Papegøye som kjæledyr: nybegynnerguide

Papegøye som kjæledyr – hva innebærer det?

Papegøyer er fascinerende, intelligente og sosiale fugler som kan bli svært gode følgesvenner. Mange arter kan lære å etterligne menneskelig tale og lyder, og de er kjent for sin evne til å løse enkle problemer og lære triks. Men papegøyer er ikke enkle kjæledyr – de krever mye tid, stimulering og sosial kontakt.

Før du anskaffer en papegøye, bør du vite at store arter kan bli 40–60 år gamle, mens mindre arter som undulat og dvergpapegøye normalt lever 8–25 år, ifølge Mattilsynets veiledning om hold av papegøye. De er sosiale flokkdyr som trenger daglig oppmerksomhet i hele denne tiden. En papegøye som blir overlatt til seg selv det meste av dagen vil raskt kunne utvikle adferdsproblemer som skriking, fjærplukking og aggresjon.

Hvilken papegøyeart passer for deg?

Det finnes et stort spekter av papegøyearter egnet som kjæledyr, fra de lille undulaten og dvergpapegøyene til de store araene og kakaduene. For nybegynnere anbefales det å starte med en av de roligere og mer tilgivende artene.

Undulat (budgerigar) er det aller beste valget for de fleste nybegynnere – rimelig, sosialt og relativt enkelt å stelle. Dvergpapegøye (lovebird) og konure er gode mellomvalg for dem som ønsker noe litt mer utfordrende. Store arter som akan, kakadu og ara er for erfarne fugleeiere.

• Undulat – ideell for nybegynnere, liten og billig
• Dvergpapegøye (lovebird) – fargerik, aktiv, trives i par
• Konure – fargerik, lekende, noe mer krevende
• Grå papegøye (jako) – svært intelligent, krevende
• Kakadu – ekstremt sosial, krever mye oppmerksomhet
• Ara – imponerende, veldig langlivet, for eksperter

Bur og leveforhold

Buret er papegøyens hjem og skal gi rom for bevegelse, klatring og lek. Mattilsynets veiledning om hold av papegøye anbefaler at den korteste veggen i bur eller voliere er minst dobbelt så lang som fuglens vingespenn, og at et hjemmelaget voliere med nett ofte gir bedre plass enn et kjøpt bur. For undulater anbefaler Mattilsynets veiledning om hold av undulat et størst mulig bur – helst en voliere – og understreker at fuglene bør holdes i par eller flokk.

Inne i buret skal det være flere sittepinner av ulik tykkelse og naturmateriale, som gir fuglenes ben og klør god trening. Legg til leketøy og gnagepinner for å stimulere fuglen mentalt, og gi daglig flyvetid utenfor buret i et sikret rom – begge deler går igjen som krav i Mattilsynets veiledninger over.

Ernæring og mat

En variert diett er avgjørende for papegøyens helse og levetid. Ifølge AniCura Norges veiledning om fôring av papegøye bør grønnsaker utgjøre om lag 15–30 % av kosten, mens frukt bør begrenses til rundt 5 % på grunn av sukkerinnholdet. Resten dekkes av en god frøblanding og pelletert fôr, som gir et mer balansert næringsgrunnlag enn frø alene.

Gode grønnsaker er gulrot, brokkoli, paprika, tomat og kål, mens eple, bær, mango og pære er trygge fruktvalg – kjerner fra eple og lignende steinfrukt må alltid fjernes. Samme kilde advarer mot avokado, sjokolade, koffein, alkohol, salt, løk, hvitløk, sopp og poteter, som alle er giftige eller skadelige for papegøyer.

• Grønnsaker: ca. 15–30 % av kosten – gulrot, brokkoli, paprika, kål
• Frukt: ca. 5 % av kosten – eple, pære, bær, mango (fjern kjerner)
• Frøblanding og pelletert fôr – resten av det daglige kostholdet
• Unngå: avokado, sjokolade, koffein, alkohol, salt, løk, hvitløk, sopp, poteter

Sosialisering og trening

Papegøyer er sosiale dyr. Ifølge Mattilsynets veiledning om hold av papegøye bør arter som dvergpapegøye (lovebird) aldri holdes alene, mens større arter som ara, kakadu, amazonepapegøye og jako ofte holdes som enslige fugler – men da må eieren fylle rollen som fuglens nærmeste følgesvenn og bruke mye tid med den hver eneste dag. Regelmessig håndtering fra ung alder gjør fuglen tam og tillitsfull.

Positive forsterkningsteknikker (trening med belønning) fungerer godt for papegøyer. Du kan lære fuglen å trå opp på hånden, sitte på skulderen og utføre enkle triks. Unngå streng eller straff – papegøyer som utsettes for tvang mister lett tilliten til eieren.

Helse og veterinærbehandling

Fugler skjuler sykdom godt – en instinktiv overlevelsesmekanisme fra naturen. Det betyr at en papegøye kan se frisk ut til tross for at den er alvorlig syk. Tegn på sykdom inkluderer oppblåst fjærdrakt, nedsatt aktivitet, endret avføring, neseflod og manglende matlyst, ifølge Mattilsynets veiledning om hold av papegøye.

Papegøyer kan også smitte mennesker med papegøyesyke (ornitose/psittakose), forårsaket av bakterien Chlamydia psittaci, gjennom innånding av støv og avføring fra syke fugler. Sykdommen kan gi feber, hodepine, muskelsmerter og lungebetennelse hos mennesker, ifølge FHIs smittevernveileder. Finn en aviær-veterinær (spesialist på fugler) og la fuglen få rutinekontroll, og oppsøk lege raskt ved egne luftveissymptomer etter kontakt med en syk fugl.

Lovlig anskaffelse og CITES

Mange papegøyearter er underlagt CITES-konvensjonen, som regulerer internasjonal handel med truede dyrearter. Grå papegøye (jako) ble i 2016 flyttet til CITES liste I – den norske A-listen – som forbyr all handel med viltfangede individer, ifølge BirdLife Norge. Andre papegøyearter står på CITES liste II/B, som krever forhåndstillatelse fra myndighetene ved import og eksport, ifølge Miljødirektoratets CITES-veiledning. Sørg for at fuglen er kjøpt fra en seriøs avler med dokumentasjon på lovlig opprinnelse.

Som dyreholder er du etter dyrevelferdsloven §§ 23 og 24 forpliktet til å gi dyret et levemiljø som dekker dets naturlige atferdsbehov, og tilsyn og stell som fremmer god helse. I Norge selges papegøyer gjennom spesialistbutikker og private avlere. Be om CITES-dokumentasjon for store papegøyearter og sjekk at selgeren er registrert – unngå impulskjøp på nettmarkeder uten skikkelig dokumentasjon, da dette kan bidra til ulovlig handel med ville fugler.