Norsk kongekrabbe: Alt du trenger å vite

Kongekrabben — en fremmed art med stor verdi

Kongekrabben (Paralithodes camtschaticus) er ikke opprinnelig norsk — den ble introdusert i Barentshavet av Sovjet på 1960-tallet som et ledd i forsøk på å berike Arktis med ny sjømatressurs. Den spredte seg raskt og er i dag etablert langs hele Finnmarkskysten og videre vestover. I dag forvaltes bestanden som en verdifull norsk ressurs, men den er fortsatt å anse som en introdusert art.

Det kongekrabben mangler i opprinnelighet tar den igjen i størrelse og smak. De store klørne er fylt med søtt, fast hvitt kjøtt som er spesielt ettertraktet. En middels kongekrabbe på 2–4 kg kan gi et kilo krabbekjøtt, og en stor klon fra en stor hann kan veie over 600 gram alene.

Forvaltning og regulering

Norge forvalter kongekrabben på to måter: i kvoteregulert fangstområde øst for 26° østlig lengdegrad (Varangerfjorden og østover) er det kvoter og enerett for lokale fiskere. Vest for denne grensen er det ingen kvoter — her er det fri fangst slik at man skal holde bestanden nede og beskytte det lokale marine miljøet.

Årsaken til det todelte forvaltningsregimet er at kongekrabbe er en rovdyr som kan gjøre stor skade på bunnfaunaen. Øst for grensen er bestanden på et nivå som kan utnyttes kommersielt. Vest for grensen jobber man for å bekjempe spredning. Turistfiske med guide er tillatt i regulert sone gjennom hele sesongen.

Sesong og beste tidspunkt

Kongekrabbe kan fiskes hele året, men er best om vinteren og tidlig vår — fra desember til april. I disse månedene er krabben kald, mett og full av kjøtt. Sommertid etter skallskifte er krabben mager da den bruker energi på å bygge opp nytt skall.

Det mest eksklusive kongekrabbe-safari-konseptet finnes rundt Kirkenes i Øst-Finnmark, der flere operatører tilbyr isfisketurer om vinteren. Da fiskes krabben gjennom hull i isen i Varangerfjorden — en opplevelse som kombinerer eventyr og kulinarisk topp-opplevelse.

• Beste sesong: Desember–april (kjøtt og smak på topp)
• Sommer: Krabben er mager etter skallskifte (juni–august)
• Turistfiske: Tilgjengelig hele år i Kirkenes-området
• Isfiske: Vinteropplevelse gjennom isen i Varangerfjorden
• Kommersielt fiske: Regulert fra 15. oktober i kvotesonen

Tilberedning av kongekrabbe

Kongekrabbe er best og enklest tilberedt: klørne deles i to på langs og legges i kokende, saltet vann i 8–10 minutter. Server umiddelbart med smeltet smør, sitron og godt brød. Det trenger ikke mer enn det. Noen foretrekker klørne grillet eller i ovnen — pensle med smør og hvitløk og stek ved 200°C i 10–12 minutter.

Krabbekjøttet er allerede så søtt og godt at tunge sauser og marinader bare overdøver smaken. En enkel hollandaise eller en klassisk beurre blanc med estragon er mer passende ledsagere. Kongekrabbekjøtt er også utmerket i pasta med smeltet smør, sitron og persille — minimalist og elegant.

"Kongekrabben trenger ingenting annet enn saltet vann, god smør og et glass kald Chablis. Alt annet er distraksjoner."

Kongekrabbe i norsk økonomi

Kongekrabbe er blitt en svært viktig inntektskilde for fiskere og næringslivet i Finnmark. Eksporten er høy og prisnivået likeså — kongekrabbe er et premiumprodukt i matmarkedet verden over.

Slik kjøper du kongekrabbe

Kongekrabbe er tilgjengelig i spesialforhandlere, fiskehandlere og noen dagligvarebutikker. Den selges levende, fersk kokt eller frossen. Levende kongekrabbe gir best smak og er det eksklusive valget, men er kostbart og tilgjengelig primært på Østlandet og i de store byene.

Frosne kongekrabbeklør av god kvalitet er et godt alternativ — kjøp klør som ikke har ispålegg (glasur) rundt, og sørg for sakte opptining i kjøleskapet over natten. Kokt og frossen klolmat tines i kaldt vann i 20–30 minutter og varmes etter behov. Mange spesialforhandlere tilbyr nettbestilling med kyllevare-frakt.

Kongekrabben og miljødebatten

Kongekrabben er en kontroversiell art i norsk natur. Som rovdyr og konkurrent eter den andre bunndyr og kan ødelegge bunnfaunaen der den etablerer seg. Forskning fra Havforskningsinstituttet har dokumentert at kongekrabben har hatt stor negativ påvirkning på bunndyrsamfunn i deler av Barentshavet og langs Finnmarkskysten.

Forvaltningsregimet er designet for å balansere kommersielle interesser med miljøhensyn. Vest for 26° er det fritt fiske for å begrense spredningen. Det pågår forskning på om kongekrabbe hindrer naturlig gjeninnvandring av torsk og andre fiskearter til viktige oppvekst og gyteområder langs kysten.