Regne ut timelønn fra årslønn: formel og tabell

Kort svar: slik regner du om årslønn til timelønn

Timelønn regnes ut ved å dele årslønnen på antall arbeidstimer i året. Det finnes ingen felles lovfestet divisor som gjelder alle, så svaret avhenger av hvilket timetall du legger til grunn. Det vanligste utgangspunktet er en arbeidsuke på 37,5 timer, og Arbeidstilsynet beskriver at 37,5 timer per uke er en vanlig ordning.

Formelen er: timelønn = årslønn / antall arbeidstimer i året. Antall timer finner du ved å gange avtalt arbeidstid per uke med antall uker du regner med. Regner du med alle årets uker, får du et høyere timetall og en lavere timelønn enn om du trekker fra ukene med ferie.

Eksempel: Skal du gjøre om en årslønn på rundt 600 000 kr til timelønn, deler du hele beløpet på timetallet du har valgt, og får brutto timelønn før skatt og trekk. Bruker du et annet timetall, blir svaret et annet, selv om årslønnen er den samme. Derfor må du alltid vite hvilket timetall en oppgitt timelønn bygger på.

Utregningen er en omregning for å sammenligne, ikke en fasit for hva arbeidsgiver skal betale. Overtid, tillegg og tariffavtaler kan ha egne regler for hvordan timelønnen skal beregnes. Neste avsnitt forklarer hvorfor flere timetall er i bruk.

Hvilket timetall skal du dele på?

Timetallet følger av hvor mye du har avtalt å arbeide. Arbeidsmiljøloven § 10-4 setter taket for alminnelig arbeidstid til ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager. Mange har avtalt kortere tid. Ifølge Arbeidstilsynet skal arbeidstid per dag og uke stå i arbeidsavtalen, og det er den avtalte tiden som er utgangspunktet.

Loven har også lavere grenser for enkelte grupper. For døgnkontinuerlig skiftarbeid og arbeid som hovedsakelig drives om natten er grensen 38 timer i løpet av sju dager, mens den er 36 timer for helkontinuerlig skiftarbeid og arbeid under jord. Har du slik arbeidstid, gir en divisor basert på 37,5 timer i uken feil svar.

Ferie påvirker også hvilket timetall som er riktig. Ferieloven § 5 gir 25 virkedager ferie per ferieår, og Lovdata forklarer at mange likevel har fem uker etter tariffavtale, arbeidsavtale eller praksis. Trekker du ferieukene fra årets uker før du ganger med ukentlig arbeidstid, blir timetallet lavere og timelønnen høyere.

Tariffavtaler kan fastsette egne divisorer for overtid og tillegg, og de kan avvike fra timetallene over. Trondheim kommunes utgave av hovedtariffavtalen 2024–2026 er tilgjengelig som PDF, men avtaleperioden gikk fra 1.5.2024 til 30.4.2026 og er nå utløpt. Se også hva en tariffavtale er og hvem den gjelder for.

Arbeidstid kan også ordnes i gjennomsnitt. Etter arbeidsmiljøloven § 10-5 kan arbeidsgiver og arbeidstaker skriftlig avtale at arbeidstiden i løpet av en periode på høyst 52 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn det som følger av § 10-4. Da kan uketallet variere fra uke til uke, men årstimene regnes ut fra gjennomsnittet.

Tabell: lag din egen oppslagstabell

En oppslagstabell er enkel å lage selv, og da vet du nøyaktig hvilke forutsetninger den bygger på. Det er tryggere enn å stole på en ferdig tabell der timetallet ikke er oppgitt. Poenget er å bruke samme timetall i hele tabellen og skrive det øverst.

Bruk to kolonner når du sammenligner: én der du deler på timetallet for et helt år uten fratrekk av ferie, og én der du har trukket fra ferieukene. Den første passer når lønnen er fast og du får lønn også under ferie. Den andre passer når du vil se hva en time er verdt i ukene du faktisk jobber.

Tabellen kan gjerne dekke et bredt spenn av årslønninger i jevne trinn. Da ser du raskt hvor mye hvert trinn utgjør per time, og hvor stor forskjellen blir mellom de to kolonnene. Forskjellen mellom kolonnene er størst for høye lønninger, fordi samme prosentvise avvik i timetall gir et større kronebeløp.

• Finn avtalt arbeidstid per uke i arbeidsavtalen.
• Bestem hvor mange uker du regner med, med eller uten ferie.
• Gang ukentlig arbeidstid med antall uker for å få timetallet.
• Sett opp årslønnstrinnene du vil sammenligne, i jevne trinn.
• Del hvert trinn på timetallet og avrund til to desimaler.
• Gjenta med et annet timetall hvis du vil se forskjellen.
• Skriv timetallet og forutsetningene over tabellen, slik at den kan brukes senere.

