PCOS: symptomer, diagnose, behandling og fruktbarhet

Hva er PCOS?

PCOS står for polycystisk ovariesyndrom, og WHO beskriver det som en kronisk metabolsk tilstand. Fra 2026 har tilstanden fått nytt navn: ifølge Store medisinske leksikon heter den nå polyendokrint metabolsk ovarialsyndrom (PMOS). Her brukes PCOS, siden det er navnet de fleste fortsatt kjenner og søker på.

Tilstanden er vanlig. Monash Centre for Health Research and Implementation oppgir at den rammer 1 av 8 kvinner, eller mer enn 170 millioner kvinner på verdensbasis. Årsaken er ikke kjent, men Verdens helseorganisasjon skriver at kvinner med PCOS eller type 2-diabetes i familien har høyere risiko.

I hovedtrekk er hormonbalansen endret. Ifølge Store medisinske leksikon skyldes det antagelig økt utskillelse av mannlige kjønnshormoner fra eggstokkene. Den normale østrogenproduksjonen er nedsatt, eggløsningen uteblir, og nivået av hormonet LH fra hypofysen er høyere enn normalt. Tilstanden henger også sammen med insulinresistens, og økt insulin i blodet kan i sin tur gi enda mer produksjon av mannlige kjønnshormoner.

WHO skriver at PCOS er en kronisk metabolsk tilstand, og at det foreløpig ikke finnes noen kur. Likevel skriver WHO at livsstilsendringer, legemidler og fertilitetsbehandling kan redusere symptomer, øke sjansen for graviditet og beskytte helsen på lang sikt.

Vanlige symptomer på PCOS

Symptomene varierer fra person til person. Det vanligste er sjeldne eller uteblitte eggløsninger, som gir sjeldne eller uregelmessige menstruasjonsblødninger, slik Store medisinske leksikon beskriver det. Mannlige kjønnshormoner kan gi økt hårvekst i ansikt og på kroppen (hirsutisme), mannlig hårtap, fet hud og kviser.

Samme kilde nevner at overvekt, spiseforstyrrelser, søvnproblemer og depresjon ikke er uvanlig hos kvinner med tilstanden. Et mulig tegn på insulinresistens er ifølge Endocrine Society vektøkning, særlig rundt livet. Andre tegn er mørk, fortykket hud i nakke, armhuler og andre hudfolder (acanthosis nigricans) og små hudutvekster kalt skin tags.

Ikke alle har alle symptomene. WHO skriver at blodprøver kan avdekke forhøyede nivåer av androgener hos kvinner uten synlig hårvekst eller akne. De kan også brukes til å undersøke eggløsningen hos kvinner som har regelmessig syklus, men likevel kan ha PCOS.

Uregelmessig menstruasjon er ikke alltid PCOS. WHO påpeker at uregelmessige blødninger kan være normalt i begynnelsen av den reproduktive perioden og i overgangsalderen. Det samme sier Store medisinske leksikon: unge som nettopp har fått menstruasjon, og voksne i starten av perimenopausen, har oftere sykluser uten eggløsning. Les mer om denne livsfasen i guiden om overgangsalder.

Når bør du kontakte fastlege?

Ta kontakt med fastlegen hvis menstruasjonen uteblir, kommer svært sjelden eller er uforutsigbar over tid. Det samme gjelder uønsket hårvekst, vedvarende akne eller hårtap som plager deg. Ifølge Store medisinske leksikon kan manglende eggløsning gjøre det vanskelig å bli gravid, så uteblitt graviditet etter å ha prøvd en stund er også en grunn til å bestille time.

Selv om du har regelmessig syklus, kan en blodprøve avdekke hormonell ubalanse, som WHO beskriver.

Tegn på mulig insulinresistens bør også tas opp, for eksempel mørke, fortykkede hudområder og vektøkning rundt livet, ifølge Endocrine Society. Har du PCOS eller type 2-diabetes i familien, er det relevant å si fra, siden WHO skriver at slik familiehistorie gir høyere risiko.

Slik stilles diagnosen: Rotterdam-kriteriene

Diagnosen stilles etter de såkalte Rotterdam-kriteriene. Ifølge Store medisinske leksikon må minst to av tre kriterier være til stede. Det første er sjeldne eller manglende eggløsninger, som gir uregelmessige blødninger. Det andre er tegn på økt produksjon av mannlige kjønnshormoner, enten klinisk (hårvekst, hårtap, akne) eller i blodprøve (for eksempel testosteron). Det tredje er polycystiske eggstokker på ultralyd.

Ultralydkriteriet er presist definert. Store medisinske leksikon oppgir at ultralydkriteriet er tolv eller flere follikler med gjennomsnittlig diameter på 2–9 millimeter og/eller et eggstokkvolum på over ti kubikkcentimeter. De små «cystene» er egentlig follikler der modningen har stanset opp. Det som ligner cyster på ultralyd, er ifølge Store medisinske leksikon egentlig follikler der modningen har stanset opp.

