Raufoss-klyngen: Norges mest undervurderte industrimiljø

Fra patronproduksjon til verdensledende teknologi

Raufoss har en industrihistorie som går tilbake til 1896, da fabrikken startet opp som Rødfos Patronfabrik og produserte patroner til det norske forsvaret. Den fikk navnet Raufoss Ammunisjonsfabrikker i 1924, ifølge Store norske leksikon. Tidlig på 2000-tallet ble den samlede virksomheten omorganisert til dagens modell med selvstendige, spesialiserte selskaper på ett industriområde, Raufoss Industripark. Parken teller i dag 75 bedrifter med til sammen 3 300 ansatte og en samlet årlig omsetning på 15 milliarder kroner, hvorav 95 prosent går til eksport, ifølge Raufoss Industriparks nøkkeltall.

Den tette klyngen bygger på delt infrastruktur, leverandørnettverk og et kompetansemiljø som er bygget opp gjennom generasjoner. NCE Manufacturing (tidligere kjent som NCE Raufoss), et Norwegian Centre of Expertise som samler industribedriftene med akademiske partnere som NTNU, SINTEF og Fagskolen Innlandet, formaliserer deler av dette samarbeidet, ifølge NCE Manufacturing.

Nøkkelbedrifter i klyngen

Klyngen er bredt sammensatt på tvers av sektorer:

• Nammo: Eies 50 prosent av den norske staten ved Nærings- og fiskeridepartementet og 50 prosent av finske Patria, og er en ledende produsent av ammunisjon og rakettmotorer med hovedkontor på Raufoss, ifølge Nammo. Konsernet hadde i 2025 en omsetning på 14,41 milliarder kroner og 4 200 ansatte ved 27 anlegg i 12 land, opp fra 3 700 ansatte året før, ifølge Nammos regnskapstall.
• Benteler Automotive Raufoss: Produserer aluminiumsstøtfangere og andre lettvektskomponenter for bilindustrien, med kunder i blant annet Norge, Sverige, Tyskland, Frankrike, USA og Kina. Anlegget har rundt 450 ansatte og en årlig omsetning på om lag 1,5 milliarder kroner, og inngår i det 140 år gamle, tyskeide Benteler-konsernet med 30 000 ansatte, ifølge Raufoss Industripark.
• Raufoss Technology: Globalt Tier 1-selskap som produserer lettvekts aluminiumskomponenter til bilindustriens understell, med rundt 800 ansatte ved seks anlegg i seks land og en omsetning på 300 millioner euro i 2022, ifølge Raufoss Technology.
• Kongsberg Automotive: Driver Raufoss Plant & Tech Center, som siden 1970 har produsert koplinger og fittings i messing for kommersielle kjøretøy — en videreføring av Raufoss' gamle ammunisjonskompetanse på metallbearbeiding, ifølge Kongsberg Automotive.
• SINTEF Manufacturing: Forskningsinstitutt med anlegg på Raufoss, og medeier (50 prosent) av katapultsenteret Manufacturing Technology Norwegian Catapult Centre sammen med NCE Manufacturing og TotAl-gruppen, ifølge Siva.

Aluminium — klyngens fundament

Aluminiumsteknologi er en av Raufoss' historiske styrker; aluminium og bildeler ble sentrale i virksomheten fra 1950- og 60-tallet, ifølge Raufoss Industriparks historie. Benteler Automotive Raufoss og Raufoss Technology er i dag blant Europas ledende aluminiumsleverandører til bilindustrien — et marked som vokser med elektrifiseringen, ettersom elbiler er tyngre og trenger lettere karosserideler.

Klyngen i tall

Nøkkeltall for Raufoss-klyngen:

• 75 bedrifter i industriparken, ifølge Raufoss Industripark.
• 3 300 ansatte totalt i parken, ifølge Raufoss Industripark.
• 15 milliarder kroner i samlet årlig omsetning, ifølge Raufoss Industripark.
• 95 prosent av omsetningen går til eksport, ifølge Raufoss Industripark.
• 1,083 milliarder kroner er avtalt mellom staten og Nammo for økt produksjonsberedskap over 15 år, med byggestart for en ny fabrikk på Raufoss i desember 2024, ifølge regjeringen.no.

Fremtidens Raufoss

Raufoss er posisjonert innenfor to sentrale trender: økt satsing på forsvarsindustri, med statens avtale om økt ammunisjonsproduksjon hos Nammo, og bilelektrifisering, der Benteler Automotive Raufoss og Raufoss Technology leverer lettvektskomponenter i aluminium til stadig tyngre elbiler. Klyngen er tilknyttet forskningsmiljøet ved SINTEF Manufacturing og samarbeider med NTNU gjennom NCE Manufacturing, ifølge NCE Manufacturing.

En utfordring er å rekruttere ingeniører og fagarbeidere til et industriområde utenfor de store byene, i konkurranse med arbeidsmarkedene i Oslo og Bergen. Klyngens fortrinn er et etablert fagmiljø og lavere boligkostnader enn i storbyene.