Norsk fiskeri og havbruk – oversikt

Fiskeri og havbruk – norske næringer

Norsk fiskeri og havbruk er sentrale næringer. Fiskeri er ved siden av jakt en av de eldste næringsveiene i Norge, og omfatter fangst av saltvannsfisk, skalldyr og bløtdyr i sjøen fra registrerte fiskefartøy, ifølge Store norske leksikon. Havbruk kan spille en viktig rolle i økt matproduksjon fra havet og har lavere CO2-utslipp enn mye annen kjøttproduksjon, ifølge Store norske leksikon.

Klimaendringer og artsmigrasjon

Økt temperatur i havet har ført til at makrellen har beveget seg lenger nord i Norge, ifølge Store norske leksikon. Den norsk-arktiske torskebestanden er stor og anses livskraftig, og ICES foreslo en totalkvote på 712 000 tonn for 2018, ifølge Store norske leksikon. Bestandene av sørlig kysttorsk er derimot svært redusert, og siden 2019 er det forbudt å fiske torsk langs kysten fra svenskegrensen til Agder, ifølge Store norske leksikon. For sørlig hyse i Nordsjøen, Skagerrak og vest av Skottland er høstingen ikke bærekraftig, ifølge Store norske leksikon. Nordøstarktisk hyse har derimot vært på historisk høyt nivå, med en kvote på over 200 000 tonn i 2018, ifølge Store norske leksikon. Ung sei finnes om sommeren i strandregionen helt nord til Finnmark, ifølge Store norske leksikon.

Fiskerinæringen må tilpasse flåte, kompetanse og infrastruktur til nye realiteter. Noen regioner vil dra nytte, mens andre møter reduksjoner.

Tall og trender

I 2003 utgjorde det totale antallet fiskere i Norge 17 259, hvorav 13 260 drev fiske som ene- eller hovedyrke, ifølge Store norske leksikon. Antallet åpne fartøyer gikk kraftig ned fra om lag 28 000 i 1970 til 2 366 i 2003, mens flåten omfattet om lag 7 550 dekte fartøyer i 2003, ifølge Store norske leksikon. Eksportverdien fra fiskeri- og oppdrettsnæringen var i 2004 på 28,2 milliarder kroner, hvorav oppdrettsprodukter utgjorde vel 12,3 milliarder, ifølge Store norske leksikon. Norsk havbruksnæring omsatte for 67,8 milliarder kroner i 2018, og over 99 prosent av produksjonen var laksefisk og rensefisk, ifølge Store norske leksikon.

Bærekraft og regulering

Fiskerinæringen og fiskeriforvaltningen stilles i økende grad overfor krav om bærekraftig utvikling og miljøkrav, ifølge Store norske leksikon. Innføringen av 200-mils økonomisk sone i 1977 og havrettskonvensjonen av 1982 ga Norge rett og plikt til forsvarlig forvaltning av fiskeressursene, ifølge Store norske leksikon. Tradisjonelt fiskeri må tilpasse seg endrede ressurser og strengere miljøkrav. Havbruk kan bidra til økt matproduksjon med lavere klimaavtrykk enn mye annen kjøttproduksjon, ifølge Store norske leksikon.

Teknologi og bærekraft

I Norge ønsker politikerne oppdrett av flere arter enn kun laksefisk, men forsøk på marine fiskearter, skalldyr, bløtdyr og alger har hatt svært begrenset kommersiell suksess, ifølge Store norske leksikon.

Forskning på marine alger og tangmel har stått sentralt i utviklingen av havbrukskunnskap, og Arne Jensen ledet NTNFs Planleggingsgruppe for havbruk 1984–1985, ifølge Store norske leksikon.

Norsk fiskeri og havbruk i endring

Norsk fiskeri er regulert gjennom havressurslova, og fangst skal skje i henhold til forsvarlig forvaltning, ifølge Store norske leksikon. Eksporten omfattet cirka 2000 ulike produkter til 147 land i 2004, hvorav EU utgjorde det viktigste markedet med 61 prosent, ifølge Store norske leksikon.

For å møte endringer kreves tilpasning av flåte, kompetanse og bærekraftig praksis.