Slik regner du ut årslønn fra timelønn

Omvendt formel er enkel: årslønn = timelønn × antall timer. Bruker du samme timetall begge veier, går regnestykket opp. Bruker du ulike timetall, får du et avvik som ikke betyr at noen har regnet feil, men at forutsetningene er forskjellige.

Den vanligste feilen gjelder ferie. Ifølge Lille norske leksikon tilsvarer en årslønn et helt års arbeid fratrukket fem ukers ferie, mens du med timelønn får betalt for timene du faktisk jobber. En timelønn gir altså ikke automatisk samme årsinntekt som en fast årslønn med samme omregning.

Ved ren timelønn bør du regne årsinntekten ut fra timene du faktisk jobber, ikke fra et antall timer som inkluderer ferie og fravær du ikke får betalt for. Feriepenger kommer i tillegg og forklares lenger ned. Husk også at helligdager og fravær kan trekke antall betalte timer ned.

Et praktisk grep er å regne to scenarioer: ett med et lavt antall timer, for eksempel en måned med mye fravær, og ett med et normalt antall. Da ser du hvor sårbar timelønnen er for svingninger, noe fast årslønn ikke er like utsatt for.

Når du sammenligner to tilbud, bør begge gjøres om til samme enhet og med samme forutsetninger om timetall og ferie. Se også tipsene om lønnsforhandling.

Deltid: regn med stillingsprosenten

Stillingsprosent er avtalt arbeidstid som andel av en full stilling. Halv stilling betyr halvparten av arbeidstiden i en hel stilling hos samme arbeidsgiver. Årslønnen blir også halvparten, men timelønnen er den samme som ved full stilling.

Det gjør at du kan regne på to måter, med samme resultat. Enten deler du full årslønn på timetallet for en hel stilling, eller du deler den reduserte årslønnen på et tilsvarende redusert timetall. Begge gir samme timelønn.

Den vanligste feilen ved deltid er å dele en redusert årslønn på et fullt timetall. Det gir en timelønn som er altfor lav. Sjekk også om oppgitt årslønn er omregnet til full stilling eller er det du faktisk får utbetalt.

Arbeidsgiver skal oppgi hvor lang arbeidstid du har per dag og uke i arbeidsavtalen, ifølge Arbeidstilsynet. Stillingsprosenten finner du ved å sammenligne denne tiden med arbeidstiden i en full stilling. For deltidsansatte studenter finnes mer praktisk informasjon i guiden til deltidsjobb for studenter.

Merk at feriepenger og overtidstillegg også følger din faktiske lønn. Har du deltid og jobber mer enn avtalt, er det ikke sikkert at ekstratimene er overtid, og det kommer an på hva som er avtalt i arbeidsavtalen eller tariffavtalen.

Overtid og tillegg: hva timelønnen brukes til

Timelønnen er grunnlaget for overtidsbetaling. Arbeidsmiljøloven § 10-6 sier at det for overtidsarbeid skal betales et tillegg til lønnen for tilsvarende arbeid i den alminnelige arbeidstiden, og at tillegget skal være minst 40 prosent. Arbeidstilsynet presiserer at det ikke er lov å avtale et tillegg som er lavere enn 40 prosent av avtalt timelønn.

Overtidsbetalingen per time er altså vanlig timelønn pluss minst fire tideler av den. Tariffavtale eller arbeidsavtale kan gi høyere tillegg. Hvilken timelønn tillegget regnes av, kan også være avtalt, så sjekk om fastlønn skal omregnes med en bestemt divisor.

Overtid er arbeid utover lovens grenser for alminnelig arbeidstid. Har du avtalt kortere tid, er ekstratimene ofte merarbeid. Mange har likevel krav på overtidsbetaling også for merarbeid, og noen tariffavtaler gir overtidsbetaling fra 37,5 timer per uke.

Det er også grenser for hvor mye overtid som kan brukes. Etter arbeidsmiljøloven § 10-6 må overtidsarbeidet ikke overstige ti timer i løpet av sju dager, 25 timer i fire sammenhengende uker og 200 timer innenfor en periode på 52 uker. Virksomheter med tariffavtale kan etter samme paragraf skriftlig avtale utvidede rammer med de tillitsvalgte, med en egen øvre grense over en periode på 52 uker.

Overtid kan også tas ut som fri. Loven sier at arbeidsgiver og arbeidstaker skriftlig kan avtale at overtidstimer helt eller delvis tas ut som arbeidsfri.

