Sand, vind og ekstreme temperaturer – hvordan dannes egentlig sandørkener? En gjennomgang av geologien, klimaet og kreftene som skaper jordens ørkenområder.
Kort fortalt
- Definisjon
- Under 250 mm nedbør i året (Store norske leksikon)
- Arealdekning
- Om lag en femtedel av jordens landareal (National Geographic)
- Høyeste sanddyne
- Ca. 500 meter, Badain Jaran-ørkenen i Kina (USGS)
- Dynevandring i Sahara
- Opptil rundt 40 meter i året for enkelte dyner (NASA Earth Observatory)
Innhold i artikkelen (5)
Hva er en ørken egentlig?
En ørken defineres ikke primært av sand, men av tørke. Ifølge en mye brukt definisjon, gjengitt av Store norske leksikon, regnes et område som ørken når det mottar mindre enn 250 millimeter nedbør i året – det inkluderer både Sahara med sitt gylne sand og Gobi, som er steinete og kaldt.
Ørkener finnes på alle kontinenter. Varme ørkener alene dekker om lag 13–14 prosent av jordoverflaten, mens tempererte ørkener utgjør ytterligere rundt 4 prosent, ifølge Store norske leksikon. Regnes alle ørkentyper under ett, anslår National Geographic at ørkener dekker om lag en femtedel av jordens landareal. De er ikke døde, men fulle av liv som har tilpasset seg de ekstreme forholdene.
Hvordan dannes en ørken?
Ørkener dannes primært av høytrykksystemer i atmosfæren. Nær ekvator stiger varm, fuktig luft opp. Når luften når høyt opp og beveger seg mot polene, avkjøles den og synker ned igjen som tørr luft rundt 30 grader nord og sør for ekvator – nøyaktig der Sahara, Kalahari og flere andre store ørkener ligger, ifølge Store norske leksikon.
Når den kalde, tørre luften synker mot bakken, suger den til seg fukt i stedet for å avgi den. I tillegg ligger mange ørkener i regnskyggen av fjellkjeder: fuktig luft fra havet tvinges opp over fjellene, mister fuktigheten som nedbør på den ene siden, og kommer ned på den andre siden som tørr luft.
Sanddynenes arkitektur
Sanddynene i ørkenene er ikke tilfeldig arrangert. De dannes av vind som flytter sandkorn foran seg, og formen avhenger av vindretningen. Barkandyner – halvmåneformede dyner – oppstår når vinden blåser jevnt fra én retning, mens stjernedyner, som vokser oppover i stedet for sidelengs, dannes når vinden kommer fra mange retninger, ifølge United States Geological Survey.
De høyeste sanddynene på jorden ligger ikke i Sahara, men i Badain Jaran-ørkenen i Kina, der stjernedyner når opptil 500 meter i høyden – trolig verdens høyeste, ifølge USGS. Dyner er likevel ikke statiske: NASAs Earth Observatory har registrert enkeltdyner i Sahara som har flyttet seg 275–405 meter over en tiårsperiode, altså opptil rundt 40 meter i året, noe som kan true veier og dyrket mark i ørkenens randsoner. Se også oversikten over verdens mest spektakulære ørkener.
Tall og trender
Fakta om verdens ørkener:
Liv i det tilsynelatende døde
Tross sitt tilsynelatende øde preg har ørkenene overraskende biologisk mangfold. Kameler, skorpioner, slanger og små pattedyr har utviklet imponerende tilpasninger. Kamelens pukkel inneholder fett, ikke vann – fettet kan brytes ned til energi og vann når ressursene mangler, ifølge Natural History Museum. Skorpioner har svært lavt stoffskifte i utgangspunktet og kan senke det ytterligere under langvarig tørke, samtidig som et vokslag i ytterhuden gjør dem uvanlig gode til å holde på vannet, ifølge en gjennomgang av ørkenskorpioners tilpasninger i IntechOpen.
Planter er også spesielt tilpasset. Mange ørkenplanter har røtter som går flere meter ned for å nå dypere grunnvann, og flere arter kan ligge i ro gjennom lange tørkeperioder for så å blomstre raskt etter sjeldne regnskyll. Det er en verden preget av ekstreme tilpasninger og overlevelsesinstinkt.
Emner