Siden bare to av tre kriterier kreves, kan man få diagnosen uten forstørrede eggstokker. WHO skriver at noen kvinner med PCOS ikke har polycystiske eggstokker, og at cyster ikke er nødvendig for diagnosen. Omvendt påpeker Store medisinske leksikon at cyster sett på ultralyd er nokså vanlig hos ellers friske kvinner.

Den internasjonale retningslinjen fra 2023 er omtalt i Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism. Den åpner for å bruke nivået av anti-Müllersk hormon (AMH) som alternativ til ultralyd, men bare hos voksne. Det samme går fram av European Journal of Endocrinology.

Undersøkelser og utelukkelse av andre tilstander

Utredningen starter vanligvis med en samtale om menstruasjon, symptomer og familiehistorie. Endocrine Society skriver at legen tar sykehistorie, gjør en fysisk undersøkelse og sjekker hormonnivåer i blodet, blant annet testosteron. Legen kan også gjøre ultralyd av eggstokkene, og i noen tilfeller sukkerbelastningstest eller et spørreskjema om psykisk helse.

Andre tilstander kan gi lignende plager og må vurderes. Ifølge Store medisinske leksikon kan sykdom i skjoldbruskkjertelen påvirke hormonene som styrer eggløsning. Det samme gjelder prolaktinom, en godartet svulst i hypofysen som skiller ut hormonet prolaktin. Stress, svært uttalt slanking eller trening og enkelte legemidler, blant annet noen antipsykotika og antidepressiver, kan også forstyrre eggløsningen.

Det betyr at blodprøver ofte omfatter mer enn kjønnshormoner. Ta med en oversikt over medisiner du bruker og hvordan syklusen har vært. Vanskelig å huske? Notér blødningsdatoer i noen måneder før timen.

Etter at diagnosen er stilt, anbefaler WHO tilleggsprøver for å vurdere insulinresistens og samlet hjerte- og karrisiko hos nydiagnostiserte. Fastlegen kan følge opp selv eller henvise videre. Spesialist i kvinnesykdommer eller endokrinologi blir aktuelt ved uklar diagnose, uttalte plager eller ønske om graviditet.

Behandling av PCOS

Det finnes ingen kur, og behandlingen tilpasses hvilke plager som veier tyngst. Ifølge Store medisinske leksikon kan legemidler som reduserer mengden mannlige kjønnshormoner også redusere sentral fedme og insulinresistens. P-piller er mest brukt, særlig de med antiandrogen effekt.

Metformin øker effekten av insulin, opplyser Store medisinske leksikon. Metformin kan eventuelt kombineres med p-piller. Medisinering avgjøres av lege, ut fra symptomer, ønske om graviditet og andre sykdommer.

Valget henger tett sammen med om du ønsker å bli gravid. P-piller hemmer eggløsning og passer derfor ikke hvis målet er graviditet, mens behandling for å fremkalle eggløsning er aktuelt i den situasjonen.

Snakk med legen hvis bivirkninger eller manglende effekt gjør at du vurderer å slutte.

Livsstil: kosthold, aktivitet og vekt

Livsstilsendringer er en del av behandlingen. Store medisinske leksikon skriver at endringer i kosthold og økt aktivitetsnivå som fører til vekttap, forbedrer nivået av mannlige kjønnshormoner og insulinresistensen. WHO nevner livsstilsendringer først blant tiltakene som kan redusere symptomer og beskytte helsen på lang sikt.

I praksis handler det om jevnt og variert kosthold, regelmessige måltider og fysisk aktivitet du faktisk klarer å holde over tid. Unngå ekstreme dietter. Svært uttalt slanking eller trening kan ifølge Store medisinske leksikon forstyrre hormonstyringen og eggløsningen.

Psyken hører også med. Ifølge Endocrine Society har kvinner og ungdom med PCOS høyere risiko for depresjon og angst, og et spørreskjema om psykisk helse kan inngå i utredningen. Vektfokus kan oppleves belastende, så det er greit å ta opp med legen hvordan oppfølgingen kan gjøres mer skånsom.

PCOS og fruktbarhet

Eggløsning krever et samspill mellom hjernen og eggstokkene. Store medisinske leksikon forklarer at forstyrrelser i prosessene som leder fram til eggløsning kan gi manglende eller sjeldne eggløsninger, og at man uten eggløsning ikke kan bli gravid. Anovulasjon på grunn av endret eggstokkfunksjon kan skyldes PCOS.

Det betyr ikke at graviditet er umulig. WHO skriver at fertilitetsbehandling kan øke sjansen for å bli gravid. Ifølge Store medisinske leksikon kan legemidler brukes til å fremkalle eggløsning hvis livsstilsendringer ikke fører fram. Som siste alternativ kan kikkhullskirurgi ødelegge noe av eggstokkenes overflate for å dempe den unormale hormonproduksjonen.

Ta kontakt med fastlegen tidlig hvis du ønsker barn og har uregelmessig syklus. Da kan legen vurdere henvisning til spesialist uten at du først går lenge og venter. Helsebiblioteket har et eget kapittel om PCOS og svangerskap i en metodebok for fagfolk.

