepine som øker kraftig etter en hodeskade, og ved hodepine sammen med høy feber, stiv nakke, forvirring, dobbeltsyn, kramper, bevissthetstap, problemer med å bevege armer, ben eller ansikt eller talevansker, ifølge Helsenorge. Fordi aura også kan gi talevansker og kraftnedsettelse, bør slike symptomer tas på alvor hvis du aldri har hatt aura før.

Kontakt fastlegen hvis du har nylig oppstått, økende og daglig hodepine, en tydelig endring av hodepine du kjenner fra før, hodepine utløst av fysisk eller seksuell aktivitet, eller hodepine med feber, nattesvette, vekttap og slapphet, opplyser Helsenorge. Det samme gjelder ny hodepine hvis du er over 50 år, er gravid eller nylig har født, bruker blodfortynnende medisiner eller har sykdommer som kreft, HIV eller høyt blodtrykk, opplyser Helsenorge.

Utløsende faktorer

Migrene kan utløses av mange ulike faktorer, og det er store forskjeller mellom pasienter, ifølge Store medisinske leksikon. Typiske triggere er alkohol, visse matvarer, søvnforstyrrelser, sult og uregelmessige måltider, stress, sterke sanseinntrykk som parfymeduft, værforandringer og menstruasjon. Helsenorge nevner også dehydrering og skriver at kvinner ofte får migrene i begynnelsen av menstruasjonen, mens Helsedirektoratet råder til å unngå døgnrytmeforskyvning og sterke sensoriske stimuli.

Noen kvinner opplever at migrenen blir verre av p-piller, og de fleste av dem vil få anbefalt minipiller som prevensjon, opplyser Helsenorge. Kvinner som ikke bruker prevensjon, men som regelmessig får migrene under menstruasjonen på grunn av østrogenfallet, kan prøve behandling som stabiliserer østrogennivået, for eksempel kontinuerlig inntak av p-piller uten pause. Behandlingen stanser menstruasjonen midlertidig uten fare.

Det er viktig å kartlegge hva som utløser anfallene. Er det bestemte matvarer, bør du unngå dem, og er stress en utløsende faktor, bør du vurdere avlastende tiltak, opplyser Helsenorge. En hodepinedagbok gjør kartleggingen lettere: Noter hver gang du får hodepine, hvor lenge den varer, hvor i hodet det gjør vondt, hva som kan ha utløst den, og hvilken og hvor mye smertestillende du har brukt. Brain Twin er en digital hodepinedagbok utviklet av NTNU, St. Olavs hospital og Nordic Brain Tech, opplyser Helsenorge.

Diagnose og utredning

Får du migreneanfall to eller flere ganger i måneden, eller er anfallene svært smertefulle, bør du kontakte fastlegen, ifølge Helsenorge. Diagnosen baseres på sykehistorien med typiske symptomer og en grundig nevrologisk undersøkelse, og de fleste følges opp av fastlegen, mens noen trenger videre utredning hos nevrolog, opplyser Store medisinske leksikon. Gentest kan være aktuelt ved hemiplegisk migrene, en sjelden form med halvsidig kraftnedsettelse.

Ved primære hodepinetyper som migrene er det vanligvis ikke nødvendig å ta bilder av hjernen, skriver Helsenorge. MR eller CT kan likevel være aktuelt for å utelukke andre årsaker til hodepinen eller aurasymptomene, opplyser Store medisinske leksikon. Ta med hodepinedagboken til legetimen. Den viser hvor ofte anfallene kommer, hvor lenge de varer og hvor mye medisin du bruker, og hjelper legen å finne ut hvilken type hodepine du har.

Blir du henvist til spesialisthelsetjenesten, har du rett til å velge behandlingssted, og ventetidene kan variere mellom sykehusene, opplyser Helsenorge. Hodepine Norge er forbundet for personer med migrene og andre hodepinesykdommer, og Helsenorge viser dit for mer informasjon.

Behandling av anfall

Det er nyttig å lære seg å kjenne igjen de tidlige tegnene på et anfall, slik at du kan ta reseptfrie smertestillende med en gang for å mildne og avkorte det, ifølge Helsenorge. Paracetamol, acetylsalisylsyre (aspirin) og ibuprofen kan hjelpe, og leger kan skrive ut tabletter med større doser enn dem du får reseptfritt. Store medisinske leksikon nevner også naproxen og legemidler mot kvalme. Under graviditet frarådes en rekke legemidler, men paracetamol kan brukes under anfall.

Aspirin og NSAIDs som ibuprofen øker syredannelsen i magen og kan gi sår i magesekk, tolvfingertarm og spiserør, og pasienter med hjertesykdom bør som hovedregel unngå NSAIDs, opplyser Helsenorge. En overdose med paracetamol kan gi leversvikt og være dødelig, så du bør aldri bruke mer enn det pakningsvedlegget anbefaler. Aspirin gis ikke til barn under 16 år, opplyser Helsenorge.

