Norge har ingen ørken i klimatisk forstand, men landet har ekte sanddynelandskap – størst på Lista og Jæren. Se hvordan de ble til, hvordan de er vernet, og hvorfor Stabbursdalen og Hardangervidda ikke er ørken.

Kort fortalt

Definisjon av ørken
Under 250 mm nedbør per år (snl.no)
Norges største sanddynefelt
Lista (Agder) og Jæren (Rogaland) (Artsdatabanken)
Høyeste flygesanddyner
Opptil 20 meter (Artsdatabanken)
Norges største flygesandfelt
Ovddalsvárri, Tanadalen, Finnmark (Artsdatabanken)
Jærstrendene vernet siden
1977, revidert 2003 (Lovdata)
Listastrendene vernet siden
1987 (Lovdata)
Innhold i artikkelen (6)
  1. Har Norge ørken?
  2. Sanddynene i tall
  3. Stabbursdalen har ingen sanddyner
  4. Hardangervidda er ingen «innlandsørken»
  5. Jæren — Norges mest aktive sanddyner
  6. Lista — et av landets største sanddynelandskap

Har Norge ørken?

Ordet «ørken» får folk til å tenke på Sahara, Gobi eller Kalahari — ikke Norge. Og strengt tatt har Norge ingen ørken i klimatisk forstand. En ørken er definert som et område med under 250 millimeter nedbør i året, mens halvtørre områder får 250–500 millimeter, ifølge Store norske leksikon. Det nærmeste landet kommer, er de tørreste dalstrøkene i regnskyggen øst for Breheimen, der nedbøren stedvis er under 300 millimeter i året, ifølge SNLs artikkel om klimaet i Norge. Det Norge faktisk har, er ekte og vernede sanddynelandskap langs kysten — størst på Lista i Agder og Jæren i Rogaland.

Sanddyner langs norskekysten
Sanddyner langs norskekysten

Sanddynene i tall

Norges største sanddynefelt ligger langs strendene på Lista i Agder og på Jæren i Rogaland, ifølge Artsdatabankens beskrivelse av flygesanddyner. Slike dyner kan bli opptil 20 meter høye, ifølge samme kilde. Norges største aktive flygesandfelt ligger derimot på fjellet Ovddalsvárri langs Tanadalen i Finnmark, ifølge Artsdatabanken. I den tørreste regnskyggen øst for Breheimen faller det stedvis bare rundt 278 millimeter nedbør i året — nær grensen for hva som defineres som ørken, ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Stabbursdalen har ingen sanddyner

Stabbursdalen nasjonalpark ligger i Porsanger og Hammerfest kommune i Finnmark – ikke i Troms. Parken ble fredet i 1970 og utvidet i 2002, og ble opprettet for å verne verdens nordligste furuskog ved 70°10' nord, ikke et ørkenlandskap, ifølge Store norske leksikon. Det landskapet som ofte forveksles med sanddyner her, er i realiteten en enorm grus- og sandterrasse som ble avsatt som et deltaområde for rundt 8000 år siden, da smeltevann fra en isbretunge fylte Porsangerfjorden med sedimenter, ifølge samme kilde. Det er altså en breelvterrasse, ikke et sanddynefelt.

Hardangervidda er ingen «innlandsørken»

Hardangervidda ligger 1100–1400 meter over havet og har alpin vegetasjon over tregrensa, men vidda er ikke tørr. Området har store nedbørsmengder, noe som gjør vannkraftutbyggingen der til en betydelig energiressurs, ifølge Store norske leksikon. Vidda har også en av Europas største bestander av vill fjellrein, med rundt 10 000 dyr, ifølge samme kilde.

Betegnelsen «Norges største innlandsørken» stemmer altså ikke: Hardangervidda er et værhardt høyfjellsplatå med rikelig nedbør, ikke et tørkeland.

Annonse

Jæren — Norges mest aktive sanddyner

Jærstrendene strekker seg over to strekninger i kommunene Randaberg, Sola, Klepp og Hå i Rogaland, og ble første gang vernet som landskapsvernområde i 1977 med et areal på rundt 16 kvadratkilometer, ifølge verneforskriften på Lovdata. Vernet ble revidert i 2003 for å bevare det egenartede natur- og kulturlandskapet med geologiske, botaniske og kulturhistoriske kvaliteter, ifølge den reviderte forskriften. De fleste dagens dyner er bygget opp etter 1900 gjennom planting av marehalm, som binder sanden og bremser sandflukten, ifølge NIBIO. I sanddyneområdene er motorferdsel, sykling, camping og hesteridning forbudt — hest er bare tillatt på den vegetasjonsfrie stranda mellom sjøen og dynene, ifølge verneforskriften.

Lista — et av landets største sanddynelandskap

Lista i Farsund kommune i Agder har et av Norges to største sammenhengende sanddynelandskap, ifølge Lister Friluftsråd. Området er vernet som Listastrendene landskapsvernområde siden 1987, for å bevare et særegent natur- og kulturlandskap med spesielle strandtyper og geologiske og botaniske kvaliteter, ifølge verneforskriften på Lovdata. I sanddyneområdene er telting og hesteridning forbudt, og bare fin sand fra vegetasjonsfrie strandflater kan tas ut, ifølge samme forskrift. Den skiltede kyststien mellom Loshavn og Varnes går gjennom deler av området og er en god måte å oppleve dynene på uten å tråkke ned marehalmen, ifølge Lister Friluftsråd.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor vulkaner, geologi & jordens krefter. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →