Pasientskadeerstatning fra NPE: vilkår, søknad og klage

Hva er pasientskadeerstatning og hvem kan søke

Etter pasientskadeloven § 6 er Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ansvarlig for skade som kan kreves erstattet etter loven, og Kongen organiserer og fastsetter nærmere forskrifter om NPE.

Etter pasientskadeloven § 1 gjelder loven skader som er voldt i institusjon under spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, under ambulansetransport eller av helsepersonell som yter helsehjelp i henhold til offentlig autorisasjon eller lisens. Store norske leksikon opplyser at en pasient kan kreve erstatning for feil begått av både offentlige og private helseutøvere, så lenge de øvrige vilkårene i loven er oppfylt.

Etter lovens § 1 regnes skader som pasientskader når de er voldt under veiledning, undersøkelse, diagnostisering, behandling, ekspedisjon av legemidler fra apotek, pleie, vaksinasjon, prøvetaking, analyse av prøver, røntgen, forebygging av helseskader, medisinsk forsøksvirksomhet samt donasjon av organer, blod og vev, ifølge pasientskadeloven § 1.

Lovens § 1 omfatter også skader voldt i forbindelse med helserelatert alternativ behandling etter lov om alternativ behandling av sykdom, når denne ytes i tilknytning til ordinær helsehjelp som en integrert og sammenhengende del av behandlingen. Dette betyr at behandlingen må være en del av et samlet helsehjelpstilbud, og ikke en frittstående alternativ terapi uten tilknytning til det ordinære helsevesenet.

Det er viktig å skille mellom en erstatningssøknad til NPE og en klage på selve helsetjenesten. En søknad til NPE tar sikte på å få dekket et økonomisk tap som følge av behandlingssvikt, mens en klage kan rettes mot faglig kvalitet eller svikt gjennom Pasient- og brukerombudet eller Statsforvalteren. Du kan godt benytte begge kanaler samtidig, fordi de har ulike formål og ulike konsekvenser for deg som pasient. En klage gir ikke automatisk erstatning, og en avslått erstatningssøknad innebærer ikke nødvendigvis at behandlingen er faglig forsvarlig.

I tillegg til å behandle krav og utbetale erstatning, skal NPE sørge for at pasienter og helsepersonell blir kjent med erstatningsordningen, og legge til rette for at opplysninger om statistikk og oversikt over skader, skadeomfang og risiko gjøres tilgjengelig, opplyser Store norske leksikon.

Saksbehandlingen hos NPE er gratis for søkeren, opplyser Store norske leksikon. Dersom du likevel ønsker advokatbistand, kan du kreve forhåndsavgjørelse fra den som utreder saken om hvilke advokatutgifter som vil bli dekket, opplyser pasientskadeloven § 11. Advokaten kan ikke kreve eller motta ytterligere vederlag av deg for den delen av saken der utgiftene dekkes etter loven.

Vilkårene for å få erstatning etter pasientskadeloven

Etter pasientskadeloven § 2 har pasienten og andre som har lidt tap krav på erstatning når skaden skyldes svikt ved ytelsen av helsehjelp, selv om ingen kan lastes, teknisk svikt ved apparat eller utstyr, smitte eller infeksjon som ikke i hovedsak skyldes pasientens tilstand eller sykdom, vaksinasjon, eller forhold som medfører ansvar for helse- og omsorgstjenesten eller helsepersonell etter alminnelige erstatningsregler. Det er ikke nødvendig å påvise at en konkret person har gjort en feil; det er tilstrekkelig at det foreligger svikt ved ytelsen av helsehjelp, selv om ingen kan lastes. Dette bidrar til at det ikke fokuseres på enkeltpersoners feil, som ifølge Store norske leksikon er vanlig ved erstatningskrav etter de alminnelige erstatningsreglene.

Store norske leksikon forklarer at reglene bygger på et objektivt ansvar, som innebærer at ansvar kan slås fast uavhengig av om det foreligger skyld hos enkeltpersoner. Vurderingen går i stedet ut på om det som er gjort er innenfor eller utenfor det som forventes.

I vurderingen skal det tas hensyn til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten på skadetidspunktet, er tilsidesatt, opplyser pasientskadeloven § 2. Dersom utilstrekkelige ressurser er fordelt på en forsvarlig måte og virksomheten i alminnelighet holder en forsvarlig standard, gir ikke ressursmangel i seg selv grunnlag for erstatning. Dette innebærer at en behandlingsinstitusjon ikke nødvendigvis blir ansvarlig selv om det oppstår skade på grunn av knappe ressurser, forutsatt at prioriteringen har vært forsvarlig.