Hjelper ikke reseptfrie midler, kan legen skrive ut triptaner. Ifølge Helsenorge hjelper triptaner to av tre med migrene, også når anfallene er svært smertefulle, og virkningen kommer oftest innen et par timer. Triptaner kan også dempe kvalmen. De bør tas så tidlig som mulig etter at hodepinen har startet, opplyser Store medisinske leksikon. Ifølge Store medisinske leksikon gir de derimot ingen effekt mot hodepinen hvis de tas i aurafasen. Eksempler er almotriptan, eletriptan, naratriptan, rizatriptan, sumatriptan og zolmitriptan.

Triptaner finnes som tabletter, smeltetabletter, nesespray og sprøyter, og du kan ta opptil to doser i døgnet med minst én time mellom, opplyser Store medisinske leksikon. Har du hjertesykdom, bør du ikke ta triptaner, og de skal ikke tas sammen med legemidler mot depresjon uten at du har snakket med legen, opplyser Helsenorge. Bivirkningene er som regel milde og kortvarige, for eksempel prikking og stikking, varmefølelse eller svimmelhet. Er du for kvalm til å svelge, kan du spørre legen om smeltetabletter, nesespray eller stikkpiller, og hjelper verken NSAIDs eller triptaner alene, kan man prøve kombinasjoner.

Hodepine av for mye medisin

Smertestillende bør ikke tas for ofte. Tar du dem oftere enn to–tre ganger i uken, kan de utløse hodepine når du slutter, ifølge Helsenorge. Tilstanden kalles medikamentutløst hodepine, og Helsenorge beskriver de typiske kjennetegnene som hodepine 15 dager eller mer i måneden og bruk av smertestillende 10 til 15 dager eller flere i måneden i mer enn 3 måneder hos en som har migrene eller annen hodepine fra før.

Både paracetamol, NSAIDs, triptaner og opioider kan gi medikamentutløst hodepine, opplyser Helsenorge. Risikoen er størst for medisiner som kombinerer to smertestillende stoffer, ekstra stor når de inneholder opioider, og den øker jo oftere medisinen tas. Kvinner rammes oftere enn menn.

Behandlingen er å redusere eller gradvis slutte med medisinene som har forverret hodepinen, og det er viktig at du ikke slutter på egen hånd, men legger en plan sammen med legen, opplyser Helsenorge. Avvenningen kan gi en forbigående forverring av hodepinen og symptomer som kvalme, hjertebank, søvnvansker og uro. For å forebygge bør smertestillende brukes i lavest mulig dose over kortest mulig tid, sammen med regelmessige måltider, mosjon og søvn og mindre koffein, alkohol og tobakk.

Forebyggende behandling

Har du migreneanfall hver uke, vil legen ofte anbefale forebyggende behandling, både fordi anfallene er slitsomme og for å forebygge kronisk hodepine, ifølge Helsenorge. Forebyggende legemidler tas daglig, og behandlingen anbefales i minst fire måneder. Legemidler med dokumentert forebyggende effekt er blant annet betablokkere, kandesartan, flunarizin og epilepsimidlene topiramat og valproat, opplyser Store medisinske leksikon, og behandlingen skjer vanligvis med oppfølging fra nevrolog.

Før legemidler vurderes, bør stress reduseres så mye som mulig, og god søvnhygiene, sinnemestring, meditasjon og avspenningsteknikker kan hjelpe, opplyser Helsenorge. Noen får hjelp gjennom samtaleterapi. Ved manglende effekt eller plagsomme bivirkninger kan man forsøke et annet legemiddel, og det kan ta tid å finne den beste behandlingen. Regelmessig livsførsel og fysisk aktivitet kan også forebygge anfall og bedre funksjonsnivået, ifølge Helsedirektoratet.

Hvis de vanlige forebyggende legemidlene ikke virker eller gir uakseptable bivirkninger, kan nevrologen tilby injeksjoner med botulinumtoksin, som vanligvis gis hver tredje måned i muskler i panne, tinning, bakhode, skulder og nakke, opplyser Store medisinske leksikon. Andre muligheter er nerveblokade og TENS. CGRP-hemmere er en nyere behandlingsform som har vist seg svært effektiv for pasienter med dårlig effekt av annen behandling. Monoklonale antistoffer mot CGRP gis som sprøyte eller penn, vanligvis hver fjerde uke.

CGRP-hemmere på blå resept

Har du kronisk migrene, kan du få individuell stønad til legemidlene Aimovig, Ajovy, Aquipta og Emgality, ifølge Helsenorge. Søknaden må komme fra en spesialist i nevrologi eller en lege ved et offentlig sykehus, som søker Helfo på vegne av deg. For barn under 18 år kan søknaden også komme fra en barnelege.