Pauser kan også utløse overtid. Når du arbeider mer enn to timer etter den alminnelige arbeidstiden, skal du ha en pause på minst en halv time, og pausen regnes som en del av arbeidstiden og godtgjøres som overtidsarbeid.

Feriepenger: derfor er timelønn og årslønn ikke direkte sammenlignbare

Feriepenger er en egen post som kommer i tillegg til grunnlønnen. Etter ferieloven § 10 har arbeidstaker rett til feriepenger med 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Satsen forhøyes med 2,3 prosentpoeng for arbeidstakere over 60 år som har rett til ekstraferie, opplyser ferieloven § 10.

Feriepenger ytes ikke for den delen av grunnlaget som overstiger seks ganger folketrygdens grunnbeløp, og det er grunnbeløpet per 31. desember i opptjeningsåret som gjelder, opplyser ferieloven § 10. Reglene kan fravikes ved tariffavtale. Store norske leksikon skriver at høyere satser for dem med fem ukers ferie ikke er regulert i ferieloven, men følger av tariffoppgjør.

Her ligger forskjellen på fastlønn og timelønn. Med fast årslønn dekker feriepengene i praksis trekket i lønnen for ferie. Store norske leksikon forklarer at man i Norge ikke har betalt ferie, og at det derfor gjøres trekk i lønn for ferie, mens feriepengene som regel utbetales i juni.

Har du timelønn og får feriepenger lagt oppå utbetalingen, ligger tillegget utenpå timelønnen. Den reelle verdien av en time er da høyere enn den oppgitte timelønnen. Sammenligner du en årslønn med en timelønn, må du derfor vite om feriepenger er inkludert.

Les mer om satser og utbetaling i guiden til feriepenger. Ferieloven § 5 gir 25 virkedager ferie per ferieår, og feriepengene skal erstatte lønn i denne fritiden, opplyser Store norske leksikon.

Effektiv timelønn: når lunsj og reisetid tas med

Effektiv timelønn er lønnen delt på alle timene du faktisk bruker på jobben, ikke bare de som er betalt. Det kan gi et lavere tall enn timelønnen i kontrakten. Forskjellen avgjøres av hva som regnes som arbeidstid.

Arbeidsmiljøloven § 10-1 definerer arbeidstid som den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. Arbeidsfri er tiden du ikke står til disposisjon. Reisetid kan falle på begge sider, avhengig av om du utfører arbeid eller er bundet til arbeidsgivers disposisjon.

For pauser har arbeidsmiljøloven § 10-9 en regel: Kan du ikke fritt forlate arbeidsplassen under pausen, eller finnes det ikke tilfredsstillende pauserom, skal pausen regnes som arbeidstid. Pausene skal til sammen være minst en halv time hvis den daglige arbeidstiden er minst åtte timer. Kan du ikke fritt forlate arbeidsplassen under pausen, eller finnes det ikke tilfredsstillende pauserom, skal pausen regnes som en del av arbeidstiden.

For å regne effektiv timelønn legger du sammen alle timene arbeidsdagen tar: betalte timer, ubetalt pause og ubetalt reisetid. Deretter deler du dagslønnen på det totale tallet. Slike regnestykker er nyttige når du sammenligner jobber med ulik reiseavstand, men de endrer ikke den avtalte timelønnen.

Praktiske råd og vanlige feil

Det som oftest går galt, er at to tall som ikke hører sammen, blir sammenlignet. Gå gjennom punktene under før du bruker en omregnet timelønn i en forhandling eller en kontroll av lønnsslippen. For frilansere er timeprisen et annet regnestykke, som er beskrevet i guiden om timepris for frilansere.

Be om skriftlig bekreftelse på hvilket timetall arbeidsgiver bruker når timelønn og overtid regnes ut. Er svaret uklart, kan du spørre den tillitsvalgte eller fagforeningen. Ta vare på lønnsslipper og arbeidsavtale, slik at du kan etterregne hvis noe ser feil ut.

• Les arbeidsavtalen og bekreft avtalt arbeidstid per uke.
• Sjekk om du omfattes av en tariffavtale, og bruk i så fall divisorene der for overtid og tillegg.
• Bruk samme timetall når du regner frem og tilbake mellom årslønn og timelønn.
• Ved deltid må både lønn og timetall være redusert, ellers blir timelønnen feil.
• Finn ut om oppgitt lønn inkluderer feriepenger, og om ferietrekk gjøres i juni eller fordeles.
• Sjekk om du har skift- eller nattarbeid med lavere ukentlig grense enn lovens alminnelige grense.
• Regn overtid som timelønn pluss minst 40 prosent, og se om avtalen gir mer.
• Ta med ubetalte pauser og reisetid hvis du skal sammenligne to jobber.