Dersom årsaken til skaden ikke kan bringes på det rene, men skaden sannsynligvis skyldes ytre påvirkning på pasienten under behandlingen, skal det normalt antas at skaden skyldes feil eller svikt ved ytelsen av helsehjelp, opplyser pasientskadeloven § 3. Ved erstatning som følge av skade etter anbefalte eller påbudte vaksinasjoner etter lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer, gjelder retten til erstatning etter § 2 første ledd bokstav d med mindre den ansvarlige godtgjør at én eller flere andre årsaker er mer sannsynlige, opplyser pasientskadeloven § 3.

Selv om det ikke foreligger grunnlag for erstatningsansvar etter de ordinære vilkårene, kan det unntaksvis ytes erstatning når pasientskaden er særlig stor eller særlig uventet, og ikke kan anses som utslag av en risiko pasienten må akseptere, ifølge pasientskadeloven § 2. Ved denne vurderingen skal det legges vekt på om pasienten ble gitt tilstrekkelig informasjon på forhånd.

Hva slags skader og utgifter dekkes

Etter pasientskadeloven § 2 har pasienten og andre som har lidt tap krav på erstatning. For tapsutmåling og vurdering av skadelidtes medvirkning gjelder reglene i skadeserstatningsloven av 1969, opplyser pasientskadeloven § 4.

Departementet kan gi forskrifter om beregning av menerstatning i pasientskadesaker, mens oppreisning for skade av ikke-økonomisk art etter skadeserstatningsloven § 3-5 faller utenfor pasientskadelovens erstatningsområde, opplyser pasientskadeloven § 4.

Skader som faller inn under dekningsområdet til yrkesskadeforsikringen etter lov 16. juni 1989 nr. 65 § 10, kan ikke kreves erstattet etter pasientskadeloven, opplyser pasientskadeloven § 4. Loven er heller ikke til hinder for at erstatningskrav gjøres gjeldende overfor andre enn NPE, men krav som kan fremmes etter pasientskadeloven kan ikke rettes mot staten, regionale helseforetak, fylkeskommuner eller kommuner.

Regress kan bare kreves mot den som selv har voldt skaden forsettlig eller som har unnlatt å betale tilskudd etter § 8, opplyser pasientskadeloven § 4.

Også nærstående som har lidt et tap på grunn av pasientskaden, kan ha krav på erstatning. NPE vurderer da om tapet er dokumentert og om det er rimelig å knytte det til den konkrete behandlingssvikt. Typisk kan dette gjelde tap av forsørger eller utgifter til pleie og omsorg som pårørende har pådratt seg.

Minstegrensen for erstatning

Etter pasientskadeloven § 4 erstattes ikke tap under 10 000 kroner etter loven. Dette betyr at det samlede økonomiske tapet du har dokumentert, må overstige 10 000 kroner for at NPE i det hele tatt skal kunne utbetale erstatning. Dersom du har hatt flere utgifter som til sammen ikke overstiger denne grensen, har du ikke krav på erstatning etter pasientskadeloven. I tillegg erstattes ikke oppreisning for skade av ikke-økonomisk art etter skadeserstatningsloven § 3-5, ifølge pasientskadeloven § 4. Dette innebærer at påkjenninger som ikke har medført dokumenterte økonomiske utgifter, ikke gir grunnlag for erstatning etter loven. Praktisk betyr minstegrensen at du bør samle all dokumentasjon for utgifter knyttet til skaden, slik at du kan vurdere om totalbeløpet kommer over 10 000 kroner før du sender søknad.

Frister og foreldelse for søknaden

Krav om pasientskadeerstatning foreldes etter reglene i lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer, opplyser pasientskadeloven § 5. Foreldelsesfristen avbrytes når kravet meldes skriftlig til NPE. Etter foreldelsesloven § 9 er fristen 3 år fra den dagen skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige, og kravet foreldes som hovedregel senest 20 år etter at det skadegjørende forholdet opphørte.

Melding til NPE avbryter imidlertid ikke foreldelsesfristen for erstatningskrav rettet mot andre enn NPE, opplyser pasientskadeloven § 5. Dersom du vurderer å rette kravet mot en privat aktør eller enkeltpersoner utenom NPE, må du derfor i tillegg iverksette tiltak som avbryter foreldelsen etter de alminnelige reglene, for eksempel ved å anlegge søksmål, opplyser Store norske leksikon.

