Pensjonskalkulatoren hos Nav: slik ser du hva du får

Hva pensjonskalkulatoren viser

Pensjonen de fleste får, er bygget opp av tre deler: alderspensjon fra folketrygden, pensjon fra arbeidsgivere og eventuelt egen pensjonssparing, forklarer Nav. Pensjonskalkulatoren i Din pensjon på nav.no viser hvor mye du kan få fra folketrygden og fra flere andre aktører, og du kan prøve ut hva som skjer hvis du venter lenger med uttaket, jobber ved siden av eller tar ut gradert pensjon.

Kalkulatoren gir et estimat og ikke et vedtak. Nav henter personopplysninger til kalkulatoren for at du skal kunne planlegge pensjonen og få et estimat på fremtidig pensjon, og du må logge inn for å bruke den, opplyser Nav. Resultatet bygger på opplysningene som finnes om deg i dag og på forutsetningene du legger inn om fremtiden, så det endrer seg når du endrer forutsetningene.

Mange opplever at pensjonen blir lavere enn de hadde trodd, og derfor er det viktig å undersøke hva som gjelder for deg, skriver Nav. Kalkulatoren er laget nettopp for det: Den lar deg sammenligne ulike uttaksaldre og uttaksgrader før du bestemmer deg, uten at du binder deg til noe.

Slik bruker du kalkulatoren

Du logger inn i Din pensjon på nav.no og velger pensjonskalkulatoren. Fødselsnummeret ditt hentes fra ID-porten for å identifisere deg, mens navn og fødselsdato hentes fra Folkeregisteret, opplyser Nav. Deretter oppgir du ønsket alder for uttak, i år og eventuelt måneder, og hvor stor del av pensjonen du vil ta ut.

Kalkulatoren spør om sivilstand fordi den kan påvirke pensjonens størrelse, og om opphold utenfor Norge for å beregne riktig trygdetid. Er du gift, registrert partner eller samboer, spør den om partneren mottar pensjon eller uføretrygd fra folketrygden, AFP eller har inntekt over 2G, og den spør om du har rett til AFP i offentlig eller privat sektor, ifølge Nav.

Nav lagrer ikke beregningene du gjør, eller personopplysningene som brukes i dem. Opplysningene mellomlagres mens du regner, og mellomlagringen slettes når du avslutter beregningen eller logger ut, opplyser Nav. Vil du sammenligne flere alternativer, kan det derfor lønne seg å notere tallene underveis.

Opplysningene bak tallene

Opptjeningen din hentes fra pensjonsopptjeningsregisteret hos Nav, som bygger på inntekter rapportert fra Skatteetaten og eventuell opptjening fra dagpenger, førstegangstjeneste, omsorgsopptjening og uføretrygd, opplyser Nav. Den siste pensjonsgivende årsinntekten din brukes som inntekt frem til uttak, og endrer du fremtidig inntekt i kalkulatoren, blir den fremtidige pensjonsbeholdningen beregnet ut fra det du legger inn.

Det har betydning for hvor realistisk estimatet blir. Når du starter uttak, er det inntekt og opptjening til og med året før uttaksåret som er grunnlaget for pensjonen, og ny opptjening registreres i januar hvert år fordi inntekten først må godkjennes av Skatteetaten, forklarer Nav. Regner du med lønnsøkning, deltid eller en periode uten inntekt før pensjonsalderen, bør du legge det inn selv.

Har du uføretrygd, bruker kalkulatoren uførehistorikk, uføregrad og antatt inntekt for å beregne alderspensjonen og vise hvilke graderinger som kan kombineres med uføretrygden, men Nav henter ikke medisinske opplysninger fra saken din, opplyser Nav. Har du gjenlevendepensjon eller omstillingsstønad, får du beskjed om at dette ikke kan kombineres med alderspensjon.

Slik tjener du opp alderspensjon

For deg som er født i 1963 eller senere gjelder de nye pensjonsreglene, forklarer Nav. Hvert år legges 18,1 prosent av den pensjonsgivende inntekten din opp til 7,1 ganger grunnbeløpet inn i pensjonsbeholdningen, og pensjonsbeholdningen er grunnlaget for pensjonen du får, opplyser Nav. Du får opptjening fra første krone og kan tjene opp pensjon til og med det året du fyller 75 år, ifølge Nav.

Etter de nye reglene kan du få opptjening fra det året du fylte eller fyller 13 år, og var du 17 år eller eldre i 2010, fra det året du fylte 17, opplyser Nav. Perioder med foreldrepenger gir også opptjening, og har du barn under 6 år eller omsorg for syke, funksjonshemmede eller eldre, kan du få pensjonsopptjening for omsorgsarbeid, skriver Nav.

