Plast i havet: Slik redder du havet sammen med familien

Under overflaten – plastsøppel møter virkeligheten

Plast i havet er et økende problem. Store plastgjenstander brytes gradvis ned til mikroplast, som kan havne i næringskjeden og påvirke både dyr og mennesker. Ifølge Store norske leksikon er det stor sannsynlighet for at mye av den plasten som flyter i havet, brytes ned til mikroplast.

I denne artikkelen får du vite hvor plasten kommer fra, hva som skjer når den havner i havet, og hvordan du og familien kan bidra til å redusere plastforbruket.

Et globalt problem

Plastforurensing i havet er ikke bare et miljøproblem – det er en krise som berører både dyr og mennesker. Forsøplingen kommer fra mange kilder og kan spres over store avstander.

Søppelets lange vei til havet

Mye av plasten i havet kommer fra land. Ifølge Store norske leksikon dannes mikroplast når større plastgjenstander brytes ned av sollys, mekanisk slitasje fra bølger og bakterier, eller når tilsetningsstoffer lekker ut og plasten sprekker. Ifølge Lille norske leksikon er slitasje på bildekk den største kilden til mikroplast i naturen i Norge, mens vasking av plastbaserte klær som akryl og polyester også slipper ut mikroplast. Kunstgressbaner er en annen kilde.

Direkte fremstilt mikroplast har blitt brukt i produkter som kosmetikk og tannkrem for å gi skrubbeegenskaper, ifølge Store norske leksikon. Fra 1. januar 2023 gjelder det utsortering av mat- og plastavfall fra alle norske husholdninger, og fra 1. januar 2025 er kommunene pålagt å ha ordninger for innsamling av tekstiler, ifølge Store norske leksikon. God sortering er viktig for at plast skal kunne materialgjenvinnes i stedet for å ende i naturen.

Nedbrytning, nedbrytning – og mer nedbrytning

Når plast ligger ute i naturen, brytes den gradvis ned til mindre biter. Ifølge Store norske leksikon skjer dette gjennom påvirkning fra sollys, mekanisk slitasje fra bølger og bakterier, eller når tilsetningsstoffer lekker ut og gjør plasten sprø. Slik dannes mikroplast, som er plastbiter mindre enn fem millimeter, ifølge Lille norske leksikon.

Mikroplast kan havne i magen på fisk og andre dyr, og bitene kan bli en del av næringskjeden og ende opp i mennesker gjennom mat og drikke, ifølge Lille norske leksikon. Plast inneholder miljøgifter som kan slippes ut.

Dykking og havforsøpling

Dykker som ferdes under vann, kan observere plastforsøpling på nært hold. Ved å samle inn synlig søppel fra havbunnen og rapportere funn, kan de bidra til å redusere mengden plast i marine områder.

Plast og dyrelivet

Plast i havet utgjør en fare for fugl og fisk, ifølge Store norske leksikon. Allerede på 1970-tallet viste rapporter hvordan plastpartikler forsøplet det marine miljøet, ifølge Store norske leksikon. Mikroplast kan havne i magen på dyr og bli en del av næringskjeden.

Når plasten brytes ned til små biter, blir den lettere for dyr å svelge. Ifølge Lille norske leksikon kan mikroplast fra naturen havne inni kroppene til dyr og mennesker gjennom mat og drikke. Plast inneholder miljøgifter som kan slippes ut i drikkevann og matjord.

5 praktiske ting du og familien din kan gjøre fra i dag

Det handler ikke om å være perfekt, men om å ta små, konsistente valg. Her er fem konkrete handlinger:

• Sorter plastemballasje og matavfall riktig, slik at mest mulig gjenvinnes i stedet for å ende i naturen.
• Bruk gjenbrukbare handlesekker og velg varer med mindre plastinnpakning når du handler.
• Velg naturlige tekstiler som bomull og lin, og vask klær av syntetiske materialer sjeldnere for å begrense mikroplast.
• Plukk opp plastsøppel du finner i naturen, og delta i lokale ryddeaksjoner.
• Lær barna at plast er en ressurs som skal sorteres og gjenvinnes, ikke kastes i naturen.

Hva gjør nordmenn for å løse problemet?

Norge har innført krav om kildesortering for å redusere plastforsøpling. Fra 1. Det finnes også en nasjonal merkeordning for kildesortering som ble lansert i 2020.

Avfalls- og gjenvinningsbransjen i Norge har over 10 000 sysselsatte, ifølge Store norske leksikon. Det finnes store ettersorteringsanlegg som IVAR på Forus og ROAF i Nedre Romerike, som sorterer husholdningsavfall for videre materialgjenvinning. Forebygging av plastforsøpling krever både bedre sortering og redusert forbruk.

Når hobbyen blir handling

Du trenger ikke å være erfaren dykker for å se plastproblemet under vann. Med snorkel, maske og finner kan du observere havbunnen og samtidig plukke opp synlig søppel. Å rydde plast fra strand og grunne områder er en konkret måte å bidra på.

Når barn og voksne ser plast i havet med egne øyne, blir problemet lettere å forstå. Snorkling kan kombineres med ryddeaksjoner, og det gir en anledning til å lære barna om hvordan marin forsøpling påvirker økosystemet.

Flere tall som viser alvoret

Problemet vokser, men det finnes håp ved handling. Her er flere viktige statistikker:

• I 2012 ble det ifølge FNs miljøprogram anslått at 4,3 millioner tonn direkte fremstilt mikroplast ble brukt i kosmetikkprodukter i EU, inkludert Norge og Sveits, ifølge Store norske leksikon.
• En studie fra 1972 talte rundt 3500 plastpartikler per kvadratkilometer i Sargassohavet, ifølge Store norske leksikon.
• I 2017 ble det anslått at Perleelva og Mekong til sammen frakter cirka 150 000 tonn plastavfall til havet, ifølge Store norske leksikon.

Barn og plastforurensing

Foreldre kan engasjere barna i kildesortering og ryddeaksjoner. Å lære barn at plast hører hjemme i gjenvinningsløpet og ikke i naturen, er en viktig del av å forme gode vaner for fremtiden.

Løsninger som faktisk fungerer

EU har et overordnet mål om å redusere utslipp av mikroplast med 30 prosent innen 2030, ifølge Store norske leksikon. Fra og med oktober 2023 gjelder REACH-reguleringen, som tar sikte på å fjerne mikroplast som tilsettes i produksjon av varer som kosmetikk, maling, medisinsk utstyr, glitter og leketøy. Det finnes imidlertid ikke noe overordnet regelverk som forhindrer utslipp fra varer som danner mikroplast ved eller etter bruk.

For å redusere plastmengden er gjenvinning og ny teknologi viktig. Depolymerisasjon er en prosess som spalter polymerer tilbake til monomerer som kan brukes på nytt, ifølge Store norske leksikon. I Norge ble det i 2020 lansert en nasjonal merkeordning for kildesortering for å gjøre det lettere å sortere riktig, ifølge Store norske leksikon.

Ditt første steg starter i dag

Du trenger ikke å vente på at andre skal handle. Start med å sortere avfallet ditt nøye, slik at plast og matavfall går til gjenvinning. Velg én endring i hverdagen, for eksempel å bruke gjenbrukbare sekker eller å kjøpe færre syntetiske klær.

Snakk med familie og venner om hvorfor det er viktig å begrense plastforsøpling. Jo flere som velger å sortere, gjenbruke og rydde, jo større blir den positive effekten for havet og naturen.