Elkem og Borregaard: Norges grønne kjemiklynge

Norges stille kjemiklynge

Mens oljens rolle i norsk økonomi er bredt kjent, er norsk kjemi- og materialindustri langt mindre omtalt. Elkem og Borregaard er blant selskapene som holder til her: Elkem ble grunnlagt i 1904 av Sam Eyde, og Borregaard sporer sin industrielle historie til Kellner Partington Paper Pulp Company Ltd i 1889. Begge er børsnotert på Oslo Børs — Elkem siden 2018, Borregaard under tickeren BRG.

Fellesnevneren er norsk vannkraft. Elektrokjemisk og elektrotermisk industri, som trenger store mengder fornybar elektrisitet, har funnet sin naturlige havn i Norge. Kraft er fortsatt en viktig konkurransefaktor for norsk prosessindustri.

Yara International, verdens største leverandør av nitrogenbasert mineralgjødsel, ble skilt ut fra Norsk Hydros gjødseldivisjon 25. mars 2004. Selskapet hadde om lag 15 700 ansatte og en omsetning på 15,7 milliarder dollar i 2025, ifølge sin egen årsrapport.

Elkem: fra silisium til avanserte materialer

Elkem ble grunnlagt i 1904 av Sam Eyde for å produsere nitrogen etter Birkeland-Eyde-metoden, og skiftet senere navn flere ganger før det ble hetende Elkem fra 1980. I dag beskriver selskapet seg selv som en global metaller- og materialprodusent med hovedkontor i Oslo, med anlegg i Norge blant annet på Bjølvefossen, Bremanger, Rana, Salten og Thamshavn, som produserer silisium, ferrosilisium, mikrosilika og karbonprodukter. Elkem er ikke lenger i aluminiumsbransjen — aluminiumsvirksomheten ble solgt til Alcoa i 2009.

Eierbildet endret seg vesentlig i 2026. Elkem var siden 2011 kontrollert av kinesiske Bluestar, et datterselskap av det statseide China National Bluestar, med en eierandel på 52,9 prosent. I februar 2026 inngikk Elkem avtale om å selge majoriteten av silikondivisjonen til Bluestar, og transaksjonen ble fullført 30. april 2026 ved at Bluestars 338 338 536 aksjer i Elkem ble innløst — Bluestar eier ikke lenger aksjer i selskapet, som fortsatt er notert på Oslo Børs. Administrerende direktør Helge Aasen omtalte grepet som en forenkling av virksomheten og en sterkere strategisk fokusering, ifølge Elkems egen omtale av transaksjonen.

Etter salget er Elkem organisert rundt silisiumprodukter, støperilegeringer og karbonløsninger som elektrodemasse. Selskapets egen årsrapport viste en samlet driftsinntekt på om lag 31 milliarder kroner for 2025, med en EBITDA-margin på 11 prosent — tall som gjelder før silikonsalget ble gjennomført.

Elkem arbeider også med å redusere klimagassutslippene fra silisiumproduksjonen. Selskapets norske smelteverk slipper i dag ut om lag 1,5 millioner tonn CO2 årlig, hvorav rundt 1,2 millioner tonn fra fossilt kull, tilsvarende om lag 2,4 prosent av Norges totale utslipp, ifølge selskapets egne tall. I april 2026 fikk Elkem tilsagn om 87 millioner kroner fra Enova til et prosjekt med et samlet budsjett på 242 millioner kroner, som skal løpe til 2028. Målet er å doble andelen biokarbon i produksjonen fra dagens rundt 25 prosent innen 2030, som ifølge selskapet kan kutte om lag 0,5 millioner tonn CO2 i året.

Borregaard: verdens mest avanserte bioraffineri

Borregaard, med røtter tilbake til Kellner Partington Paper Pulp Company Ltd i 1889 på Greåker i Sarpsborg, omtaler seg selv som verdens mest avanserte bioraffineri — se også en nærmere gjennomgang av selskapet. Utgangspunktet er trevirke fra norsk gran og furu, og selskapet henter ut flere av treets komponenter: lignin, cellulose og terpener.

Selskapet er organisert i tre forretningsområder, ifølge egen presentasjon: BioSolutions (ligninbaserte biopolymerer og biovanillin), BioMaterials (spesialisert cellulose) og Fine Chemicals (bioetanol og finkjemikalier). Lignin — som i vanlig papirproduksjon er et biprodukt — prosesseres til lignosulfonater og andre ligninbaserte produkter som brukes som bindemiddel i blant annet betong, dyrefôr og landbruk. Borregaard beskriver seg selv som den eneste industrielle produsenten av trebasert vanillin i verden, med produksjon siden 1962, ifølge selskapets egne sider.

Borregaard sysselsetter om lag 1 100 årsverk fordelt på anlegg og salgskontorer i 13 land i Europa, Asia og Amerika. Selskapet er notert på Oslo Børs under tickeren BRG. For 2025 rapporterte Borregaard driftsinntekter på 7 713 millioner kroner og en EBITDA på 1 878 millioner kroner — en rekordhøy EBITDA, drevet av BioSolutions og BioMaterials, til tross for fallende bioetanolpriser og økte kostnader.

• Lignin og lignosulfonater: bindemiddel til bransjer fra betong til landbruk
• Biovanillin: selskapet beskriver seg som eneste industrielle produsent av trebasert vanillin i verden
• Spesialisert cellulose: råstoff til celluloseetere, celluloseacetat og andre spesialprodukter
• Bioetanol og finkjemikalier: andre generasjons bioetanol og kjemiske mellomprodukter, blant annet til kontrastmidler

Den norske kjemiindustriens tyngde

Norsk kjemi- og prosessindustri er en undervurdert del av norsk økonomi. Elkem og Borregaard er de to mest synlige selskapene innen henholdsvis metaller/materialer og biobasert kjemi, men sektoren er bredere enn de to alene.

Yara og grønt ammoniakk: neste generasjon

Yara International er verdens største leverandør av nitrogenbasert mineralgjødsel, med norske røtter fra Norsk Hydros gjødseldivisjon, som ble skilt ut 25. mars 2004. Ifølge selskapets årsrapport for 2025 hadde Yara om lag 15 700 ansatte og opererte i over 60 land ved utgangen av året.

Yara arbeider med å redusere klimagassutslippene fra ammoniakkproduksjonen. Selskapets egne bærekraftstall viser at direkte utslipp (scope 1 og 2) falt til 15,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2025, ned fra 16,1 millioner tonn i 2024 og 17 prosent lavere enn i 2019.

På Herøya i Porsgrunn har Yara og Linde Engineering bygget et elektrolyseanlegg på 24 MW som produserer grønt hydrogen og ammoniakk — et av Europas største elektrolyseanlegg i drift, med en kapasitet på rundt 20 500 tonn grønn ammoniakk i året.

Biobasert fremtid for norsk kjemi

Overgangen fra fossil til biobasert kjemi er et av de strukturelle skiftene i industrien. Plast, løsemidler, smøremidler og tekstilfibre kan i prinsippet produseres fra biomasse fremfor petroleum, men i hvilket omfang det skjer i Norge avhenger av lønnsomhet og tilgang på råstoff.

Borregaard viser at bioraffinering kan være lønnsomt når selskapet utnytter flere fraksjoner av tømmeret og setter dem inn i anvendelser der biobasert opprinnelse er et konkurransefortrinn, som i farmasøytisk industri og matindustri.

For norsk kjemiindustri som helhet er energiprisen en sentral utfordring. Kraftintensiv industri er avhengig av konkurransedyktige kraftpriser for å opprettholde produksjon i Norge fremfor å flytte til land med billigere energi.