Det er inntekten gjennom arbeidslivet som betyr mest for alderspensjonen, og både hvor mye du tjener og hvor mange år du jobber, teller, påpeker Nav. Studier gir ikke opptjening, og deltidsarbeid gir lavere opptjening enn full stilling, noe som kan gjøre at du må jobbe lenger før du kan ta ut pensjon. Derfor er det nyttig å sjekke opptjeningen i Din pensjon tidlig, ikke først når du nærmer deg 62.

Levealdersjustering og delingstall

Alderspensjonen skal levealdersjusteres og være nøytral i forhold til uttaksalder, etter folketrygdloven § 20-12. Levealdersjustering betyr at pensjonen justeres ved uttakstidspunktet for endringer i befolkningens levealder, og nøytralt uttak betyr at den forventede nåverdien av de samlede utbetalingene skal være uavhengig av når du tar ut pensjonen. Begge deler gjennomføres med delingstall som fastsettes for hvert årskull fra og med 1954-kullet, og som er felles for kvinner og menn.

Etter folketrygdloven § 20-14 gjøres pensjonsbeholdningen om til årlig pensjon ved å dividere med delingstallet ditt på uttakstidspunktet. Venter du med uttaket, blir det færre år igjen å fordele den oppsparte pensjonen på, og du får mer utbetalt hver måned, forklarer Nav. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe litt lenger enn det forrige for å få samme pensjon.

Nav peker blant annet på to forhold som kan gjøre det lønnsomt å vente. Mange lever litt lenger enn det som legges til grunn når pensjonen beregnes, og dermed blir summen av utbetalingene høyere jo lenger man venter, noe som særlig har slått til for kvinner. I tillegg reguleres pensjonen etter uttak med gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst, mens opptjeningen før uttak reguleres med lønnsveksten, og det gir som oftest noe svakere regulering ved tidlig uttak.

Uttak fra 62 år og kravet til opptjening

Du kan ta ut alderspensjon fra og med måneden etter at du fyller 67 år, og har du høy nok opptjening, kan du ta ut pensjon fra du er 62, opplyser Nav. Kravet står i folketrygdloven § 20-15: For å ta ut pensjon før 67 år må summen av inntektspensjon og garantipensjon minst tilsvare garantipensjonsnivået med full trygdetid etter høy sats. Ved gradert uttak regnes den delen som ikke er tatt ut, som om den tas ut ved 67 år.

I kalkulatoren kan du teste hvordan ulike uttaksaldre slår ut for deg. Uttak fra tidligst mulige tidspunkt kan ofte gi 25–30 prosent lavere årlig alderspensjon resten av livet sammenlignet med å vente til 67, advarer Nav. Når du først har begynt, er den lavere årlige pensjonen varig, så det er verdt å prøve flere alternativer i kalkulatoren før du søker.

Reglene kan endre seg for yngre årskull. Stortinget har foreslått å øke pensjonsalderen gradvis i takt med økt levealder, med en normert pensjonsalder i stedet for dagens grense på 67 år, men politikerne har ikke bestemt når endringene skal gjelde fra, skriver Nav. Den nedre grensen på 62 år skal etter forslaget øke i takt med den normerte pensjonsalderen.

Gradert uttak og jobb ved siden av

Alderspensjon kan tas ut helt eller delvis, og etter folketrygdloven § 20-14 er laveste uttaksgrad 20 prosent og pensjonen graderes med 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent. Mottar du uføretrygd med en uføregrad under 100 prosent, kan du ta ut gradert alderspensjon, men summen av uføregrad og pensjonsgrad kan ikke overstige 100 prosent.

Etter at du har begynt, kan du når som helst ta ut hel pensjon eller stoppe uttaket, men vil du endre tilbake til gradert pensjon, må du vente 12 måneder, opplyser Nav. Har du valgt en uttaksgrad under 100 prosent, må du selv endre til 100 prosent senest måneden før du ønsker full utbetaling, og det gjelder også når du fyller 67 år, understreker Nav.

Du kan jobbe så mye du vil samtidig som du tar alderspensjon fra folketrygden, uten at pensjonen blir redusert, og er du født etter 1953, gir fortsatt arbeid alltid mer i alderspensjon, ifølge Nav. Pensjon fra arbeidsgiveren kan likevel ha andre regler, så tjenestepensjon og AFP må du sjekke med arbeidsgiveren eller pensjonsordningen. I kalkulatoren kan du se hvor mye du får utbetalt ved ulike uttaksgrader.

