Mime vs pantomime: Hva skiller disse stille kunstene?

Mime er en kunstnerisk uttrykksform som bruker kropp, gester og ansiktsuttrykk for å formidle innhold. Ifølge Store norske leksikon er mime stumt spill uten bruk av ord. Møtet med mime kan være fascinerende fordi kunstneren kommuniserer uten ord, noe som skaper en særegen kontakt med publikum.

Mange lurer på hva som skiller mime fra pantomime og andre scenekunstformer, og hvordan man kan lære denne stille kunsten. Denne guiden gir en innføring i mime-historien, forskjellen fra pantomime, og praktiske tips til familier som vil oppdage mime.

Mime fra antikken til i dag

Mime har røtter tilbake til antikken. Ifølge Store norske leksikon ble mime i gresk-romersk antikk brukt som betegnelse på en form for komedie, og mimer var populær folkelig underholdning i Roma fra 50 f.Kr.

Ifølge Store norske leksikon regnes Marcel Marceau i det 20. århundre som en av de viktigste fornyerne av uttrykksformen.

Definisjonen av mime: Mer enn stumhet

Mime er ikke bare teater uten ord. Ifølge Store norske leksikon er mime en kunstnerisk uttrykksform som bruker kropp, gester og ansiktsuttrykk for å formidle innhold. Det stumme uttrykket krever presisjon: hver bevegelse og hvert blikk skal bære mening og føre historien videre.

For å mestre mime må kunstneren ha god fysisk kontroll og forståelse for hvordan kroppsspråk oppfattes. Ansiktet er et viktig verktøy, og små endringer i blikk eller mimikk kan endre hele uttrykket. Øv gjerne foran et speil for å bli kjent med hvordan ansiktsmusklene arbeider.

Mime vs pantomime: To stille søstre

Ifølge Store norske leksikon brukes pantomime ofte som et synonym for mime, en uttrykksform som bruker kropp, gester og ansiktsuttrykk for å formidle innhold uten stemme. Samtidig brukes pantomime som sjangerbetegnelse på flere ulike fenomen i europeisk teaterhistorie.

I romertiden var pantomime en sjanger som kom til Roma fra Sør-Italia under keiser Augustus. Kjernen lå i dans og bevegelse, og maskerte utøvere spilte stumt til akkompagnement av et orkester. Rundt 1700 oppsto komisk pantomime på markedsteatrene i Paris, og i 1714 kom sjangeren til England, ifølge Store norske leksikon. Ifølge Store norske leksikon er dagens engelske Christmas Pantomime en etterkommer av denne formen. En tredje sjanger, historisk pantomime, oppstod rundt 1780 i London og Paris, med fokus på handling, dans, musikk og sang, ifølge Store norske leksikon.

Kunstneriet bak hver bevegelse

For en mime er kroppsspråket hele kunstformens språk. Det kreves god fysisk kontroll og forståelse av hvordan bevegelser og holdninger oppfattes av publikum. Når en mime skal vise at den løfter noe tungt, må hele kroppen samarbeide for at illusjonen skal bli troverdig.

Blikket og ansiktsuttrykket er helt avgjørende. Et enkelt blikk som glir fra ett punkt til et annet kan fortelle om overraskelse eller oppmerksomhet. Øv på å bruke ansiktet bevisst, og sjekk gjerne uttrykkene dine i et speil slik at du lærer deg å kontrollere de små muskelbevegelsene.

Myten om mime: Hva folk får feil

En vanlig misforståelse er at mime bare handler om å «leke at du er i en boks» eller «gå mot en usynlig vegg». Selv om slike øvelser finnes, er mime en hel kunstform med lange tradisjoner og komplekse teknikker. En annen myte er at mime alltid er trist. I virkeligheten kan mime være morsom, leken, alvorlig eller absurd.

Det er også feil å tro at en mime er helt isolert fra publikum. En god mime er i konstant dialog med tilskuerne gjennom blikk og kroppsspråk, og inviterer dem inn i scenen. Tausheten handler ikke om å stenge ute, men om å skape en annen form for kontakt.

Hvor gamle er mime egentlig?

Mime har røtter tilbake til antikken. Ifølge Store norske leksikon ble mime brukt som betegnelse på en form for komedie i gresk-romersk antikk, og mimer var populær folkelig underholdning i Roma fra 50 f.Kr.

Legendene som formet kunsten

Marcel Marceau var fransk mimekunstner og skapte den berømte figuren Bip, en moderne Pierrot-skikkelse i slekt med Charlie Chaplins «lille mann». Ifølge Store norske leksikon var han sin egen dikter, instruktør og skuespiller, startet École de mimodrame de Paris i 1978, og var på avskjedsturné i Amerika og Europa i 2004–2005.