Store norske leksikon opplyser at loven omfattet opprinnelig bare offentlig helsetjeneste fra 1. januar 2003, mens privat helsetjeneste ble inkludert fra 1. januar 2009. For skader ved privat behandling før ikrafttredelsen for privat sektor gjelder de alminnelige erstatningsreglene og ikke pasientskadeloven. For offentlige skader før 2003 gjelder egne overgangsregler avhengig av behandlingssted.

Pasienter som mottar nødvendig helsehjelp i utlandet fordi de ikke kan få dette innen en forsvarlig frist i Norge, omfattes også av loven, opplyser Store norske leksikon. Fristen for nødvendig helsehjelp fastsettes ut fra en vurdering av hva som anses å være faglig forsvarlig i det konkrete tilfellet.

Slik søker du pasientskadeerstatning

Etter pasientskadeloven § 9 skal krav om erstatning som hovedregel meldes skriftlig til NPE, og i særlige tilfeller kan NPE tillate at kravet meldes muntlig. Fremsettes kravet overfor helsepersonell eller en helseinstitusjon, plikter disse å melde det videre til NPE.

I søknaden bør du beskrive hendelsesforløpet kronologisk, oppgi behandlingssted, datoer og navn på behandlere, og forklare hvilken skade du mener er påført. Jo tydeligere beskrivelse, jo lettere er det for NPE å innhente riktige journaler og å vurdere om vilkårene er oppfylt. Du trenger ikke å legge ved alle journaler selv, ettersom NPE innhenter nødvendige opplysninger direkte fra behandlingsstedet i løpet av utredningen. Du bør likevel oppgi hvilke dokumenter du mener er relevante, slik at NPE ikke oversender unødvendig materiale.

Med hjemmel i pasientskadeloven § 11 kan du kreve forhåndsavgjørelse fra den som utreder saken om hvilke advokatutgifter som vil bli dekket.

Behandlingstid og hva som skjer i saken

Etter pasientskadeloven § 10 utreder NPE saken selvstendig og kan om nødvendig kreve bevisopptak etter domstolloven. NPE kan innhente nødvendige personopplysninger fra blant annet helse- og omsorgstjenesten og Nav uten hinder av taushetsplikt, etter pasientskadeloven § 10 a. NPE kan også fatte vedtak om plikt til å betale tilskudd, og vedtak om tilskuddsplikt er tvangsgrunnlag for utlegg, opplyser pasientskadeloven § 8.

Når utredningen er fullført, treffer NPE vedtak om erstatning skal ytes og om erstatningens størrelse. Vedtaket skal begrunnes i samsvar med forvaltningslovens regler, etter pasientskadeloven § 12. Partene skal underrettes om vedtaket, og det skal opplyses at vedtaket kan klages inn for Pasientskadenemnda innen tre uker.

Erstatning utbetales så snart som mulig etter at saken er avgjort, og delutbetalinger skal skje når deler av kravet er uomtvistet eller av andre grunner er ubetenkelig, ifølge pasientskadeloven § 13. Dette betyr at du ikke nødvendigvis må vente på endelig avgjørelse av hele saken for å få dekket deler av tapet som ikke er omstridt.

Dersom saken ikke er ferdigbehandlet innen to år etter at kravet ble meldt, kan Pasientskadenemnda etter din anmodning beslutte å overta behandlingen, etter pasientskadeloven § 15.

Klage til Pasientskadenemnda

Enkeltvedtak fra NPE om erstatning, erstatningens størrelse eller advokatbistand kan påklages til Pasientskadenemnda av den som krever erstatning. Klagefristen er tre uker, etter pasientskadeloven § 15.

Store medisinske leksikon beskriver Pasientskadenemnda som et uavhengig klageorgan som behandler klager på vedtak fra NPE om helt eller delvis avslag på erstatning etter behandlingssvikt i offentlig og/eller privat helsetjeneste. Dette gir deg en ny og uavhengig gjennomgang av hele saken.

Når Pasientskadenemnda har truffet endelig vedtak, kan saken bringes inn for domstolene av den som krever erstatning. Søksmål reises mot staten ved Pasientskadenemnda med alminnelig verneting i Bergen, og det må reises innen seks måneder fra underretningen om det endelige vedtaket kom fram, etter pasientskadeloven § 18. Er fristen ute uten at søksmål er reist, har vedtaket samme virkning som en rettskraftig dom.

Før du eventuelt går til sak, bør du vurdere om kostnadene ved en domstolsbehandling står i forhold til det mulige utbyttet, selv om NPE etter pasientskadeloven § 11 kan dekke advokatutgifter under visse vilkår.

Pasientskade etter privat behandling

Privat helsetjeneste omfattes av pasientskadeloven fra 1. januar 2009, opplyser Store norske leksikon. Fra dette tidspunktet gjelder de samme vilkårene for erstatning ved behandling hos private leger, klinikker og andre private helsetjenesteytere som ved offentlig behandling. For skader som oppstod før ikrafttredelsen for privat sektor, gjelder imidlertid de alminnelige erstatningsreglene.

For at loven skal gjelde, må behandleren som hovedregel være autorisert helsepersonell med offentlig autorisasjon eller lisens, opplyser pasientskadeloven § 1. Loven omfatter også skader voldt i forbindelse med helserelatert alternativ behandling når denne ytes som en integrert og sammenhengende del av ordinær helsehjelp.

Den som yter helsehjelp utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten, skal melde fra og yte tilskudd til NPE for å dekke erstatning for skader voldt i den private virksomheten, ifølge pasientskadeloven § 8. Denne tilskuddsplikten sikrer at det finnes midler til å utbetale erstatning også for skader i privat sektor.

Behandling hos ikke-autoriserte alternative behandlere uten slik tilknytning til ordinær helsehjelp faller utenfor pasientskadelovens virkeområde, opplyser pasientskadeloven § 1. I slike tilfeller må eventuelle krav vurderes etter de alminnelige erstatningsreglene, opplyser Store norske leksikon. Dette gjelder for eksempel behandling hos en terapeut som ikke er autorisert helsepersonell og som ikke opptrer på vegne av autorisert personell.

Klage på helsetjenesten eller erstatningssøknad

Det er viktig å vite at en søknad til NPE ikke er det samme som en klage på helsetjenesten. Erstatningssøknaden tar sikte på å få dekket et dokumentert økonomisk tap etter pasientskadeloven, mens en klage kan føre til faglig evaluering, beklagelse eller endring av praksis hos behandlingsstedet. Du kan lese mer om å klage på helsetjenesten.

Du kan godt både klage på behandlingen og søke erstatning samtidig. Pasient- og brukerombudet kan bistå med klagen, mens NPE alene behandler erstatningskravet. Er du usikker på om skaden skyldes behandlingssvikt eller bare en naturlig sykdomsutvikling, kan det likevel være lurt å sende en søknad til NPE for en selvstendig vurdering. NPE vil da vurdere om det foreligger en pasientskade etter lovens kriterier, uavhengig av eventuelle faglige klager.

En klage til Statsforvalteren kan avdekke brudd på faglige retningslinjer, men gir ikke automatisk rett til erstatning. Derfor kan det være lurt å vurdere begge spor dersom du har både faglige og økonomiske bekymringer, siden NPEs ordning bygger på objektivt ansvar og skiller seg fra en faglig klage. En klage kan også bidra til at behandlingsstedet endrer praksis, slik at andre pasienter unngår lignende skader.

Oppsummering og praktisk sjekkliste

Før du sender søknad om pasientskadeerstatning, bør du gå gjennom en praktisk sjekkliste for å sikre at vilkårene er oppfylt og at saken er tilstrekkelig dokumentert. En grundig forberedelse øker sjansen for at NPE kan utrede saken raskt og komme til en riktig avgjørelse. Sørg for at du har samlet all relevant dokumentasjon, inkludert kvitteringer, reiseregninger og attest fra arbeidsgiver ved sykefravær.

• Sørg for at skaden faller inn under pasientskadelovens virkeområde, det vil si at den er voldt i institusjon, under ambulansetransport eller av autorisert helsepersonell.
• Bekreft at det foreligger et ansvarsgrunnlag, for eksempel svikt ved helsehjelpen, teknisk svikt eller smitte som ikke skyldes din egen tilstand.
• Tap under 10 000 kroner erstattes ikke etter pasientskadeloven, ifølge pasientskadeloven § 4.
• Meld kravet skriftlig til NPE så tidlig som mulig, slik at foreldelsesfristen avbrytes.
• Oppgi behandlingssted, datoer og en kronologisk beskrivelse av hendelsesforløpet i søknaden.
• Vurder om du skal klage på helsetjenesten i tillegg til erstatningssøknaden.