Norsk hverdagsmat — 100 år med endring

Fra tradisjon til mangfold

I gamle dager spiste folk i Norge mest av det som nå kalles tradisjonsmat, men kostholdet forandrer seg hele tiden, ifølge Lille norske leksikon.

I dag er Norge et multikulturelt land når det gjelder mat, og tradisjonelle norske retter lever side om side med mat fra hele verden, ifølge Store norske leksikon.

Det norske kostholdet har blitt mer variert, både smaksmessig og ernæringsmessig, ifølge Store norske leksikon.

Eldre kostholdstradisjoner

Frem til midten av 1800-tallet bestod det norske kostholdet av om lag 85 prosent korn og poteter, og 15 prosent melk, kjøtt og fisk, ifølge Store norske leksikon.

Havre og bygg var de mest brukte kornsortene, og flatbrød, grøt og surmelk var faste innslag i alle dagens måltider, ifølge Store norske leksikon.

Poteten kom til Norge i årene før 1750, og hadde stor betydning for befolkningen på 1800-tallet, ifølge Store norske leksikon.

I vikingtiden ble kornet malt på handkvern, og brødet var en flat kake på omtrent 30 centimeter i diameter, bakt på stein eller jernhelle, ifølge Store norske leksikon.

Da kvernhusa kom i bruk på 1200–1300-tallet, overtok mennene målinga av kornet, og flatbrødet ble tatt i bruk fordi tynne, tørre leiver var lettere å oppbevare enn mel, ifølge Store norske leksikon.

Tall som forteller historien

Forbruket av grønnsaker har økt med mer enn 50 prosent siden 1975, og sukkerinntaket er redusert med rundt 45 prosent siden toppnivået i 2000, ifølge Store norske leksikon. I 2024 spiste hver nordmann i gjennomsnitt 18 kilo matpoteter og 33 kilo potetprodukter, ifølge Store norske leksikon. Forbruket av poteter har gått betydelig tilbake siden 1950-tallet, ifølge Store norske leksikon.

Mat og samfunn

Oppfatninger om mat endrer seg som følge av kulturelle impulser og generasjonsskifter, ifølge Store norske leksikon.

Hvor går maten nå?

Norge har som mål å være 50 prosent selvforsynt med mat målt i kalorier, ifølge Store norske leksikon.

Bare rundt 3 prosent av landarealet er dyrkbart, noe som gjør husdyrhold til en viktig del av matproduksjonen, ifølge Store norske leksikon.

Helsedirektoratet anbefaler et sunt og variert kosthold for å få i seg viktige næringsstoffer, mineraler og vitaminer, ifølge Lille norske leksikon.

Det norske kostholdet har utviklet seg positivt gjennom at folk i Norge spiser mer variert og har et høyere inntak av matvarer som er rike på viktige mikronæringsstoffer, ifølge Store norske leksikon.