Nettmobbing: lovverk, skolens plikter, bevis og hjelp

Hva er nettmobbing og hvordan skiller det seg fra annen mobbing

Digital mobbing er ifølge Store norske leksikon en aggressiv handling eller atferd som en gruppe eller en person utøver med elektroniske hjelpemidler, gjentatt over tid, mot et offer som ikke kan forsvare seg. Det er altså ikke nok at én person har skrevet noe slemt én gang. Kjernen er gjentakelse og at den utsatte har vanskelig for å stå imot.

Mobbingen kan ifølge Store norske leksikon foregå gjennom mobilsamtaler, tekstmeldinger, bilder eller videoklipp, e-post, chat, nettsider eller sosiale medier. Oppslagsverket understreker at listen ikke er uttømmende, og at nye former kommer etter hvert som teknologien utvikles.

Nettmobbing skiller seg fra mobbing ansikt til ansikt på flere måter. Publikummet kan være langt større enn i en klasse eller vennegruppe, ifølge Store norske leksikon. Det er også vanskelig å slippe unna, for ifølge Store norske leksikon kan det i prinsippet skje 24 timer i døgnet, uansett hvor den utsatte befinner seg.

Også voksne rammes. Arbeidstilsynet definerer mobbing som at en person gjentatte ganger og over tid systematisk utsettes for negative handlinger fra én eller flere, og opplever det som vanskelig å forsvare seg mot. Etter Arbeidstilsynets forklaring er en uenighet mellom likeverdige parter heller en konflikt enn mobbing. Skillet har betydning for hvordan en sak bør håndteres, enten den skjer i klasserommet eller på jobben.

Elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø

Ifølge Statsforvalteren har alle elever krav på et skolemiljø som er trygt og godt, og som bidrar til helse, inkludering, trivsel og læring. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenkende oppførsel som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Det er elevens egen opplevelse av hvordan hun eller han har det på skolen som avgjør om miljøet er trygt og godt.

Nulltoleransen er lovfestet i opplæringslova § 12-3. Etter opplæringslova § 12-3 skal skolen ikke godta krenkende oppførsel, som mobbing, vold, diskriminering og trakassering, og skolen skal arbeide kontinuerlig for at alle elever har et trygt og godt skolemiljø. Plikten er altså både forebyggende og knyttet til enkeltsaker.

Kapittel 12 gjelder ifølge opplæringslova § 12-1 for skolen, leksehjelpordningen og skolefritidsordningen. Lovteksten sier ikke uttrykkelig noe om tid på døgnet eller om hvilken plattform mobbingen skjer på. Når klassekamerater mobber på nett kvelder og helger, og det gjør at eleven ikke har det trygt på skolen, bør foreldre likevel varsle skolen skriftlig og beskrive hvordan det påvirker skolehverdagen. Hvis skolen mener den ikke har ansvar, kan Statsforvalteren vurdere saken.

Utdanningsdirektoratet har samlet veiledning om skolemiljø, blant annet om hva man gjør når en elev ikke har det trygt og godt, og om å forebygge krenkelser.

Skolens aktivitetsplikt steg for steg

Aktivitetsplikten står i opplæringslova § 12-4. Alle som arbeider på skolen skal følge med på hvordan elevene har det, og om mulig gripe inn hvis noen krenker en elev. Det gjelder lærere, assistenter, SFO-ansatte og andre, ikke bare kontaktlæreren.

Alle ansatte skal melde fra til rektor ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, opplyser samme paragraf. Varslingsplikten gjelder også når eleven selv sier at hun eller han ikke har det trygt og godt. En lærer som får høre om en hatefull gruppechat kan altså ikke vente og se, men må si fra til rektor.

Videre skal skolen snarest undersøke saken og rette opp situasjonen med egnede tiltak, slik opplæringslova § 12-4 bestemmer. Rektor skal melde fra til kommunen eller fylkeskommunen i alvorlige tilfeller, og det finnes en egen regel i opplæringslova § 12-5 når det er en ansatt som krenker eleven. Da skal den som får mistanke melde straks til rektor, og er det noen i skolens ledelse, skal meldingen gå direkte til kommunen eller fylkeskommunen.

Når tiltak er nødvendig, krever loven en skriftlig plan. Planen skal si hvilket problem tiltakene skal løse, hvilke tiltak skolen har planlagt, når de skal gjennomføres, hvem som skal gjennomføre dem, og når de skal evalueres. Skolen skal også dokumentere hva den gjør for å oppfylle aktivitetsplikten, i den formen og det omfanget som er nødvendig.

