Status for rehabilitering av eldre bygninger i Norge. Hva er mulig, hvor er insentivene, og hvordan får privatpersoner hjelp til bærekraftig oppgradering?

Innhold i artikkelen (6)
  1. Hvorfor rehabilitere?
  2. Tall og trender
  3. Fredede og verneverdige bygninger
  4. Tilskudd og finansieringsmuligheter
  5. Tekniske løsninger og beste praksis
  6. Praktiske steg for å komme i gang

Hvorfor rehabilitere?

Norge har et stort behov for rehabilitering av eldre boliger. Mange hus bygget før 1980 har dårlig isolasjon, utdatert elektrisk anlegg og varmelekkasjer, som gir både høye kostnader for beboerne og unødvendige utslipp. Rehabilitering gjør huset mer komfortabelt, sikrere og mer miljøvennlig.

Husbanken og Enova tilbyr tilskudd til enkelte typer oppgradering, men ordningene er målrettede og har egne vilkår om alder, kostnad og søknadstidspunkt. Se eget avsnitt om tilskudd og finansiering lenger ned.

Oppgradering av eldre boligstruktur
Oppgradering av eldre boligstruktur

Tall og trender

Boliger fra 1970- og tidlig 1980-tall kan ha så lite som 10 centimeter isolasjon i yttervegger og 15 centimeter i tak, mot dagens krav på 25 centimeter i vegg og 30–35 centimeter i tak, ifølge SINTEF Byggforsks veileder for etterisolering av småhus. Etterisolering er derfor ofte tiltaket som gir størst effekt i eldre hus. Boliger som selges eller leies ut skal ha en energiattest som viser energitilstanden og gir forslag til forbedringer.

Annonse

Fredede og verneverdige bygninger

Fredede hus har egne regler for hva eieren kan gjøre. Etter kulturminneloven § 15 kan ingen rive, flytte, bygge på eller endre et fredet bygg utover vanlig vedlikehold uten tillatelse. Riksantikvaren presiserer at ordinært vedlikehold som bevarer bygningens verneverdi kan gjøres uten søknad, mens større inngrep krever dispensasjon fra fylkeskommunen eller Sametinget. Setter myndighetene vilkår som fordyrer arbeidet, kan eieren etter loven ha krav på hel eller delvis kompensasjon for merkostnaden.

Verneverdige bygninger som ikke er formelt fredet kan søke tilskudd fra Kulturminnefondet, som gir støtte til private eiere til vedlikehold og istandsetting av kulturminner. Det er ingen søknadsfrist, og søknaden sendes elektronisk.

Tilskudd og finansieringsmuligheter

Husbanken gir tilskudd til aldersvennlig oppgradering av egen bolig. Ordningen gjelder husstander der minst én person er 62 år eller eldre. Tiltaket må koste minst 40 000 kroner, og du kan få dekket inntil 25 prosent av kostnaden, opp til maksimalt 75 000 kroner. Søknadsfristen for 2026 er 30. oktober. Ordningen gjelder tilgjengelighetstiltak som dørterskler, bad og belysning, ikke rehabilitering generelt.

Enova gir tilskudd til energitiltak som etterisolering, nye vinduer, varmepumpe og solceller. Du må søke og få forhåndsgodkjenning før arbeidet starter. Samlet tilskudd er begrenset til 100 000 kroner per bolig i perioden 2025–2028, og beløpet varierer per tiltak — blant annet 20 000 kroner for en luft-til-vann-varmepumpe og 400 kroner per kvadratmeter for nye vinduer og ytterdører, begrenset til 50 kvadratmeter, ifølge Huseiernes gjennomgang av vilkårene. Fritidsboliger og utleieboliger med skattepliktig utleie er ikke omfattet.

Det er også verdt å sjekke om egen kommune har lokale tilskuddsordninger for rehabilitering, i tillegg til de statlige.

Annonse

Tekniske løsninger og beste praksis

De vanligste tiltakene i en eldre bolig er oppgradering av vinduer og dører, forbedring av isolasjon i vegg, tak og kjeller, og modernisering av oppvarmingssystemet. Siden 1. januar 2020 er det forbudt å bruke mineralolje til oppvarming av boliger, så hus som fortsatt har oljefyr må over på varmepumpe, bioenergi eller en annen løsning. Mange oppgraderer også elektrisk anlegg og VVS, gjerne gradvis over flere år.

Etterisolering kan gi fuktskader hvis den gjøres feil. SINTEF Byggforsks veileder for etterisolering av småhus anbefaler å vurdere etterisolering sammen med andre store tiltak, som nytt tak eller nye vinduer, og å tilpasse løsningen til bygningstypen. For murbygninger der fasaden skal bevares, kan innvendig etterisolering være eneste mulighet, men da må tilstanden i veggen kartlegges grundig først. Bruk fagfolk med erfaring fra eldre bygninger.

Praktiske steg for å komme i gang

Første skritt er å bestille en energiattest for huset. Den viser energitilstanden og gir forslag til hvilke tiltak som gir mest igjen. Sjekk deretter om du fyller vilkårene for tilskudd fra Husbanken eller Enova, se avsnittet over.

Søk tilskudd før du starter arbeidet — for Enova er forhåndsgodkjenning et krav, og for Husbankens aldersvennlige tilskudd må søknaden sendes før arbeidet er fullført. Mange starter med isolasjon og vinduer, siden det ofte gir størst energibesparelse, og ser deretter på oppvarmingsløsningen. Med god planlegging og riktig bruk av de offentlige ordningene kan rehabilitering av et eldre hus bli mer komfortabelt og mer energieffektivt.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor bygg & infrastruktur. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →