Norsk bergverk – grønn omstilling

Norges bergverkstradisjon

Norge har lang bergverkstradisjon. Malmbergverk på metallholdige mineraler er kjent fra middelalderen, og fra 1600-tallet var bergverksdriften en viktig næringsvei ifølge Store norske leksikon.

Saksiske bergmenn var pionerer i norsk gruvedrift, og den første bergverksordningen for Norge ble trykt på tysk i Sachsen i 1540.

I Norge er det funnet og utvunnet mineraler som kobber og nikkel ifølge Store norske leksikon, og mangan finnes i den norske nasjonalsteinen thulitt ifølge Store norske leksikon.

Litium brukes i batterier til elbiler og omtales som viktig i det grønne skiftet, som også driver opp etterspørselen etter kobber, nikkel og kobolt ifølge Store norske leksikon og Store norske leksikon.

Status for bergverksdriften

Bergverksdrift omfatter utvinning og foredling av malmer, mineraler og bergarter ifølge Store norske leksikon.

Den norske kulldriften på Svalbard foregikk inntil 2025 ved Longyearbyen ifølge Store norske leksikon.

Sysselsettingen i bergindustrien toppet seg i 1919 med omkring 10 000 ansatte, og i førindustriell tid i 1770 med cirka 7000.

Havbunnsmineralloven ble vedtatt i 2019, og i 2024 stemte et flertall på Stortinget for regjeringens forslag om å åpne deler av Norskehavet og Grønlandshavet for mineralvirksomhet ifølge Store norske leksikon.

Grønn omstilling i praksis

Klimaendringene og det grønne skiftet med økt bruk av e-mobilitet og fornybar energi driver opp etterspørselen etter mineraler og metaller ifølge Store norske leksikon.

EU og andre regioner har definert lister med kritiske og strategiske mineraler, der det forventes stor etterspørselsvekst og begrenset tilgang gjennom markedet ifølge Store norske leksikon.

Litium brukes i batterier til elbiler og omtales som viktig i det grønne skiftet ifølge Store norske leksikon.

Tilgang til mineraler kan komme fra landbasert utvinning, resirkulering, dypmarin mineralutvinning eller en kombinasjon ifølge Store norske leksikon.

Tall og trender

Sysselsettingen i bergindustrien toppet seg i 1919 med omkring 10 000 ansatte og i 1770 med cirka 7000 ifølge Store norske leksikon, og globalt har produksjonsmengden økt enormt: i de siste hundre år er det tatt ut mer råstoffer enn i all tidligere historie, jernproduksjonen har økt 100 ganger og kobberproduksjonen 60 ganger ifølge Store norske leksikon.

Regulering og miljø

Havbunnsmineralloven etablerer et juridisk rammeverk for leting og utvinning av mineraler fra havbunnen innenfor norske områder, med paragrafer som regulerer krav til konsekvensutredning, lisensiering og miljøhensyn ifølge Store norske leksikon.

Framtidsmuligheter og utfordringer

Framtiden for norsk bergverk avhenger av evnen til å kombinere lønnsom drift med miljøansvar og bærekraft.

Fensfeltet i Telemark blir ofte nevnt som et område hvor sjeldne jordarter vil kunne produseres kommersielt ifølge Store norske leksikon.

Det er et stort ressurspotensial i dypmarine mineralforekomster, men det gjenstår arbeid og kunnskapshull som må lukkes før man vet om slik skorpe kan utvinnes ifølge Store norske leksikon.

Geopolitiske forhold påvirker interessen for dypmarin mineralutvinning, og EU ønsker i større grad å bygge opp egen kapasitet for kritiske mineraler ifølge Store norske leksikon.