En guide til Norges mest spektakulære breer, fra Jostedalsbreen til Svartisen og Hardangerjøkulen. Fakta om størrelse og tilbakegang, og hvordan du besøker breene trygt.
Kort fortalt
Innhold i artikkelen (6)
Isens majestet på tvers av Norge
Norges breer er blant de mest spektakulære naturfenomenene i Europa. I Norge finnes det om lag 5260 isbreer større enn 0,01 kvadratkilometer, med et samlet areal på rundt 2320 kvadratkilometer. Den største er Jostedalsbreen, som ifølge Store norske leksikon har et areal på 458 kvadratkilometer når Jostefonni regnes med.
En isbre dannes der det over mange år faller mer snø enn det som smelter. Snøen pakkes sammen til is, og når ismassen blir tykk nok, begynner den å sige nedover. Norske breer er tempererte breer, der temperaturen er nær smeltepunktet hele året, slik at det alltid dreneres noe vann ut fra breen – også midtvinters.
Denne guiden går gjennom noen av de mest kjente breene, hva målingene forteller om tilbakegangen, og hva du må vite for å besøke dem trygt.
De beste breene å besøke
Jostedalsbreen i Vestland er den største isbreen på det europeiske fastlandet, med en utstrekning på 100 kilometer fra sørvest mot nordøst og en bredde på 10–15 kilometer. I de øvre delene av Tunsbergdalsbreen er istykkelsen rundt 630 meter, den største som er målt i Norge. Breen ligger i Jostedalsbreen nasjonalpark.
Nigardsbreen er en av de mest kjente brearmene og går ned mot Nigardsvatnet i Jostedalen. Isen har en sterk blåfarge, mens Nigardsvatnet er blakt grønt. Briksdalsbreen går ned fra Jostedalsbreen mot Briksdal i Olden. Det går vei til én kilometer fra brefronten, forbi Briksdalsfossen, og om lag 200 000 turister kommer til Briksdalsbreen hvert år.
Svartisen i Nordland består av Vestre og Østre Svartisen på henholdsvis 190 og 125 kvadratkilometer, og den vestre delen er Norges nest største bre. Den mest kjente brearmen er Engabreen mot Holandsfjorden, der det er bygd et laboratorium i tunneler under breen, slik at forskere kan studere isen fra undersiden.
Folgefonna i Hardanger er delt i Søndre, Midtre og Nordre Folgefonna, til sammen rundt 187 kvadratkilometer, og den søndre delen er Norges tredje største bre. Hardangerjøkulen ligger lengst nord på Hardangervidda og er en platåbre på 64 kvadratkilometer, den sjette største i Norge. Lenger nord ligger Okstindbreen i Hemnes, 37 kvadratkilometer og den åttende største breen på fastlandet.
I Jotunheimen finnes mange mindre breer, blant annet Styggedalsbreen i Hurrungane, som er 1,8 kvadratkilometer og har trukket seg 592 meter tilbake siden 1901. Hvor krevende et besøk er, avhenger av hvor du går: Å se en bre fra stien nedenfor er noe helt annet enn å gå på selve isen, som alltid krever utstyr og kompetanse.
Tall og trender
Breene har vokst og krympet i takt med klimaet. Under den lille istid rykket flere av Jostedalsbreens utløpere frem, og fremstøtet kulminerte omkring 1745. Nigardsbreen har siden blitt om lag 4 kilometer kortere. På grunn av snørike vintre rykket Briksdalsbreen 200 meter frem i årene 1990–1994, den raskeste fremrykkingen som er registrert på noen bre i Norge, men siden har den gått tilbake 800 meter. Siden 2000 har Jostedalsbreen igjen minket i volum, og breene er i dag mindre enn på 1980-tallet.
Isenes grumling tale
Breene er også naturlige klimaarkiver. Iskjerner fra Grønland og Antarktis, der isen nær bunnen er over 250 000 år gammel på Grønland og opptil 420 000 år i Antarktis, har gitt svært verdifulle opplysninger om tidligere tiders klimavariasjoner. Norske breer har målt lengdeendring i over hundre år – Nigardsbreen har blitt målt systematisk siden 1900.
Slik planlegger du ditt brebesøk
Det tryggeste er å oppleve breen fra stien nedenfor, eller på en guidet brevandring. Hold avstand til brefronten: kalving og isras ved breporten på Nigardsbreen har tatt seks menneskeliv siden 1986.
Å gå på breen er noe annet enn en fjelltur. På snødekt bre skjuler snøen bresprekker, brebrønner og breglepper, og man bør derfor alltid være knyttet inn i taulag. Sikker ferdsel på bre krever spesialutstyr og kompetanse, for eksempel bresele, hjelm, bretau, stegjern og isøks. Har du ikke denne kompetansen selv, bør du gå med en lokal breførerbedrift som stiller med utstyr og fører.
Kle deg for kulde selv på varme dager, og ta med solbriller og solkrem – isen og snøen reflekterer mye sollys. Breene er i konstant bevegelse og endrer seg fra uke til uke, så forholdene du leste om i fjor, gjelder ikke nødvendigvis i dag. Gå aldri alene.
Isgigantenes tause farvel
Norges breer viser både naturens kraft og hvor raskt klimaet endrer landskapet. Når du står ved en brefront, ser du resultatet av hundrevis av år med snøfall, isbevegelse og smelting.
Siden begynnelsen av 2000-tallet har de fleste breene i Norge smeltet mye tilbake, hovedsakelig som følge av varme somrer. Besøk dem, lær om dem – og gjør det trygt.
Emner