Foreldre kan bruke dette som sjekkliste: Be om å få se planen, spør hvem som har ansvar for hvert tiltak, og avtal et tidspunkt for oppfølging. Mangler planen eller er den bare en generell beskrivelse, er det grunn til å purre skriftlig før saken eventuelt meldes videre.

• Si fra til lærer eller rektor, helst skriftlig, og beskriv hva som har skjedd.
• Legg ved skjermbilder og andre bevis.
• Spør hvilke tiltak skolen setter inn, og når de starter.
• Be om skriftlig plan med ansvarlige og tidspunkt for evaluering.
• Følg opp etter avtalt tid og notér hva som har endret seg.
• Meld saken til Statsforvalteren hvis det ikke blir bedre.

Når skolen ikke gjør nok: klage og Statsforvalteren

Statsforvalteren oppgir at eleven kan si ifra dersom skolen ikke gjør nok, og at foreldre kan si fra på vegne av barnet. Man har også rett til å få vite hva skolen har gjort i saken. Ifølge embedet kan eleven melde fra til Statsforvalteren hvis skolen etter en uke fortsatt ikke tar tak i saken.

Ifølge Statsforvalteren i Agder må skolen innen en uke vise eleven og foreldrene at den vil ta tak i situasjonen. Dersom situasjonen ikke bedres, eller skolens tiltak ikke strekker til, kan Statsforvalteren åpne en sak.

Melding sendes inn med et skjema. Har du eID, for eksempel BankID, velger du skjemaet med innlogging i ID-porten, opplyser Statsforvalteren i Troms og Finnmark. Uten eID bruker du skjemaet uten innlogging. Statsforvalteren i Innlandet oppgir at de som trenger å snakke med embedet, kan ringe sentralbordet på 61 26 60 00 og bli satt over til noen som jobber med skolemiljø.

Statsforvalteren skriver et brev til skolen og vurderer om den har gjort det loven krever. Dette kalles et vedtak, og hvis skolen ikke har gjort nok, kan Statsforvalteren bestemme at skolen må gjøre mer. Er eleven eller foreldrene uenige i vedtaket, kan de klage. Statsforvalteren vurderer da saken på nytt og sender den videre til Utdanningsdirektoratet hvis de ikke blir enige, opplyser Statsforvalteren i Agder.

Klagen bør være konkret. Oppgi derfor datoer, hva skolen har gjort og ikke gjort, og hva dere ønsker at skolen skal gjøre.

Hva sier straffeloven om nettmobbing

Nettmobbing har ikke en egen straffebestemmelse, men handlingene kan i noen tilfeller rammes av straffeloven § 266 om hensynsløs atferd. Etter straffeloven § 266 straffes den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, med bot eller fengsel inntil 2 år. Gjentatte meldinger, opprettelse av falske profiler eller systematisk trakassering i chatgrupper kan komme inn under bestemmelsen.

Straffeloven § 267 gjelder den som gjennom offentlig meddelelse krenker privatlivets fred. Strafferammen er bot eller fengsel inntil 1 år. Straffen kan falle bort dersom meddelelsen var fremkalt av den fornærmede selv ved utilbørlig atferd, eller er gjengjeldt med en krenkelse av privatlivets fred eller en kroppskrenkelse.

Trusler har egen bestemmelse. Den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, straffes etter straffeloven § 263 med bot eller fengsel inntil 1 år. En truende melding på Snapchat eller i et spill kan dermed være straffbar, selv om avsenderen kaller det en spøk.

Delte bilder av intim karakter har en egen problematikk. Det er omtalt i guiden om hevnporno og krenkende bilder. Om en konkret handling er straffbar, vurderer politiet og påtalemyndigheten ut fra hele saken.

Slik sikrer du bevis

Bevis er viktige både overfor skolen, Statsforvalteren, plattformene og politiet. Innlegg og meldinger kan bli slettet, så ta skjermbilder som dokumentasjon før du gjør noe annet. Slett aldri noe selv, og ikke svar med samme mynt.

Skolen skal dokumentere hva den gjør, jf. opplæringslova § 12-4, og gode kopier fra foreldrene gjør det enklere å undersøke saken. Gi skolen kopier, men behold originalene.

