Refleksologi og soneterapi i Norge: Guide til behandling

Hva er refleksologi?

Refleksologi, også kalt soneterapi, er en alternativmedisinsk behandlingsform der utøveren utøver systematisk press på bestemte punkter og soner på føttene, hendene eller ørene. Ifølge teorien bak behandlingen er hele kroppen representert på fotsålen, slik at trykk på en sone skal kunne påvirke det tilhørende organet — en teori uten anatomisk eller vitenskapelig dokumentasjon. Store norske leksikon skriver at metoden «ikke er anerkjent av moderne naturvitenskap», og NAFKAM – Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin konkluderer med at soneterapeutisk undersøkelse «mest sannsynlig ikke er et pålitelig verktøy» for å stille diagnoser.

Den moderne formen for behandlingen stammer fra den amerikanske legen William Fitzgerald, som systematiserte en «sonemedisin» på begynnelsen av 1900-tallet. Sykepleieren og massøren Eunice Ingham videreutviklet metoden på 1930-tallet og laget detaljerte «sonekart» over foten som fortsatt brukes i refleksologisk praksis i dag. Soneterapi kom til Norge på 1960-tallet (Store norske leksikon).

Teoriene bak refleksologi

Det finnes ingen vitenskapelig konsensus om noen mekanisme bak refleksologi. Utøvere forklarer gjerne effekten med at trykk på reflekssonepunkter påvirker en antatt energistrøm i kroppen (qi), eller at nervesystemet formidler signaler fra fotsålen til de tilhørende organene. Dette er utøvernes egne forklaringsmodeller, uten anerkjent vitenskapelig dokumentasjon, ifølge NAFKAM.

Fra et biomedisinsk perspektiv finnes det ingen kjent anatomisk forbindelse som kan forklare hvordan trykk på en avgrenset del av fotsålen skulle påvirke for eksempel nyrefunksjonen eller immunsystemet. Kritikere peker på at mange studier av refleksologi har metodiske svakheter — små utvalg, manglende blinding og dårlig kontrollgruppe — som gjør det vanskelig å trekke solide konklusjoner om effekt.

Typer refleksologi og hva behandlingen innebærer

Refleksologi finnes i flere former. Her er de vanligste:

• Fotsoneterapi: Den vanligste formen — systematisk press og massasje av fotsålen
• Håndrefleksologi: Tilsvarende behandling på håndflatene, praktisk som selvhjelp
• Øre-refleksologi (auriculoterapi): Press på spesifikke punkter på øret
• Ansiktsrefleksologi: Trykk på reflekspunkter i ansiktet
• Selvhjelp-refleksologi: Teknikker du kan utføre på deg selv hjemme

Forskning og vitenskapelig status

Systematiske oversikter over randomiserte kontrollerte studier finner ikke overbevisende belegg for at refleksologi er en effektiv behandling for noen medisinsk tilstand. Forskeren Edzard Ernst gjennomgikk 18 studier i en systematisk oversikt i Medical Journal of Australia i 2009: fem antydet positiv effekt, tolv viste ingen effekt, og konklusjonen var at «den beste tilgjengelige evidensen ikke overbevisende viser at refleksologi er en effektiv behandling for noen medisinsk tilstand». En oppdatert gjennomgang med Posadzki og Lee i Maturitas i 2011, som inkluderte 23 studier, kom til samme konklusjon.

NAFKAM oppsummerer forskningen på samme måte: resultatene er sprikende og studiene ofte av lav kvalitet. Det finnes noe, men utilstrekkelig, dokumentasjon på lindring av smerte og angst i forbindelse med graviditet og fødsel, og enkelte studier har funnet bedret søvn, mens det er lite eller ingen støtte for effekt ved astma, forstoppelse eller kronisk smerte ved multippel sklerose. I Storbritannia tilbyr enkelte NHS-sykehus, blant dem Royal Marsden, refleksologi som et supplerende avspenningstilbud til kreftpasienter — ikke fordi det finnes god dokumentasjon på medisinsk effekt, men ut fra pasientenes etterspørsel.

At studier ikke har påvist en spesifikk fysiologisk effekt, er ikke det samme som å bevise at behandlingen er uten virkning. Mange som mottar refleksologi rapporterer om avspenning og økt velvære i etterkant, noe som kan skyldes selve berøringen, tid satt av til seg selv, eller en forventningseffekt (placebo) — uavhengig av om trykkpunktene faktisk korresponderer med indre organer. Refleksologi er dermed i samme situasjon som flere andre alternative behandlingsformer, som ayurveda: utøverne har egne forklaringsmodeller, men den vitenskapelige dokumentasjonen for spesifikke helseeffekter er svak eller fraværende.

Tilstander der refleksologi hyppig brukes

Refleksologi markedsføres for et bredt spekter av tilstander, men dokumentasjonen er svak eller fraværende for de fleste av dem. Ifølge NAFKAM og NAFKAMs gjennomgang av refleksologi ved kreft:

• Avspenning og generell velvære — det mest konsistente funnet på tvers av studier
• Smerte, tretthet og nedsatt livskvalitet hos kreftpasienter under cellegiftbehandling — noe, men inkonsistent og utilstrekkelig dokumentasjon
• Søvn — enkelte studier viser bedring, men av lav kvalitet
• Smerte og angst i forbindelse med graviditet og fødsel — noe dokumentasjon, mer forskning nødvendig
• Kvalme og oppkast hos kreftpasienter — ingen signifikant effekt er påvist
• Astma, forstoppelse og kronisk smerte ved multippel sklerose — lite eller ingen støtte i forskningen

Hvordan finne en god refleksolog i Norge

Refleksolog er ikke en beskyttet tittel i Norge, og det finnes ingen offentlig godkjenningsordning eller lovfestede krav til utdanning for å praktisere. Lov om alternativ behandling av sykdom mv. definerer alternativ behandling som helserelatert behandling utenfor helse- og omsorgstjenesten, utført av andre enn autorisert helsepersonell. Utøvere som er medlem av en godkjent bransjeorganisasjon — som Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon (NNH) — kan registrere seg frivillig i Registeret for utøvere av alternativ behandling hos Brønnøysundregistrene, blant annet mot dokumentert ansvarsforsikring.

Behandling av alvorlige sykdommer og lidelser skal bare utøves av helsepersonell, med unntak for symptomlindring eller behandling i samarbeid med pasientens lege (§5; §7). Forskrift om markedsføring av alternativ behandling av sykdom forbyr utøvere å hevde eller antyde at en behandling har effekt mot navngitte sykdommer. Vær skeptisk til enhver refleksolog som hevder å kunne kurere kreft, diabetes eller hjertesykdom, og informer alltid fastlegen din om alternativ behandling du bruker — refleksologi bør ikke erstatte medisinsk utredning eller behandling (NAFKAM).