Elkem og Borregaard: Norges grønne kjemiklynge

Norges stille kjemiklynge

Mens oljens rolle i norsk økonomi er bredt kjent, er norsk kjemi- og materialindustri langt mindre omtalt. Likevel er det her noen av Norges mest robuste og internasjonalt orienterte industriselskaper holder til. Elkem og Borregaard er begge etablerte i overgangen mellom 1800- og 1900-tallet, begge er børsnoterte på Oslo Børs, og begge har funnet sine globale nisjer gjennom tiår med teknologisk differensiering.

Fellesnevneren er norsk vannkraft. Elektrokjemisk og elektrotermisk industri, som trenger store mengder billig fornybar elektrisitet, har funnet sin naturlige havn i Norge. Kraft er fortsatt den viktigste konkurransefordelen for norsk prosessindustri — og med elektriske priser som presser industrien de siste årene, er energipolitikkens betydning for sektoren blitt pinlig tydelig.

Yara International, verdens største produsent av nitrogenbasert gjødsel med norske røtter fra Norsk Hydros kunstgjødseldivisjon, er en tredje stor aktør i norsk kjemiindustri med over 17 000 ansatte globalt og en ambisiøs strategi for grønt ammoniakk.

Elkem: fra silisium til avanserte materialer

Elkem ble grunnlagt i 1904 av Sam Eyde som en elektrometallurgisk bedrift og produserte i utgangspunktet kalsiumkarbid og ferrolegeringer. I dag er selskapet en av verdens ledende produsenter av silisium, ferrosilisium, silikoner og karbonprodukter — med 27 anlegg i 13 land og omsetning på om lag 40 milliarder kroner.

Elkem eies i dag 52,65 prosent av kinesiske Bluestar (et Chemchina-datterselskap), og resten er børsnotert på Oslo Børs. Det kinesiske eierskapet har vært omdiskutert fra et forsyningskjedeperspektiv, men selskapet opererer selvstendig og investerer aktivt i norsk og europeisk produksjonskapasitet.

Elkems silikondivisjon — Elkem Silicones — er en av Europas ledende produsenter av silikon til byggebransjen, bilindustrien, helsesektoren og elektronikk. Silikon er en avledet polymer basert på silisium, og Elkem kontrollerer verdikjeden fra råvare til ferdigprodukt. Selskapet har avanserte FoU-sentre i Norge, Frankrike og Kina.

Borregaard: verdens mest avanserte bioraffineri

Borregaard AS, med over 130 år på Greåker i Sarpsborg, er ifølge selskapet selv og uavhengige analyser verdens mest avanserte bioraffineri. Utgangspunktet er trevirke fra norsk gran og furu — men Borregaard trekker ut nær samtlige verdifulle komponenter av treet: lignin, cellulose, hemicellulose og terpener.

Det som gjør Borregaard unikt er produktspekteret som fremkommer. Lignin — som i vanlig papirproduksjon er et avfallsprodukt som brennes — prosesseres til lignosulfonater og lignin-biobaserte produkter som brukes som bindemiddel i dyrefor, betong, sprengstoff, keramikk og landbruk. Selskapet har over 1 000 kunder i over 80 land.

Borregaard produserer videre biovanillin (verdens eneste industrielle produsent av biobasert vanillin), spesialisert cellulose til farmasøytisk bruk, bioplast og biobaserte kjemikalier. Med en omsetning på over 8 milliarder kroner og EBITDA-marginer på 18–22 prosent er det et ekstremt lønnsomt selskap for sin størrelse.

• Lignin og lignosulfonater: bindemiddel til bransjer fra betong til landbruk
• Biovanillin: eneste industrielle produsent av biobasert vanillin i verden
• Spesialisert cellulose: farmasøytisk og industriell bruk
• Biobaserte løsemidler: erstatter petroleumsbaserte kjemikalier
• Bioetanol: produseres som biprodukt, lokalt drivstoffbruk
• FoU-intensitet: over 5 % av omsetning til forskning og utvikling

Den norske kjemiindustriens tyngde

Norsk kjemi og prosessindustri er en undervurdert del av norsk økonomi. Elkem og Borregaard er de to synligste, men sektoren er bred.

Yara og grønt ammoniakk: neste generasjon

Yara International er verdens største nitrogenbaserte gjødselprodusent — med norske røtter fra Norsk Hydros gjødseldivisjon, skilt ut i 2004. Selskapet produserer over 17 millioner tonn ammoniakk og gjødsel per år fra fabrikker i 17 land. Det er et enormt volum med tilhørende CO2-utslipp — Yara alene slipper ut om lag 30 millioner tonn CO2 ekvivalenter per år.

Yaras klimastrategi dreier seg om grønt ammoniakk — ammoniakk (NH3) produsert fra grønt hydrogen via elektrolyse, i stedet for fra naturgass via steamreforming. Selskapet har annonsert planer om å konvertere Porsgrunn-fabrikken — Norges største produksjonsanlegg — til delvis grønn produksjon innen 2030.

Grønt ammoniakk er ikke bare relevant for gjødselsektoren. Det er også et lovende skip-drivstoff og et energibærerstoff — og Yara posisjonerer seg aktivt i dette markedet gjennom sitt datterselskap Yara Clean Ammonia.

"Borregaard viser at det er mulig å bygge en industriell virksomhet med ekstraordinær lønnsomhet basert på bærekraft og naturlige råvarer. Det er et bevis på at grønn industri ikke er et kompromiss mellom miljø og økonomi."

Biobasert fremtid for norsk kjemi

Overgangen fra fossil til biobasert kjemi er et av de mest lovende strukturelle skiftene i industrien. Plast, løsemidler, smøremidler, fargestoffer og tekstilfibre kan alle produseres fra biomasse fremfor petroleum. Norsk skogbruk og fiskeri genererer enorme mengder biomasse som i dag underutnyttes.

Borregaard viser at bioraffinering kan være svært lønnsomt. Nøkkelen er å utnytte alle fraksjonene — ikke bare én — og sette dem inn i høyverdianvendelser der biobasert opprinnelse er et konkurransefortrinn (farmasøytisk, matindustri, miljøsertifiserte bygg).

For norsk kjemiindustri som helhet er utfordringen energiprisen. Kraftintensiv industri trenger stabile og konkurransedyktige kraftpriser for å opprettholde norsk produksjon fremfor å flytte til land med billigere energi. Regjeringens industrikraftavtaler og direkte nettilgang er politiske virkemidler som er avgjørende for sektorens fremtid i Norge.