Pensjon for offentlig ansatte: tjenestepensjon, AFP og folketrygd

Tre deler av pensjonen din

Pensjonen din er bygget opp av tre deler, slik Nav beskriver det: alderspensjon fra folketrygden, pensjon fra arbeidsgivere og eventuelt egen pensjonssparing. For deg som er ansatt i det offentlige betyr arbeidsgiverdelen offentlig tjenestepensjon, og i tillegg kan du ha rett til avtalefestet pensjon (AFP).

Ifølge Nav har ansatte i staten, kommunene og helseforetak, samt i bedrifter med offentlig tilknytning, offentlig tjenestepensjon, og den utbetales i tillegg til folketrygdens alderspensjon og AFP. Hvordan delene virker sammen, avhenger blant annet av når du er født. Det er et skille mellom dem som er født før 1963 og dem som er født i 1963 eller senere.

Folketrygden er felles for alle som er medlemmer, mens tjenestepensjon og AFP avhenger av arbeidsgiveren din. To kolleger i samme kommune kan ha ulik pensjon dersom de er født i ulike år eller har ulik opptjening fra tidligere jobber.

SPK, KLP og andre pensjonsordninger

Etter lov om Statens pensjonskasse § 1 er Statens pensjonskasse en statsgarantert kasse som dekker pensjoner som skal utbetales av kassen. Formålet er å sikre medlemmene tjenestepensjon ved alderdom og uførhet, og ordningen skal også sikre pensjon til etterlatte. Loven sier også at kassen i tillegg skal administrere andre ordninger når det er bestemt ved lov eller av departementet, blant annet boliglånsordningen i staten og gruppelivsordningen i staten.

Ifølge Store norske leksikon er de fleste statlig ansatte medlemmer i Statens pensjonskasse. Store norske leksikon skriver at KLP er pensjonsleverandør for de fleste kommuner og fylkeskommuner, mens noen få kommuner har sine egne pensjonskasser. Pensjonsordningene i kommunal sektor er regulert ved tariffavtale.

Nav nevner Statens pensjonskasse, KLP og de store kommunenes egne pensjonsordninger som eksempler på offentlige tjenestepensjonsordninger. Er du usikker på hvilken ordning du har, kan du spørre arbeidsgiveren din.

Tjenestepensjon er ifølge Store norske leksikon en pensjonsordning knyttet til arbeidsforholdet og i utgangspunktet betalt av arbeidsgiver. Offentlig tjenestepensjon er forankret i tariffavtaler i kommunal sektor eller i lovgivning i statlig sektor, og endringer er gjenstand for forhandlinger mellom partene. Ordningene omfatter i tillegg til alderspensjon også uførepensjon og etterlattepensjon.

Slik er offentlig tjenestepensjon bygget opp

Offentlig tjenestepensjon har tradisjonelt vært innrettet som såkalte bruttoordninger, som ifølge Store norske leksikon tar sikte på å gi lønnstakerne en alderspensjon på 66 prosent av sluttlønnen. Offentlig ansatte betaler 2 prosent av lønnen til ordningen, mens arbeidsgiver dekker resten av finansieringen.

I mars 2018 ble partene i offentlig sektor enige om et nytt system, ifølge Store norske leksikon, der pensjonen opptjenes fortløpende gjennom hele yrkeslivet, etter samme prinsipper som i den reformerte folketrygden.

Den opptjente pensjonsbeholdningen skal ved pensjoneringen omgjøres til løpende pensjon med folketrygdens delingstall. Forskjellen mellom gammel og ny ordning er at den gamle tar sikte på en pensjon som andel av sluttlønnen, mens den nye bygger på løpende opptjening gjennom hele yrkeskarrieren, ifølge Store norske leksikon.

Ifølge Store norske leksikon kan pensjonskassen utbetale såkalt usamordnet uførepensjon ved uførhet under 50 prosent, når uførheten ikke dekkes av folketrygden. Levealdersjustering ble også innført i de offentlige tjenestepensjonsordningene i forbindelse med reformen av folketrygdens alderspensjon.

Stillingsprosent og lønn påvirker opptjeningen, siden pensjonen bygger på lønnen din. Har du hatt deltidsstilling eller permisjoner i perioder, bør du sjekke at dette er riktig registrert hos pensjonsordningen.

Aldersgrenser og når du kan ta ut pensjon

Alderspensjon fra folketrygden kan tas ut fra og med måneden etter at du fyller 67 år, opplyser Nav. Med tilstrekkelig opptjening kan uttaket starte allerede ved 62, men da blir pensjonen per år lavere. Nav varsler også at 62-årsgrensen skal heves etter hvert som den normerte pensjonsalderen øker. Vanlig pensjonsalder i Norge er 67 år, men ifølge Store norske leksikon pensjonerer mange seg både tidligere og senere.