Praktisk fremgangsmåte:

• Ta skjermbilder som viser hele samtalen, med avsenderens brukernavn, dato og klokkeslett.
• Lagre lenker til innlegg, profiler og grupper, og noter brukernavn og telefonnummer.
• Ta opp skjermen med video hvis innholdet forsvinner raskt, for eksempel i historier.
• Lagre filene på flere steder og skriv ned når og hvordan du fant dem.
• Skriv et fortløpende notat med datoer for hendelser og for kontakt med skolen.
• Ikke videresend krenkende bilder av barn til andre, heller ikke for å vise dem til skolen. Vis dem heller på skjermen.
• Ikke slett kontoen eller samtalen før bevisene er sikret.

Meld og få fjernet innhold på plattformene

De fleste sosiale medier, spill og meldingstjenester har en funksjon for å rapportere innhold og brukere. Rapporter hvert enkelt innlegg og hver profil, og velg kategorien som passer best, for eksempel trakassering eller deling av bilder uten samtykke. Sikre bevis før du rapporterer, siden innholdet kan bli borte.

Blokkering stanser kontakten, men ikke nødvendigvis spredningen. Det er en god idé å skru opp personverninnstillingene, gjøre kontoen privat og fjerne ukjente fra vennelisten. Samtidig bør barnet ikke føle seg straffet ved at telefonen tas fra det, for da kan det slutte å fortelle hva som skjer.

Er innhold lagt ut i strid med personvernreglene, kan man også kreve sletting. Guiden om GDPR-rettigheter forklarer hvordan slike krav fremmes.

Politianmeldelse: når og hvordan

Saken bør vurderes anmeldt når det dreier seg om trusler, spredning av private bilder, systematisk forfølgelse eller annet som kan være straffbart etter paragrafene over. Skolens plikter etter opplæringslova gjelder uavhengig av om saken anmeldes, så man kan gjøre begge deler samtidig.

En anmeldelse bør inneholde en kort tidslinje, navn på kjente involverte, brukernavn og profiler, og kopier av bevisene. Opplys hvilke plattformer det gjelder, og om skolen er varslet. En generell fremgangsmåte finnes i guiden om politianmeldelse.

Alder har betydning. Etter straffeloven § 20 er den som på handlingstidspunktet er under 15 år, ikke strafferettslig ansvarlig. Det betyr at saken ikke kan ende med straff for en så ung gjerningsperson, men skolens plikt til å gripe inn og sette inn tiltak gjelder fortsatt.

Hvor barn og foreldre får hjelp

Første steg er å snakke med barnet. Lytt uten å dømme, ikke legg skylden på barnet og ikke lov å holde det hemmelig hvis du må varsle skolen. Fortell hva du vil gjøre, og spør hva barnet ønsker.

Skolen, Statsforvalteren og Utdanningsdirektoratet er de formelle kanalene, som beskrevet over. I tillegg kan helsestasjon og skolehelsetjeneste være en trygg samtalepartner for både barn og foreldre, og fastlegen kan hjelpe hvis barnet får søvnproblemer eller blir engstelig. Se også guiden om angst hos barn og unge.

Mobbing kan få alvorlige følger. Store norske leksikon nevner økt angst og depresjon, og i alvorlige tilfeller selvmordstanker, som mulige konsekvenser. Ta derfor tegn som isolasjon, endret søvn og skolevegring på alvor, og søk hjelp tidlig.

Oppsummering: praktiske råd for forelder, elev og ansatt

Foreldre bør sikre bevis, varsle skolen skriftlig, be om skriftlig plan og følge opp med datoer. Etter en uke uten tydelig handling kan saken meldes til Statsforvalteren. Er det snakk om trusler eller spredning av bilder, bør anmeldelse vurderes.

Elever kan si fra til en voksen de stoler på, og de har selv rett til å melde fra til Statsforvalteren. Ikke svar på krenkelser, men ta skjermbilder og vis dem til en voksen. Den som ser andre bli mobbet, bør også si fra, fordi tilskuere har en viktig rolle.

Ansatte i skolen har plikt til å følge med og melde til rektor, slik opplæringslova § 12-4 krever. Gjelder mistanken en kollega, skal det meldes straks til rektor etter § 12-5. Skolen skal lage en skriftlig plan for tiltakene og dokumentere hva den gjør, slik opplæringslova § 12-4 krever.

Voksne som selv blir utsatt for nettmobbing i jobbsammenheng, bør varsle arbeidsgiver. Arbeidstilsynet forklarer at arbeidsgiver har et overordnet ansvar for et forsvarlig arbeidsmiljø og skal ha rutiner for intern varsling. Ifølge Helsedirektoratet er mobbing forbudt etter arbeidsmiljøloven § 4-3.