Norsk forskning på verdensscenen — muligheter

Norge — forskernasjonen

Norge har etablert seg som en sterk forskernasjon på verdensscenen. Norske universiteter og forskergrupper jobber med viktige spørsmål innen klima, medisin, bioteknologi og teknologi.

I 2022 deltok nesten 97 000 personer i forskning og utvikling (FoU) i Norge, ifølge Store norske leksikon.

CICERO Senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo er en tverrfaglig forskningsstiftelse som bidrar til internasjonalt klimasamarbeid, ifølge Store norske leksikon.

Norske forskerinstitusjoner på verdenskartet

Universitetet i Oslo er Norges eldste universitet og tilbyr over 220 studieprogrammer innen 12 hovedfagområder, ifølge Store norske leksikon.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU, er landets største universitet med nesten 40 000 studenter og 6500 ansatte, og har tyngdepunkt innen teknologi og naturvitenskapelige fag, ifølge Store norske leksikon.

Forskningsparken AS i Oslo er etablert av Universitetet i Oslo, andre forsknings- og utdanningsinstitusjoner, Oslo kommune og industribedrifter for å utvikle samarbeidet mellom forskningsmiljøene og næringslivet, ifølge Store norske leksikon.

Forskning i tall

I 2022 ble det brukt i underkant av 89 milliarder kroner på forskning og utvikling i Norge, fordelt på næringslivet (44 milliarder), universitets- og høgskolesektoren (29 milliarder) og instituttsektoren (17 milliarder), og FoU-utgiftene utgjorde 1,56 prosent av brutto nasjonalprodukt, ifølge Store norske leksikon. Årlig investeres 11,3 milliarder kroner til forskning og innovasjon gjennom Forskningsrådet per 2023, ifølge Store norske leksikon.

Norge i global klimaforskning

CICERO Senter for klimaforskning ble opprettet i 1990 av den norske regjering ved Universitetet i Oslo som et ledd i oppfølgingen av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, ifølge Store norske leksikon. Senteret skal fremskaffe kunnskap som bidrar til å redusere klimaproblemet og styrke det internasjonale klimasamarbeidet.

CICERO bidrar til løsninger og konkrete forslag i internasjonal miljøpolitikk for regjeringen og internasjonale organisasjoner som FN, EU, OECD og Verdensbanken, ifølge Store norske leksikon.

FNs klimapanel (IPCC) utarbeider rapporter som sammenfatter og vurderer den best tilgjengelige kunnskapen om klimaet, og Miljødirektoratet har en koordinerende rolle overfor panelet i Norge, ifølge Store norske leksikon.

Medisin og bioteknologi

Bioteknologi bruker mikroorganismer, celler fra planter, sopp eller dyr, eller deler av disse til å fremstille eller endre produkter, forbedre planter og dyr, eller utvikle mikroorganismer for spesifikke anvendelser, ifølge Store norske leksikon.

Innen medisin brukes bioteknologi blant annet til fremstilling av hormoner som humant insulin og erytropoietin, samt til diagnostiske gensøkere, ifølge Store norske leksikon.

Thon-prisene er en internasjonal forskningspris og nasjonale undervisningspriser innen medisin, matematikk og naturvitenskap som deles ut av Olav Thon Stiftelsen, og ble første gang utdelt i 2015, ifølge Store norske leksikon.

Framtidsperspektiver

Regjeringen har lagt fram en plan for å styrke det norske forskningssystemet, med satsing på tungregnekraft, en nasjonal strategi for kvanteteknologi, styrket forskningssikkerhet og bedre vilkår for internasjonale forskere og studenter, ifølge Regjeringen.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 dobles de øremerkede midlene til kvinnehelseforskning, ifølge Regjeringen.

Akademisk frihet er et grunnleggende prinsipp i forskningen og en viktig betingelse for å sikre uavhengig og pålitelig forskning, ifølge Regjeringen.