Klassiske stauder vs moderne arter

Stauder som har holdt i generasjoner

Hvem husker ikke bestemors hage? Revebjelle, roser, asters og margueritter stod i rekker og blomstret år etter år med minimal vedlikehold. Klassiske stauder er flerårige planter der skuddene visner om høsten mens røttene overvintrer og skyter igjen neste sommer (snl.no om staude). De er slitesterke og billige. Men er de fortsatt et godt valg, eller bør moderne arter ta over deler av bedet?

Det handler ikke om å velge det ene eller det andre, men om å forstå styrkene og svakhetene ved begge — og om plantene faktisk tåler klimaet der de skal stå.

La oss se nærmere på forskjellene.

Klassiske stauder: pålitelige og kjente

Klassiske stauder som asters, margueritter og floks har hatt en fast plass i norske hager i generasjoner. De er robuste, blomstrer pålitelig, er rimelige å kjøpe, og mange sprer seg selv gjennom rotskudd eller frø.

Fordelene er mange: de trenger sjelden spesiell pleie, tåler det meste av været i sin herdighetssone, og valget av art kan tilpasses hvor i landet hagen ligger. Norge er delt inn i klimasoner fra H1 (mildest) til H8 (tøffest), og en staude merket for en høyere sone tåler også de mildere sonene (Det Norske Hageselskap).

Ulempen er at mange klassiske stauder er mottakelige for kjente sykdommer, kan bli utgåtte og trenge fornying eller deling etter en del år, og de blomstrer gjerne bare i en avgrenset periode av sesongen.

Moderne arter: stilfulle og varierte

De siste tiårene har hagebransjen lansert mange nye plantesorter — prydgress, georginer (dahlia), klematis, astilbe og nye fargevarianter av klassiske arter. Flere av disse er avlet for å være mer motstandsdyktige mot sykdom, blomstre lenger, eller gi en annen struktur i bedet enn de tradisjonelle staudene.

Et eksempel er prydgress som Miscanthus, som gir struktur og bevegelse til hagen langt ut på høsten. Et annet er georginer (dahlia), en knollplante opprinnelig fra Mexico og Sør-Amerika som finnes i et stort utvalg farger og blomstrer gjennom store deler av sommeren og høsten — men knollene tåler ikke frost og må tas opp om høsten og lagres frostfritt til våren (snl.no).

Moderne arter har også en pris — både bokstavelig talt og i stell. Flere av dem krever mer oppfølging, må deles oftere, eller må beskyttes om vinteren på en måte klassiske stauder i riktig herdighetssone ikke trenger. Noen populære hageplanter er dessuten fremmede arter som kan spre seg til norsk natur: hagelupin og kjempespringfrø står begge på Artsdatabankens fremmedartsliste og vurderes å utgjøre økologisk risiko fordi de er robuste og hurtigvoksende og kan fortrenge stedegne arter når de rømmer fra hagen (Artsdatabanken).

Hva bør du velge — og hvor bør det plantes?

Utgangspunktet bør være hva hagen skal brukes til og hvilken herdighetssone den ligger i. En lavpraktisk hage med lang holdbarhet er gjerne bygget rundt klassiske stauder tilpasset stedets klimasone. Ønsker man lengre blomstring og mer visuell variasjon gjennom sesongen, kan moderne sorter kombineres inn i bedet.

Fremst i bedet kan klassiske stauder som asters og floks gi tradisjonell skjønnhet. Lenger bak kan prydgress og høyere moderne sorter skape dybde og struktur som står gjennom vinteren.

En enkel tommelfingerregel: nybegynnere eller de med lite tid til stell bør velge herdige klassiske stauder tilpasset egen klimasone — de krever minst oppfølging. De som har tid og ønsker å eksperimentere, kan blande inn moderne arter, planter som må tas opp om vinteren (som georginer), eller ettårige innslag som pelargonium — som ikke er herdig i Norge og må overvintres innendørs eller kjøpes på nytt hver vår (snl.no).

Om planter og fremmede arter

Flere populære hageplanter — som hagelupin og kjempespringfrø — er vurdert til å utgjøre høy økologisk risiko fordi de sprer seg fra hager til norsk natur og fortrenger stedegne arter (Artsdatabanken). Å velge stedegne eller ikke-invasive arter er dermed også et miljøvalg, ikke bare et estetisk et.

Begge deler kan være riktig

Verken klassiske stauder eller moderne arter er riktig svar alene. Hvilken herdighetssone hagen ligger i (Hageselskapets klimasonekart), hvor mye tid som er satt av til stell, og om man ønsker stedegne eller mer eksotiske innslag, avgjør hva som passer best.