Født 1954–1962: både gamle og nye regler

Er du født mellom 1954 og 1962, beregnes pensjonen etter overgangsregler. Etter folketrygdloven § 20-19 får 1954-kullet 1/10 av pensjonen etter de nye reglene og 9/10 etter de gamle, og andelen etter nye regler øker med en tiendel for hvert årskull, slik at 1962-kullet får 9/10 etter nye regler. Når det skal vurderes om du kan ta ut pensjon før 67 år, er det den samlede pensjonen etter begge regelsettene som teller.

Etter de gamle reglene gjøres den årlige pensjonsgivende inntekten om til pensjonspoeng, og inntekten må være minst 1G det året for å gi poeng, forklarer Nav. Du må ha 40 år med pensjonspoeng for full opptjening, og de 20 beste poengårene og antall år med poeng avgjør hvor stor denne delen av pensjonen blir. Har du kortere trygdetid enn 40 år, får du mindre pensjon.

Det er bestemt at satsene for minstepensjon skal øke med 8000 kroner i året fra 1. mai 2026, opplyser Nav. Økningen gjelder den gamle alderspensjonen for dem som er født i 1953 eller tidligere, og den blir gradvis lavere til og med 1962-kullet.

AFP, tjenestepensjon og Norsk Pensjon

Svarer du at du har rett til AFP, beregner kalkulatoren alderspensjonen med AFP, og AFP i privat sektor beregnes også, opplyser Nav. For å ta ut AFP i privat sektor må du ha fylt 62 år, være i jobb i en bedrift i AFP-ordningen og kunne ta ut minst 20 prosent alderspensjon samtidig hvis du er under 70 år, opplyser Nav. Reglene for AFP er nærmere forklart i artikkelen om AFP i privat sektor.

Samtykker du, henter Nav pensjonsavtaler fra privat sektor fra Norsk Pensjon, som tjenestepensjon fra arbeidsgiver (innskudds-, ytelses- eller hybridpensjon), fripoliser og enkelte avtaler om pensjonssparing, opplyser Nav. Er du eller har du vært medlem i en offentlig tjenestepensjonsordning, henter Nav estimerte beregninger fra den siste ordningen du var medlem av.

Ikke alle pensjonsleverandører leverer opplysninger til Norsk Pensjons portal, så ser du ikke en avtale, må du kontakte leverandøren direkte, opplyser Norsk Pensjon. Har du innskuddspensjon, samles opptjeningen fra nåværende og tidligere arbeidsgivere automatisk på egen pensjonskonto hos nåværende arbeidsgivers leverandør, med mindre du reserverer deg, ifølge Norsk Pensjon. Mer om arbeidsgiverens plikter står i artikkelen om obligatorisk tjenestepensjon.

Regulering og skatt på pensjonen

Grunnbeløpet økte fra 130 160 kroner til 136 549 kroner fra 1. mai 2026, en økning på 4,91 prosent, og alderspensjon under opptjening ble oppregulert med det samme, opplyser Nav. Alderspensjon som er under utbetaling, fikk en økning på 4,69 prosent fra 1. mai, opplyser Nav.

Skattereglene for lønn og pensjon er ikke de samme, og når du starter uttak, bør du endre skattekortet hos Skatteetaten. Hvis du ikke gjør det, kan du få 30 prosent skattetrekk i pensjonen, advarer Nav. Nav henter skattekortet automatisk, og du er selv ansvarlig for å sjekke at grunnlaget for beregningen av skattetrekket er korrekt, ifølge Nav.

Trinnskatten gjør at mange får høy marginalskatt når de tar ut alderspensjon på toppen av arbeidsinntekt, og du får lavere skatt på pensjonen hvis du venter med uttaket til du slutter å jobbe, skriver Nav. På den annen side finnes det et eget skattefradrag for alle som får alderspensjon, og tar du ut pensjonen tidlig, kan du få fradraget over flere år. Hvordan dette slår ut, er individuelt.

Sjekkliste før du bestemmer deg

Pensjonskalkulatoren er mest nyttig når du bruker den flere ganger og sammenligner alternativer. Tallene blir aldri bedre enn opplysningene som ligger bak, så sjekk opptjeningen, legg inn realistisk fremtidig inntekt og samtykk til at avtaler fra andre leverandører hentes inn.

• Logg inn i Din pensjon og sjekk pensjonsopptjeningen din
• Legg inn forventet inntekt frem til uttak hvis den vil endre seg
• Samtykk til at tjenestepensjon og fripoliser hentes fra Norsk Pensjon
• Sammenlign uttak ved 62, 67 og 70 år, og prøv ulike uttaksgrader
• Sjekk med arbeidsgiveren hva som gjelder for tjenestepensjon og AFP hvis du vil jobbe og ta ut pensjon samtidig
• Endre skattekortet når du starter uttak, og husk å endre til 100 prosent selv hvis du har gradert pensjon