Pierrot er en sentral skikkelse i mimehistorien. Ifølge Store norske leksikon er Pierrot en figur i folkelig pantomime som opprinnelig kom fra Italia. Figuren er en dum og grov, men samtidig lur tjener som alltid får pryl, kledd i hvite, løstsittende klær med store knapper og melhvit i ansiktet.

Mime er en kunstform som formidler innhold uten ord, og som kan skape sterke opplevelser nettopp i stillheten.

Klær og kostymer: Mime-ikonet

Den klassiske mime-drakten er ofte inspirert av Pierrot-figuren. Ifølge Store norske leksikon er Pierrot kledd i hvite, løstsittende klær med store knapper og melhvit i ansiktet. Slike klær og ansiktsmaling gjør kroppen og bevegelsene tydelige for publikum, også på avstand.

I moderne mime brukes ulike kostymer avhengig av uttrykk og formål. Noen holder seg til det klassiske utseendet, mens andre velger mer nøytrale eller tidsriktige klær som passer den konkrete forestillingen.

Moderne mime: Fra gaten til verdensscenen

Mime finnes i dag både på teatre, gater og i medier. Gatekunstnere bruker ofte mime-teknikker for å underholde forbipasserende, mens profesjonelle kompanier setter opp forestillinger for et større publikum.

Fysisk komedie i stumfilm har mange likhetstrekk med mime. Ifølge Store norske leksikon brukes betegnelsen slapstick særlig om filmkomikk, for eksempel Charlie Chaplins tidlige stumfilmer. Ifølge Store norske leksikon regnes Chaplin og Buster Keaton blant de største navnene innen filmkomikken i stumfilmperioden, og selv om lydfilmen overtok i slutten av 1920-årene, lever den fysiske, ordløse humoren videre i nye formater.

Mime i dag

Mime utøves i dag på teatre, gater og i ulike medier, og blir både studert og framført over hele verden.

Mime-teknikker som begynnere bør vite

Hvis du eller familien din er interessert i å lære mime, er her noen grunnleggende teknikker og konsepter som alle begynnere møter:

• Isolasjon: Evnen til å bevege én kroppsdel om gangen, for eksempel en arm eller et bein, mens resten av kroppen forblir stille.
• Usynlige gjenstander: Teknikken der en mime gjør presise bevegelser som får publikum til å tro at hun holder noe – en kopp, en vegg eller en dør.
• Pantomime-situasjoner: Små, selvstendige scener som varer fra et halvt minutt til et par minutter og forteller en miniatyrhistorie.
• Ansiktsuttrykk: Bevisst bruk av ansiktsmusklene for å kommunisere følelser, reaksjoner og karakterens indre tilstand.
• Nivåer av kroppsspråk: Bruk av ulike høyder på kroppen til å vise ulike deler av en historie eller følelse.
• Fokus-linjer: Hvor en mime ser, og hvilken retning blikket beveger seg, for å styre publikums oppmerksomhet.

Mime viser at ord ikke er nødvendige for å formidle historier og følelser, noe som kan være en verdifull opplevelse for hele familien.

Hvordan oppdage og lære mime

Hvis du og familien ønsker å oppdage mime, finnes det flere muligheter. I større byer kan du ofte se gatemimer i sentrum eller i parker om sommeren. Husk å være stille og respektfull, da mimen trenger publikums oppmerksomhet for at det skal fungere. Mange teatre og kulturhus setter også opp mime-forestillinger eller scener med fysisk teater.

Vil du lære mime selv, finnes det kurs ved kultursentre og teaterkoler. Du kan også finne gratis introduksjoner på nettet. Det viktigste er å finne et rom med speil der du kan øve uforstyrret. Start med enkle øvelser som å late som du løfter en boks, går opp en trapp eller åpner en dør, før du går videre til mer komplekse scener.

Din reise inn i mimeverden starter nå

Enten dere vil se en mime-forestilling eller prøve teknikkene selv, er første steg enkelt: sett av tid og søk etter tilbud der du bor. I større byer finnes teatre og kulturhus med relevante forestillinger, og på internett finnes mange ressurser for nybegynnere.

Husk at mime er for alle, uavhengig av alder. Det fine med kunsten er at den snakker til den delen av publikum som ikke trenger ord, men forstår gjennom observasjon og følelse. I en verden full av støy kan det være befriende å oppleve en kunstform som ber publikum være stille og se.