For å få stønad må du ha kronisk migrene, definert som minst 15 dager med hodepine hver måned, der minst 8 er migrenedager, over en periode på mer enn 3 måneder, opplyser Helsenorge. Du må også ha forsøkt minst tre forebyggende legemidler uten tilstrekkelig effekt eller med bivirkninger. Direktoratet for medisinske produkter har bestemt hvilke legemidler som må være forsøkt, og legen kan søke om unntak hvis det er tungtveiende medisinske grunner til at de ikke kan brukes.

Vedtaket gjelder som hovedregel i ett år, og skal behandlingen fortsette, må legen sende ny søknad, opplyser Helsenorge. Vedtak fra før 22. oktober 2020 er ikke tidsbegrenset, opplyser Helsenorge. Blir søknaden innvilget, kan du søke Helfo om refusjon for det du har betalt for legemidlene før du fikk dem på blå resept. Fristen er seks måneder for hvert kjøp etter at du har nådd beløpet for egenbetaling, og har du betalt en faktura i ettertid, regnes fristen fra betalingsdatoen.

Migrene og jobb

Ved akutte anfall er kort egenmelding eller sykmelding aktuelt, ifølge Helsedirektoratets sykmelderveileder. Er egenmeldingene brukt opp, anbefales telefonkontakt med legen på anfallsdagen og sykmelding i etterkant. Mellom anfallene er sykmelding vanligvis ikke nødvendig, men ved hyppige anfall kan det være behov for kort sykmelding for å hente seg inn og forebygge at migrenen blir kronisk.

Fordi anfallene er uforutsigbare, kan fleksibel arbeidstid, hjemmekontor og oppgavebasert arbeid gjøre det lettere å stå i jobb, mens turnusarbeid kan være ugunstig, skriver Helsedirektoratet. Arbeidstakeren kan også få endrede arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiveren, og sykmeldingsbehovet skal vurderes ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgavene, ikke bare de ordinære oppgavene.

Etter folketrygdloven § 8-20 kan arbeidstakeren selv eller arbeidsgiveren søke om at trygden dekker sykepengene i arbeidsgiverperioden når arbeidstakeren har en langvarig eller kronisk sykdom med risiko for særlig stort sykefravær. Blir søknaden innvilget, gjelder den fra dagen Nav mottok den. Arbeidsgiveren betaler fortsatt ut sykepengene i arbeidsgiverperioden, men får dem refundert fra trygden, slik at hyppige korte fravær ikke belaster arbeidsgiveren på samme måte.

Migrene hos barn og ungdom

Migrene kan begynne i barndommen, og hos barn kan anfall med magesmerter være det dominerende symptomet, opplyser Helsenorge. To av tre med migrene har migrene uten aura. Kjente utløsende faktorer hos barn er stress, for eksempel eksamen eller søvnunderskudd, hard fysisk aktivitet, sult og tørste og enkelte matvarer som sjokolade, oster og sitrusfrukter, og jenter kan få migrene ved østrogenfallet under menstruasjonen.

Den vanligste behandlingen er paracetamol eller ibuprofen. Sumatriptan som nesespray er bare anbefalt til barn over tolv år, og ingen under 18 år skal bruke aspirin, fordi det kan utløse den alvorlige sykdommen Reyes syndrom, opplyser Helsenorge. Barnehagen eller skolen bør informeres slik at barnet kan gå til et stille og mørkt rom når et anfall starter. Generell veileder i pediatri anbefaler skjermstopp den siste timen før leggetid, ifølge Helsebiblioteket.

Noen barn vokser av seg migrenen, og det er mer sannsynlig hos dem som får migrene før puberteten, opplyser Helsenorge. Starter migrenen i tenårene, er det mer sannsynlig at den fortsetter i voksen alder, men anfallene blir ofte mildere med alderen.

Det viktigste å huske

Migrene er vanlig og ikke farlig, men kan gjøre hverdagen svært vanskelig. Mange klarer seg godt med smertestillende tatt tidlig i anfallet, og triptaner hjelper de fleste når vanlige smertestillende ikke strekker til. Får du anfall hver uke, er forebyggende behandling aktuelt, og ved kronisk migrene kan CGRP-hemmere dekkes på blå resept når andre forebyggende legemidler er prøvd. Det finnes effektive legemidler som gjør at mange lever et helt normalt liv, ifølge Helsenorge.

Dette kan du gjøre selv:

• Før hodepinedagbok, og ta den med til fastlegen
• Kartlegg og unngå egne triggere, og hold jevn søvn- og måltidsrytme
• Ta smertestillende tidlig i anfallet, men ikke oftere enn to–tre ganger i uken
• Ta triptaner når hodepinen har startet, ikke under auraen
• Ring 113 ved plutselig, ekstremt kraftig hodepine, eller hodepine med lammelser, talevansker eller stiv nakke