Livsvarig AFP i offentlig sektor for deg født i 1963 eller senere er ifølge Nav en pensjon som kan tas ut etter fylte 62 år. AFP for dem født før 1963 gjelder ifølge Nav for deg som er mellom 62 og 67 år.

Mangler du opptjening til å ta ut full alderspensjon når du ønsker, kan du ifølge Nav velge lavere uttaksgrad eller utsette uttaket til opptjeningen er høy nok.

AFP i offentlig sektor

For dem født før 1963 gjelder AFP i offentlig sektor ifølge Nav hovedsakelig ansatte i stat, fylke og kommune. Mellom 62 og 65 år gjelder folketrygdens regler, og du får et AFP-tillegg på 1 700 kroner per måned. Fra 65 til 67 år regnes AFP ut etter reglene i tjenestepensjonsordningen.

Når du er mellom 62 og 65 år, kan du ifølge Nav ikke kombinere AFP med alderspensjon fra folketrygden, uføretrygd, gjenlevendepensjon, omstillingsstønad eller arbeidsavklaringspenger. Når du blir 67 år, regnes AFP om til ordinær alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen. Innen du fyller 67 år må du selv søke om alderspensjon fra folketrygden eller øke uttaksgraden, opplyser Nav.

For deg født i 1963 eller senere gjelder nye regler fra 2025. Livsvarig AFP kan tas ut samtidig som du jobber, og den kan kombineres med alderspensjon, opplyser Nav. Offentlig tjenestepensjon kommer i tillegg. Hovedregelen er at du må ha jobbet i offentlig virksomhet de siste årene før 62-årsdagen, og hvor mange år som kreves, avhenger av fødselsåret.

Ifølge Nav legges 4,21 prosent av den pensjonsgivende inntekten opp til 7,1 G til AFP-beholdningen din fra du er 13 til du fyller 61 år.

Du søker gjennom arbeidsgiveren din, som videresender søknaden til tjenestepensjonsordningen, opplyser Nav. Er du født før 1963 og medlem i SPK, sender du også opplysninger til Nav. Til sammenligning kan du lese om AFP i privat sektor.

Alderspensjon fra folketrygden

Har du bodd eller jobbet i Norge, kan du ifølge Nav tjene opp rett til alderspensjon fra folketrygden, og pensjonen er livsvarig. Etter nye regler legges 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G inn i pensjonsbeholdningen hvert år, og beholdningen er grunnlaget for pensjonen.

Etter de gamle reglene omgjøres inntekten til pensjonspoeng, opplyser Nav.

Folketrygdloven § 20-1 slår fast at kapittel 20 gjelder for personer født fra og med 1954. Formålet med alderspensjon er å sikre inntekt i alderdommen og å legge til rette for en fleksibel og gradvis overgang fra arbeid til pensjon.

Har du tjent opp liten eller ingen tilleggspensjon, har du rett til særtillegg, og det avkortes mot tilleggspensjonen krone for krone, opplyser Nav. Har du ektefelle, samboer eller partner som mottar pensjon og/eller tjener mer enn 2 G, utgjør full grunnpensjon i folketrygden 90 prosent av 1 G, ifølge Nav. Beløpene endres med grunnbeløpet.

Samordning mellom tjenestepensjon og folketrygd

Er du født før 1963 og har offentlig tjenestepensjon, skal pensjonene ifølge Nav samordnes. Det betyr at når alderspensjonen fra folketrygden øker, reduseres tjenestepensjonen.

Offentlige pensjonsordninger har tradisjonelt gitt et løfte om en samlet pensjon på 66 prosent inkludert folketrygden, og ytelsene samordnes etter samordningsloven, opplyser Store norske leksikon. Den nye offentlige tjenestepensjonen for dem født i 1963 eller senere er innrettet som en ren nettoordning uten samordning med folketrygden.

Praktisk betyr det at de to kullene må lese pensjonsberegningen ulikt. Offentlig tjenestepensjon har tradisjonelt vært samordnet med alderspensjonen fra folketrygden, mens den nye offentlige tjenestepensjonen for dem født i 1963 eller senere kommer i tillegg, opplyser Store norske leksikon. Spør tjenestepensjonsordningen om hvordan samordningen slår ut for deg.

Du kan ifølge Nav jobbe samtidig som du tar alderspensjon fra folketrygden uten at pensjonen reduseres. Fortsetter du å jobbe, øker pensjonsopptjeningen.

Det kan gjelde andre regler for pensjon fra arbeidsgiver, så spør arbeidsgiveren eller tjenestepensjonsordningen. For AFP gjelder egne regler. Etter første måneden med AFP kan du ifølge Nav jobbe så mye du vil, men må melde fra om inntektsendringer.

Dagpengene kan du få fram til du fyller 67 år, opplyser Nav. Les mer i guiden om å jobbe etter pensjonsalderen.