Under graviditet er oppfølgingen viktig. Endocrine Society nevner at kvinner med PCOS, særlig om de er overvektige, kan få komplikasjoner som svangerskapsdiabetes, for tidlig fødsel og preeklampsi. Si alltid fra til jordmor og lege at du har PCOS.

Langtidshelse: diabetes, hjerte og psyke

PCOS er mer enn en plage her og nå. WHO beskriver tilstanden som kronisk og metabolsk, med økt langtidsrisiko for insulinresistens, type 2-diabetes og fedme. Også en oversiktsstudie i Annals of Medicine knytter PCOS til type 2-diabetes, høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom og metabolsk syndrom.

Insulinresistens er sentral. Endocrine Society skriver at nedsatt insulinfølsomhet er en stor risikofaktor for type 2-diabetes. Kombinasjonen av diabetes, lavt HDL-kolesterol og høye nivåer av LDL og triglyserider kan øke risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag.

Under graviditet øker risikoen for svangerskapsdiabetes og andre svangerskapsrelaterte komplikasjoner, ifølge en oversikt i Nature Reviews Disease Primers. WHO nevner også svangerskapsdiabetes og høyt blodtrykk i svangerskapet.

Psykisk helse er en del av bildet. Høyere risiko for depresjon og angst omtales av Endocrine Society. Merk deg endringer i humør og søvn, og ta dem opp med lege. Har du vært deprimert i svangerskapet, kan artikkelen om svangerskapsdepresjon være nyttig.

PCOS og endometriose: to ulike tilstander

PCOS og endometriose forveksles lett fordi begge handler om kvinners underliv, menstruasjon og fruktbarhet. De er likevel ulike tilstander. Ved endometriose finnes vev som ligner livmorslimhinne utenfor livmorhulen, ofte på bukhinnen, egglederne eller eggstokkene, opplyser Store medisinske leksikon.

Smerter står sentralt ved endometriose. Lille norske leksikon skriver at sykdommen ofte gir vondt nederst i magen, særlig rundt menstruasjon. Sikker diagnose stilles ifølge Store medisinske leksikon med kikkhullsoperasjon og vevsprøve. Endometriose kan også gi cyster på eggstokkene, men disse inneholder blod, som Store medisinske leksikon beskriver.

Les mer om endometriose, utredning og behandling i guiden om endometriose.

Navnebyttet, historien og kritikken av diagnosen

Navnet PCOS har blitt ansett som lite dekkende, fordi tilstanden ifølge Store medisinske leksikon er bredere enn bare endringer i eggstokkene. Store medisinske leksikon forklarer at man endret navnet for å få tydelig frem at det dreier seg om en videre tilstand, som i tillegg til forandringer i eggstokkene også kan forstyrre flere hormoner og stoffskiftet. Monash Centre for Health Research and Implementation beskriver PMOS som det nye navnet på tilstanden som tidligere het PCOS, og oppgir at den rammer 1 av 8 kvinner, eller mer enn 170 millioner kvinner på verdensbasis.

Beskrivelsen av tilstanden er eldre enn mange tror. Ifølge Store medisinske leksikon ble tilstanden tidligere kalt Stein-Leventhals syndrom, etter Irving Freiler Stein og Michael Leo Leventhal, som beskrev den i 1935. De beskrev mannlig hårvekst, sjeldne menstruasjoner, fedme og cyster i eggstokkene. Fordi en operasjon der en kile av eggstokkene ble fjernet kunne gi regelmessige menstruasjoner og svangerskap, antok man at tilstanden hadde utgangspunkt i eggstokkene. Leksikonet skriver at dette senere har vist seg å være langt mer komplisert og nyansert.

Også ordet «cyster» skaper misforståelser. WHO understreker at noen kvinner med PCOS ikke har polycystiske eggstokker, og at eggstokkcyster ikke er et krav for diagnosen.

Diagnosekriteriene har også blitt kritisert. Kritikk er ifølge Store medisinske leksikon rettet mot at diagnosen kan stilles når polycystiske eggstokker foreligger sammen med bare ett annet kriterium, ettersom cyster påvist med ultralyd er ganske vanlig også hos kvinner som ellers er friske. Ifølge samme leksikon mener de fleste nå at hyperandrogenisme er det viktigste i tilstanden. For den som har fått en diagnose, er poenget at diagnosen bygger på en samlet vurdering av symptomer, blodprøver og ultralyd, ikke på ett enkelt funn.

Praktiske råd videre

Forbered legetimen. Skriv ned blødningsdatoer, symptomer, medisiner og om noen i familien har PCOS eller type 2-diabetes. Si tydelig hva som plager deg mest og om du ønsker å bli gravid nå eller senere. Legen kan da tilpasse både undersøkelser og behandling.

Følg opp over tid. Siden WHO beskriver tilstanden som kronisk, kan det være aktuelt med regelmessig oppfølging hos lege, også om plagene endrer seg. WHO opplyser at PCOS er forbundet med økt langtidsrisiko for insulinresistens, type 2-diabetes og fedme, noe som er en grunn til å følge opp helsen over tid.