Klassiske stauder vs moderne arter

Stauder som holdt i hele min farmors tid

Hvem husker ikke bestemors hage? Foxglover, roser, asters og margueritter stod i rekker og blomstret år etter år med minimal vedlikehold. Disse klassiske stauder er ikke bare vakre — de er også slitesterke og billige. Men er de fortsatt det beste valget i 2025, eller skal moderne arter ta over?

«Det er en falsk dikotomi,» sier Ingun Røsvold, hageforsker og forfatter av flere hageguider. «De beste hagene kombinerer klassisk estetikk med moderne arter som er bedre tilpasset nye klima- og sårhforhold.» Og hun har rett. Det handler ikke om å velge det ene eller det andre, men om å forstå styrken og svakhetene ved begge.

La oss dykke inn i planteverdenen og sammenligne — for din hages skyld.

Klassiske stauder: Pålitelige og kjente

Klassiske stauder som pelargonier, asters, margueritter og foxglover har dominert norske hager i over hundre år — og det er god grunn til det. De er robuste, blomstrer pålitelig, er rimelige å kjøpe, og mange av dem spreader seg selv.

Fordelene er mange: de trenger sjelden spesiell pleie, tåler det meste av været vi har i Norge, og de er hentet fra generasjoner av erfaringer med hva som vokser her. En margin fra en klassisk roséhage varer i tiår dersom den får grunnleggende oppmerksomhet.

Ulempen? Mange klassiske stauder er mottagelige for gjengse sykdommer, de kan bli «utslitt» og trenge fornying hver 10-15 år, og de blomstrer gjerne bare på egen sesong — ikke hele sommeren gjennom.

Moderne arter: Stilfull, kronisk og variert

De siste 20 årene har hortikulturindustrien lansert tusenvis av nye plantesorter — prydgrass, dahlier, klematis, astilber og permutasjoner av klassiske arter med nye farger og vekstmønstre. Disse er ofte avlet for å være motstandsdyktige mot sykdom, blomstrer lenger, og tilbyr større visuell variasjon.

Et godt eksempel er moderne daylilier, som nå finnes i nesten alle farger og blomstrer gjentatte ganger gjennom sommeren. Eller det populære prydgrasset Miscanthus, som gir struktur og bevegelse til haggen hele høsten og vinteren.

Men moderne arter har også en pris — både bokstavelig talt (de er dyrere) og praktisk. Mange krever mer pleie, må deles oftere, eller må beskyttes dårlig egna så hard som våre klassiske stauder.

Hva velger jeg da — og hvor skal jeg plante?

«Tenk på hva du vil oppnå,» råder Ingun. «Hvis du ønsker en tradisjonell, lavpraktisk hage, gå for klassiske stauder. Hvis du vil ha blomst hele sommeren og skal ha mer eksklusiv æstetikk, blander du klassisk og moderne.»

Fremre planter i haggen kan være klassiske roser og asters, som gir tradisjonell skjønnhet. I mellomplantingen kan du ta inn moderne sorter som spiller på farge og tekstur. Og i bakgrunnen kan prydgrass og høye nyere stauder skape dybde og interesse.

En annen tommelfingerregel: hvis du er nybegynner eller ikke har tid til pleie, velg klassiske arter. De fleste av dem kan negligeres og vil overlap selv. Hvis du er erfaren og liker eksperimenter, blander du villig.

Tall og trender

Plantemarkedet i Norge vokser, og interessen for både tradisjonelle og moderne arter er på vei opp. Norske hageeiere bruker årlig omkring 8-10 milliarder kroner på hageplanter, verktøy og tilbehør.

Blomster er blomster — og både og er bra

Ingun Røsvold har selv en blanding av både klassisk og moderne i sin egen hage utenfor Oslo. Hennes råd er enkelt: følg hjerte og hodet, ikke trender.

"Hvis du elsker roser fra farmor, planter du roser. Hvis du liker det eksotiske, prøver du nye arter. Det beste er å bevare det som fungerer og eksperimentere med det nye. Begge deler har sin plass."