Ford Mustang gjennomgikk tre ulike generasjoner på 1970-tallet: fra den store 1971-73-modellen, via Pinto-baserte Mustang II, til Fox-body fra 1979. Her er motorene, historien og reglene for import og veteranbilstatus i Norge.

Kort fortalt

1. generasjon
Bygget til 1973, som ble siste modellår for generasjonen; 134 867 eksemplarer produsert dette året (mustangspecs.com)
Mustang II
1974-1978, bygget på Ford Pinto-plattformen, kåret til Motor Trend Car of the Year i 1974; 385 993 eksemplarer produsert i 1974, en økning på 186 prosent fra 1973 (mustangspecs.com, MotorCities)
Fox-body
Tredje generasjon fra 1979, bygget på samme Fox-plattform som Ford Fairmont, i produksjon til 1993 (mustangspecs.com)
Import til Norge
Fritak fra engangsavgift for kjøretøy over 20 år ved import, veteranbilstatus fra 30 år (Skatteetaten, Store norske leksikon)
Periodisk kjøretøykontroll
Kun kjøretøy produsert eller registrert før 1. januar 1960 er fritatt PKK - en 1970-talls Mustang må fortsatt fremstilles til kontroll (Lovdata)
Innhold i artikkelen (6)
  1. Tre generasjoner på ett tiår
  2. Motorprogrammet: fra Boss 351 til firesylindret Mustang II
  3. Import og veteranbilstatus i Norge
  4. Salgstall og produksjonsvolum
  5. Deler og vedlikehold
  6. Hva en kjøper bør vite

Tre generasjoner på ett tiår

Ford Mustang gjennomgikk uvanlig store endringer i løpet av 1970-tallet. Tiåret startet med den store, muskuløse karosseriformen fra første generasjon, som fikk sitt siste modellår i 1973 med 134 867 produserte biler, ifølge mustangspecs.com.

Fra 1974 til 1978 ble Mustang solgt som Mustang II, en vesentlig mindre bil bygget på en modifisert plattform fra Ford Pinto. Modellen ble kåret til Motor Trend Car of the Year i 1974, ifølge mustangspecs.com og MotorCities.

Fra og med 1979 kom en tredje generasjon bygget på Ford Fox-plattformen, samme plattform som Ford Fairmont. Denne generasjonen, kjent som Fox-body, ble Mustangens lengst brukte plattform og var i produksjon helt til 1993, ifølge mustangspecs.com. Mustang er også omtalt i gjennomgangen av amerikanske muskelbiler.

Klassisk Mustang fra 1970-tallet er fortsatt ettertraktet blant samlere
Klassisk Mustang fra 1970-tallet er fortsatt ettertraktet blant samlere

Motorprogrammet: fra Boss 351 til firesylindret Mustang II

I starten av tiåret var 351 Cleveland-V8-en et sentralt ytelsesalternativ i Mustangen, mens den mer ekstreme Boss 351 ble tilbudt i 1971 før hele Boss-programmet ble avviklet, ettersom Ford dreide fokuset bort fra racingrelatert utvikling i møte med stadig strengere avgasskrav, ifølge mustangspecs.com. 1971-modellen fikk samtidig et bredere karosseri for å gi plass til storblokk-motoren på 429 kubikktommer, ifølge Wikipedia. I 1973, det siste året før generasjonsskiftet, kom 351 Cleveland-motoren i en 266 hestekrefters 4-barrels-utgave og en 177 hestekrefters 2-barrels-utgave, ifølge mustangspecs.com.

Da Mustang II kom i 1974, var motorbildet snudd på hodet. Basismotoren var en firesylindret 2,3-liters motor på 88 hestekrefter, og en 2,8-liters V6 på 105 hestekrefter var eneste tilvalg, ifølge mustangspecs.com.

Fox-body-generasjonen fra 1979 introduserte en helt ny plattform delt med Ford Fairmont, med gjennomgående dører på tvers av hele generasjonen fram til 1993 og en mer moderne, respons-rask styring med tannstang, ifølge mustangspecs.com.

Annonse

Import og veteranbilstatus i Norge

En Mustang fra 1970-tallet regnes som veteranbil i Norge fra og med det året den fyller 30 år, en status som gir fritak for engangsavgift ved import og lavere trafikkforsikringsavgift, ifølge Store norske leksikon. Kjøretøy over 20 år er allerede fritatt for engangsavgift ved import, men det er først ved 30 år bilen får full veteranbilstatus med de øvrige fordelene, ifølge Skatteetaten. Merverdiavgift og vrakpantavgift må uansett betales ved import.

Periodisk kjøretøykontroll (EU-kontroll) må likevel gjennomføres som normalt: unntaket fra kontrollplikten gjelder bare kjøretøy produsert eller registrert før 1. januar 1960, ifølge forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy. En 1970-talls Mustang må dermed fremstilles til kontroll som andre biler, selv med veteranbilstatus.

Salgstall og produksjonsvolum

Mustang II produserte 385 993 eksemplarer i modellåret 1974, en økning på 186 prosent fra 1973, og solgte mer enn noe Mustang-årsmodell etter 1967, ifølge mustangspecs.com. Til sammenligning ble det produsert 134 867 eksemplarer av 1973-modellen, det siste året av første generasjon, ifølge mustangspecs.com. Konkrete, daterte verdivurderinger for 1970-talls Mustang-modeller lot seg ikke bekrefte mot en navngitt kilde og er derfor utelatt.

Annonse

Deler og vedlikehold

Deletilgangen for de tidlige 1970-talls-modellene er god. National Parts Depot, en amerikansk spesialistleverandør etablert i 1976, tilbyr et bredt utvalg restaureringsdeler for 1965-73 Mustang, inkludert karosseri, interiør, brems- og hjuloppheng, elektrisk anlegg og eksosdeler, ifølge National Parts Depots eget delesortiment.

Stål fra 1970-tallet ruster lettere enn moderne karosserier, og norske vinterforhold med saltet veibane er en kjent belastning for eldre kjøretøy generelt. Det gjør tørr oppbevaring og jevnlig undervognskontroll relevant for enhver eier av en klassisk Mustang i Norge.

Hva en kjøper bør vite

Valget mellom en 1971-73-modell, en Mustang II eller en tidlig Fox-body handler i praksis om hva kjøperen ønsker: den store, motorsterke karosseriformen fra tidlig i tiåret, den kompakte og drivstoffgjerrige Mustang II, eller Fox-body-generasjonen som la grunnlaget for senere ytelsesmodeller.

Uansett årsmodell fra 1970-tallet er bilen i dag gammel nok til å være fritatt for engangsavgift ved import til Norge, og blir veteranbil med lavere trafikkforsikringsavgift fra og med 30-årsdagen, ifølge Skatteetaten og Store norske leksikon. Deletilgangen er god for de tidlige modellårene, men periodisk kontroll og rustsikring er fortsatt kjøperens ansvar. En grundig sammenligning med andre klassiske amerikanske muskelbiler finnes i artikkelen om Dodge Charger fra 1969.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor biler & motorsport. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →