Rett til tolk i Norge: regler, kostnader og kvalifikasjoner

Når har du rett til tolk?

Tolkeloven gir ikke en ubetinget individuell rett til tolk i enhver situasjon, men pålegger offentlige organer en plikt til å bruke tolk når visse vilkår er oppfylt. Etter tolkeloven § 6 første ledd skal offentlige organer bruke tolk når det følger av lov, og i tilfeller der plikten ikke er regulert i annen lov, når det er nødvendig for å ivareta hensynet til rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste. Dette betyr at retten til tolk avhenger av en konkret vurdering der det blant annet legges vekt på sakens alvorlighet og karakter.

I vurderingen av om tolk er nødvendig, skal det blant annet legges vekt på om samtalepartene kan kommunisere forsvarlig uten tolk, og på sakens alvorlighet og karakter, ifølge tolkeloven § 6. Det er altså ikke nok at du foretrekker å snakke et annet språk; det må være slik at du ikke kan uttrykke deg forsvarlig på norsk i den konkrete situasjonen. Du kan ha rett til tolk selv om du snakker norsk til daglig, opplyser Helsenorge.

Tolkeloven gjelder for personer som ikke kan norsk godt nok til å kommunisere forsvarlig med det offentlige, men også for døve, hørselshemmede og døvblinde som bruker norsk tegnspråk eller skriftspråk, opplyser IMDis veileder til loven. Loven omfatter tolking til og fra norsk, samiske språk, nasjonale minoritetsspråk, norsk tegnspråk og andre lands tegnspråk. Når et offentlig organ ellers er i kontakt med personer som ikke kan kommunisere med organet på norsk, bør organet vurdere å bruke tolk, fremgår det av tolkeloven § 6.

Praktisk bør du alltid si fra tidlig om hvilket språk du behersker best, og at du trenger tolk. Be gjerne om skriftlig bekreftelse på at tolk er bestilt, særlig før viktige møter. Hvis organet mener du ikke trenger tolk, kan du begrunne behovet ut fra sakens alvorlighet og din egen språkkompetanse.

Tolkeloven og det offentliges plikt

Tolkeloven har to hovedformål, ifølge IMDis veileder til loven: å bidra til rettssikkerhet og forsvarlig hjelp og tjeneste ved å regulere offentlige organers bruk av tolk, og å sikre at tolker holder en faglig forsvarlig standard. Loven gjelder for statlige og kommunale organer, domstolene, påtalemyndigheten, og private som treffer enkeltvedtak eller yter tjenester på vegne av det offentlige, slik IMDis veileder forklarer.

Hovedregelen er at offentlige organer plikter å bruke tolk når det følger direkte av annen lov eller forskrift, eller når det klart forutsettes av særlovgivningen, opplyser IMDis veileder kapittel 3. Der det ikke finnes en slik særlov, gjelder den generelle plikten i tolkeloven § 6. Organet må altså alltid starte med å undersøke om det finnes en spesifikk lov som krever tolk i den aktuelle saken, for eksempel pasient- og brukerrettighetsloven eller barnevernloven.

Det er som regel ikke nødvendig med tolk ved alminnelig daglig kommunikasjon eller formidling av enkle beskjeder i hverdagslige situasjoner, for eksempel henting og levering i skole eller barnehage, presiserer IMDi. Tolk kan derimot være nødvendig i prosesser som leder fram til inngripende avgjørelser, når viktig informasjon skal formidles, og i andre saker med stor betydning for den enkelte, opplyser IMDi.

Innenfor barnehage og grunnopplæring gjelder plikten ved saker om individuelle rettigheter, fysisk og psykososialt skolemiljø, særskilt tilrettelegging og oppfølging gjennom utviklingssamtaler, og på foreldremøter avhengig av tema, opplyser IMDis veileder. Alminnelige hverdagssamtaler med foreldre om barna eller tilbudet omfattes ikke. I barnevernssaker kan plikten gjelde fra første oppfølging av en bekymringsmelding til saken behandles i fylkesnemnda, og når foreldrene skal informeres om vedtaket.

Forbudet mot barn som tolk

Offentlige organer skal ikke bruke barn til tolking eller annen formidling av informasjon, etter tolkeloven § 4. Med barn menes personer under 18 år, i samsvar med FNs barnekonvensjon og vergemålsloven, opplyser IMDis veileder. Forbudet gjelder både skriftlig og muntlig informasjon, og det bortfaller ikke selv om barnet selv eller dets foresatte samtykker, presiserer IMDi.

Formålet er først og fremst å beskytte barna, opplyser IMDi. Barn som tolker kan havne i vanskelige rollekonflikter, for eksempel i barnevernssaker eller hos legen, og det å tolke kan få uheldige konsekvenser for dem. Et barn skal for eksempel ikke måtte tolke mellom foreldrene sine og saksbehandleren i en barnevernssak, eller hos legen. Tidligere lå forbudet i forvaltningsloven § 11 e, men denne er opphevet og erstattet av tolkeloven § 4, slik at forbudet nå omfatter flere organer enn før, opplyser IMDis veileder.

Unntak kan gjøres når det er nødvendig i nødssituasjoner eller i tilfeller der det ut fra hensynet til barnet og omstendighetene for øvrig må anses forsvarlig, etter tolkeloven § 4 andre ledd. Unntaksregelen skal ikke praktiseres for vidt, og man skal alltid vurdere fjerntolking som alternativ, opplyser IMDi. Det er bare i hverdagslige saker unntaket kan være aktuelt, og det er ikke forsvarlig å bruke et barn som tolk hvis informasjonen er kompleks eller situasjonen kan bli belastende for barnet, opplyser IMDi.

Tolk i helsetjenesten

Det er helsetjenesten som har ansvar for å bestille kvalifisert tolk, opplyser Helsenorge. Helsepersonellet vurderer om det er nødvendig med tolk, men du kan selv si fra om behovet når du bestiller time eller ringer inn. Det er viktig at du forteller nøyaktig hvilket språk du ønsker, og barn skal ikke brukes som tolk, mens andre pårørende eller personer uten tolkeutdanning heller ikke bør brukes i stedet for kvalifisert tolk, opplyser Helsenorge.

Skjerm- eller telefontolk kan noen ganger være et godt alternativ til fysisk oppmøte, opplyser Helsenorge.

Tolk er gratis for deg som pasient i helsetjenesten, med unntak av selvbetalt tannbehandling, der du også må betale for tolk, opplyser Helsenorge. Tolken har taushetsplikt og skal være nøytral, det vil si kun oversette det som blir sagt uten å gi råd eller legge til egne meninger.

Når tolk er bestilt, bør du avbestille senest 24 timer før avtalt time hvis du ikke kan møte, opplyser Helsenorge. Hvis ikke, må du likevel betale for konsultasjonen.

Dersom du ikke får tolk selv om du mener det er behov, eller du er misfornøyd med kvaliteten, kan du klage til institusjonen der du var pasient, til statsforvalteren i fylket ditt, Pasient- og brukerombudet eller Likestillings- og diskrimineringsombudet, opplyser Helsenorge.

Tolk hos Nav, i skole, barnehage og barnevern

Hvis du skal ha et møte med Nav, er det Nav som har ansvar for å vurdere om du trenger tolk og for å bestille tolken, opplyser Nav. Nav benytter profesjonelle tolker, familie, bekjente og barn kan ikke være tolker, og tolken kan delta fysisk, på telefon eller på skjerm, opplyser Nav. Det koster ikke noe å bruke tolk hos Nav.

I skole og barnehage gjelder plikten til å bruke tolk ved saker om individuelle rettigheter, fysisk og psykososialt skolemiljø, særskilt tilrettelegging og oppfølging gjennom utviklingssamtaler, og på foreldremøter avhengig av tema, opplyser IMDis veileder.

For tegnspråkbrukere gjelder egne regler for hvem som skaffer og betaler tolken. Tolking i barnehage og grunnskole dekkes av kommunen, mens fylkeskommunen dekker tolking i videregående skole, opplyser Nav. I høyere utdanning er det vanligvis to tolker til stede for å kvalitetssikre tolkingen.

Har du barn i barnehage eller skole og trenger tolk i møter om tilrettelegging eller enkeltvedtak, bør du si fra i god tid, og skolen eller barnehagen må vurdere behovet konkret i hver situasjon, opplyser IMDi. Vanlige hverdagsbeskjeder, som ved henting og levering, krever som regel ikke tolk.

Tolk hos politiet og i retten

Domstolene bruker tolk når en eller flere parter i saken ikke kan norsk godt nok, opplyser Domstoladministrasjonen. I alle straffesaker og i sivile saker med fri sakførsel dekkes utgiftene av det offentlige, mens utgiftene i andre sivile saker dekkes når domstolen mener det er nødvendig.

Tolker som skal arbeide for politiet, påtalemyndigheten, domstolene, utlendingsforvaltningen, kriminalomsorgen, Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, og konfliktrådet i straffesaker, må legge fram uttømmende og utvidet politiattest, etter tolkeloven § 10. Kravet kan fravikes når situasjonen ikke tillater det eller andre sterke grunner tilsier det. Tolker uten anmerkninger kan bli prioritert for oppdrag, opplyser Domstoladministrasjonen.

I retten kan tolking skje fra en egen tolkeboks med høretelefoner, eller ved direkte oppmøte. Elektroniske dokumenter legges i en sikker bestillingsløsning og slettes etter endt oppdrag, opplyser Domstoladministrasjonen. I straffesaker får tolken tilsendt berammelsesark, tiltalebeslutning og bevisoppgave, og i lagmannsrettsaker også tingrettens dom.

Utgiftene til tolk kan også dekkes av det offentlige når vitner eller sakkyndige ikke kan norsk, opplyser Domstoladministrasjonen. Om du har rett til fri sakførsel, kan du lese mer om i guiden om fri rettshjelp.

Hvem betaler? Tegnspråk og skrivetolk

Tolkeloven sier ingenting om hvem som dekker utgiftene til tolk; det følger av særlovgivningen, opplyser IMDis veileder. For døve, hørselshemmede og døvblinde gir folketrygdloven en generell rett til stønad til tolketjenester i arbeidsliv og dagligliv, og Nav hjelpemiddelsentral har ansvar for å skaffe og finansiere slik tolk, opplyser IMDi. Tolk i høyere utdanning dekkes også av folketrygden, opplyser Nav.

I arbeidslivet dekkes tolk av folketrygden og er gratis for arbeidsgiver, opplyser Nav. Arbeidsgiver kan også ansette tolker på heltid og få dekket en vesentlig del av utgiftene, men da gir den ansatte fra seg den individuelle retten til arbeidstolking fra tolketjenesten. For tegnspråkbrukere i barnehage og grunnskole er det kommunen som dekker tolk, mens fylkeskommunen dekker videregående skole.

Offentlige organer kan kreve gebyr hvis du ikke møter opp til en planlagt samtale der det er bestilt tolk, og de nærmere reglene står i tolkeforskriften § 20. Forutsetningen er at du har forstått at tolk var bestilt og at gebyr kunne kreves. Gebyret kan maksimalt utgjøre halvparten av det offentlige rettsgebyret. Organet må likevel vurdere om det er rimelig å kreve gebyr ved avbestilling innen rimelig tid.

I helsetjenesten betaler du ikke for tolk ved ordinær behandling, men må selv dekke tolken ved selvbetalt tannbehandling, opplyser Helsenorge. Hvis du får gebyr for uteblivelse, kan avgjørelsen regnes som et enkeltvedtak, og i så fall behandles etter forvaltningslovens regler om enkeltvedtak, opplyser IMDi.

Hva er en kvalifisert tolk?

Med kvalifisert tolk menes en tolk som oppfyller kravene til å bli oppført i Nasjonalt tolkeregister, jf. tolkeloven § 7. Registeret er et offentlig innsynsregister over kvalifiserte tolker i Norge, opplyser IMDi. Her finner du tolker i over 70 språk, opplyser IMDi.

Tolkene i registeret er delt i fem kategorier, der A er de høyest kvalifiserte og E de lavest kvalifiserte, opplyser IMDi: A har statsautorisasjon og bachelorgrad, B bachelorgrad eller statsautorisasjon og grunnemne, C statsautorisasjon, D grunnemne i tolking i offentlig sektor (for tegnspråktolker tolkeutdanning fra før bachelorgraden kom), og E tospråktesten og kurs (TAO) eller statsautorisert translatør eller fagoversetter og kurs. Alle tegnspråktolker er plassert i kategori B eller D.

Tittelen tolk er ikke beskyttet, og hvem som helst kan i prinsippet kalle seg tolk, opplyser Store norske leksikon. For å bli statsautorisert tolk må en bestå autorisasjonsprøven ved OsloMet, og autorisasjonen gis av IMDi.

Offentlige organer skal bruke kvalifisert tolk når de har plikt etter tolkeloven, med mindre det ikke er forsvarlig å vente, det er en nødssituasjon, eller andre sterke grunner tilsier det, etter tolkeloven § 7. Du kan selv sjekke om tolken står i Nasjonalt tolkeregister ved å søke på språk, opplyser IMDi.

Slutten på dispensasjonen fra 2026

Fram til 31. desember 2026 gjelder det en dispensasjon fra kravet om å bruke kvalifisert tolk, etter tolkeloven § 7 femte ledd. I denne overgangsperioden kan offentlige organer bruke ukvalifisert tolk også der kravet om kvalifisert tolk gjelder, uten å bruke unntaksreglene, opplyser IMDi. Kongen kan gi forskrift om forlengelse av dispensasjonen.

Når dispensasjonen utløper 31. desember 2026, skal offentlige organer bruke kvalifisert tolk når de har plikt etter loven, med mindre dispensasjonen forlenges, og ukvalifisert tolk kan da bare brukes når det ikke er forsvarlig å vente, i nødssituasjoner eller når andre sterke grunner tilsier det, etter tolkeloven § 7. Du kan be om å få vite om tolken du får, står i Nasjonalt tolkeregister.

Dispensasjonen gjelder kun kravet om kvalifisert tolk, opplyser tolkeloven § 7. Tolker som bryter reglene, kan få advarsel eller bli utestengt fra Nasjonalt tolkeregister i en periode eller for alltid, opplyser IMDi.

Tegnspråk, skrivetolk og døvblinde

Nav tilbyr tegnspråktolking, skrivetolking og skjermtolk, opplyser Nav. Valg av metode avhenger av hørselstap, eventuelt synstap, kompetanse i norsk tegnspråk, brukerens ønsker, type oppdrag og fysiske omgivelser.

Tolketjenesten dekkes av folketrygden og er gratis for arbeidsgiver i arbeidslivet og i høyere utdanning, opplyser Nav. Barn under 18 år har samme rett til tolk i dagliglivet som voksne, og kan også få dekket tolk til fritidsaktiviteter og lege- og helsehjelp. I høyere utdanning er det vanligvis to tolker til stede for å samarbeide og kvalitetssikre tolkingen.

Det er ikke anledning til å gjøre opptak av tolking, opplyser Nav. En juridisk vurdering i 2026 konkluderte med at opptak ikke er tillatt, blant annet av hensyn til tolkenes personvern. Tolken og alle som arbeider i eller for tolketjenesten ved Nav hjelpemiddelsentral, har taushetsplikt.

Nav tilbyr skrivetolking og tegnspråktolking på skjerm som alternativ til oppmøtetolking, opplyser Nav. Kontakt Nav hjelpemiddelsentral for å avklare behovet og bestille tolk. Tjenesten kan brukes av alle som skal ha samtale med en døv, hørselshemmet eller døvblind person.

Slik klager du og oppsummering

Dersom du ikke får tolk eller er misfornøyd med kvaliteten, finnes det flere klageveier. I helsetjenesten kan du klage til institusjonen, statsforvalteren, Pasient- og brukerombudet eller Likestillings- og diskrimineringsombudet, opplyser Helsenorge.

En avgjørelse om å ilegge gebyr kan regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og du kan klage på den, opplyser IMDi. Dersom en tolk har brutt taushetsplikten eller god tolkeskikk, kan IMDi gi advarsel eller utestenge tolken fra Nasjonalt tolkeregister, opplyser IMDi.

• Si fra tidlig om hvilket språk du behersker og at du trenger tolk.
• Be om at tolken er oppført i Nasjonalt tolkeregister.
• Dersom du ikke kan møte til avtalt time der tolk er bestilt, bør du avbestille senest 24 timer i forveien, ifølge Helsenorge.
• Godta ikke at barn under 18 år brukes som tolk, ifølge tolkeloven § 4 og IMDis veileder.
• Be om skriftlig bekreftelse på tolkebestilling ved viktige møter.
• Du kan varsle IMDi hvis tolken ikke holdt god nok kvalitet eller brøt kravene i tolkeloven, ifølge Helsenorge