Norske universiteter og forskergrupper samarbeider globalt for å løse verdens største utfordringer. Internasjonalt samarbeid er nøkkelen til suksess i moderne forskning.
Innhold i artikkelen (6)
Norge — forskernasjonen
Norge har etablert seg som en sterk forskernasjson på verdensscenen. Norske universiteter og forskergrupper jobber med de viktigste spørsmålene innen klima, medisin, bioteknologi og energi.
Over 62 prosent av norske forskningspublikasjoner er nå resultatet av internasjonalt samarbeid. Dette viser hvor godt integrert norske forskere er i globale nettverk.
Fra klimaforskning i CICERO til medisinsk forskning på internasjonale plattformer, norske forskere er medtenkere og medledere i verdens viktigste forsksningsprosjekter.
Norske forskerinstitusjoner på verdenskartet
UiO (Universitetet i Oslo) er rangert blant verdens topp 50 universiteter og er særlig sterkt innen medisin, kjemi og fysikk. Universitetet har samarbeid med alle verdens ledende institusjoner.
NTNU i Trondheim er ledende innen ingeniørfag og materialer. Instituttet samarbeider tett med teknologigiganter og gjør betydelig forskning på fornybar energi.
Universitetene i Bergen, Stavanger og Tromsø gjør også viktig forskning innen sitt respektive fagfelt, fra biologi og hav til arktisk forskning.
Tall og trender
Norsk forskning får betydelig internasjonal oppmerksomhet. Tallene viser rangering og samarbeidsvolum som bekrefter Norges stilling som forskernasjonen.
Norge i global klimaforskning
CICERO og Universitetet i Oslo er sentrale aktører i global klimaforskning. Norske klimaforskere bidrar til internasjonale klimapaneler (IPCC) og former global klimapolitikk.
Forskningen på klimaændringer i Arktis er særlig viktig. Norske forskere studerer isen, havet og atmosfæren for å forstå hvordan Arktis endrer seg.
Norske forskergrupper arbeider også med løsninger — fra energieffektivitet til CO2-oppsamling og karbon-negativ teknologi.
Medisin og bioteknologi
Norske medisinforskinstitusjonerer gjør banebrytende forskning innen kreft, nevrologi og infeksjoner. Samarbeid med internasjonale kollegaer akselererer utviklingen av nye behandlinger.
Bioteknologisektoren blomstrer i Norge. Bedrifter anvender forskning fra universitetene for å utvikle nye medikamenter og medisinsk teknologi.
Norsk genetisk forsking — basert på unike dataregister — gir innsikter som etterspørres globalt. Dette gjør Norge til en viktig partner i internasjonal medisinsk forskning.
Framtidsperspektiver
Norsk forskning forventes å fortsette å styrke sin posisjon globalt. Økt fokus på bærekraft, energi og helseteknologi samsvarer godt med områder hvor Norge allerede er sterkt.
Økt finansiering fra både offentlig og private kilder gjør det mulig å ansette dyktigere forskere og investere i bedre infrastruktur. Dette styrker Norges konkurransekraft.
Samarbeid mellom universiteter, næringsliv og offentlig sektor vil bli enda viktigere. Forskning som løser praktiske problemer vil ha høyest verdi og vil skape verdier for både samfunn og bedrifter.
Emner