Slik får du oversikt over din egen pensjon

Navs pensjonskalkulator viser ifølge Nav forventet beløp for AFP i offentlig sektor beregnet etter folketrygdens regler som gjelder til du blir 65 år. For tiden fra 65 til 67 år må du kontakte tjenestepensjonsordningen din. For deg født i 1963 eller senere finnes en egen kalkulator for alderspensjon og livsvarig AFP.

Tjenestepensjonsordningen din veileder deg om retten til livsvarig AFP og gir en framtidig beregning, opplyser Nav. Nav sender da opplysninger om blant annet arbeidsforhold, stillingsprosent og permisjoner til ordningen. Det er derfor viktig at disse opplysningene stemmer.

Hvordan du bruker Nav-kalkulatoren, står i guiden til pensjonskalkulatoren. Husk at kalkulatorene gir anslag, og at selve vedtaket kommer først når du har søkt.

Nye regler for dem født i 1963 eller senere

Ifølge Store norske leksikon gjelder det for offentlig ansatte født i 1963 eller senere en annen type tjenestepensjon enn for eldre kull. Ifølge Store norske leksikon ble partene i offentlig sektor i mars 2018 enige om å innføre et nytt system for tjenestepensjon, hvor pensjonen tjenes opp løpende gjennom hele karrieren og etter de samme prinsippene som i den reformerte folketrygden. Pensjonen er innrettet som en ren nettoordning uten samordning med folketrygden, opplyser Store norske leksikon.

Opptjeningen er delt i to nivåer: lønn opp til 7,1 G og lønn mellom 7,1 og 12 G, opplyser Store norske leksikon. Den årlige opptjeningsprosenten er ifølge Store norske leksikon 5,7 prosent av lønn mellom 0 og 7,1 G, og 23,8 prosent for den delen av lønnen som ligger mellom 7,1 og 12 G. Det betyr at høy lønn gir tydelig sterkere opptjening for den delen som ligger over 7,1 G, og at kjennskap til egen lønnsutvikling er viktig for å forstå sluttresultatet.

Også AFP i offentlig sektor er lagt om for disse kullene, opplyser Nav. Nav opplyser at nye regler for livsvarig AFP i offentlig sektor gjelder fra 2025 for dem som er født i 1963 eller senere. Den kan tas ut etter fylte 62 år, og den kan tas ut samtidig som du jobber og i tillegg til alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon. Nav understreker at livsvarig AFP er en del av den totale pensjonen og ikke en pensjon du skal kunne leve av alene.

Opptjeningen til livsvarig AFP skjer i en egen AFP-beholdning, opplyser Nav. Mellom 13 og 61 år legger Nav 4,21 prosent av pensjonsgivende inntekt, begrenset oppad til 7,1 G, til AFP-beholdningen din. Beholdningen kan også øke av andre forhold, blant annet perioder med omsorg for små barn. Som hovedregel må du ha vært ansatt i offentlig virksomhet i årene rett før du fyller 62 for å ha rett til livsvarig AFP, og hvor mange år som kreves, avhenger av når du er født, ifølge Nav.

Jobber du i offentlig sektor og oppfyller ikke kravene til AFP, kan du likevel ha rett til en betinget tjenestepensjon, opplyser Nav. Nav forklarer at du da kan ha rett til en betinget tjenestepensjon, opptjent på grunnlag av opptjeningstid etter 1.1.2020. Hvis du er medlem av pensjonsordningen for apotekvirksomhet, gjelder derimot gamle regler for AFP. Ved søknad er det tjenestepensjonsordningen din som veileder og behandler saken, og Nav oppgir at du helst bør få svar på livsvarig AFP før du søker alderspensjon, hvis du må beregne dem sammen for å starte uttak på ønsket tidspunkt.

Praktiske råd og vanlige feil

Noen vanlige feil kan unngås med enkel kontroll i god tid før du skal ta ut pensjon.

Husk at stillingsprosent og utbetalingsgrad er to ulike ting. Nav forklarer at utbetalingsgraden bestemmer pensjonen ut fra tidligere inntekt, mens stillingsprosenten er knyttet til arbeidsavtalen og hvor mye du skal jobbe.

Alderspensjonen starter ikke automatisk når AFP-en stopper, opplyser Nav. Glemmer du å søke, risikerer du et opphold i utbetalingen.

• Kontroller opptjeningen din og tidligere ansettelser hos Nav og tjenestepensjonsordningen.
• Sjekk at arbeidsforhold, stillingsprosent og permisjoner er registrert riktig.
• Spør arbeidsgiveren hvilken pensjonsordning du har.
• Ta kontakt med tjenestepensjonsordningen i god tid om når du kan sende søknad.
• Søk om livsvarig AFP før du søker alderspensjon dersom du må beregne dem sammen.
• Husk å søke alderspensjon fra folketrygden når AFP-perioden stopper.
• Meld fra om endringer som kan påvirke pensjonen din, slik at du ikke får for mye utbetalt.
• Sjekk reglene før du flytter til utlandet.