Romerriket i Norge – arkeologiens gullkorn

Romerrikets lange skygge over Norge

Norge var aldri en del av Romerriket. Den romerske jernalderen (romertid) i Norge regnes fra år 0 til 400 e.Kr., delt i en eldre periode (0–200 e.Kr.) og en yngre periode (200–400 e.Kr.), ifølge Store norske leksikons artikkel om jernalderen i Norge. Kontakten var handel og utveksling, ikke erobring: bronsekar, glass og våpen fra Romerriket fant veien nordover gjennom lange utvekslingsnettverk mellom germanske stormenn, og romersk innflytelse kan spores i det norske runealfabetet og i myntbetegnelser som øre og ertog, som stammer fra romerske pengeenheter, ifølge samme kilde.

Norske universitetsmuseer arbeider med å samle, bevare og formidle disse gjenstandene – fra mynter og glassbegre funnet i gravhauger til importerte bronsekar. Hver gjenstand er et spor etter kontakten mellom Skandinavia og den romerske verden i de første århundrene etter Kristi fødsel.

Tall og trender

Store-Dal i Skjeberg (Sarpsborg, Østfold) er et av de rikeste gravfeltene fra romertiden i Norge: 185 gravminner er registrert der, og 115 graver ble utgravd i 1910–1913, deriblant en kvinnegrav med gjenstander av romersk opprinnelse, ifølge Store norske leksikon. Ved Hunn utenfor Fredrikstad ligger et gravfelt med over 100 gravhauger, røyser og steinringer som spenner fra bronsealder til vikingtid; utgravinger i 1950–1953 ga rike gravfunn fra romertiden, ifølge Store norske leksikon.

De rikeste gravfunnene fra antikken

Det rikeste enkeltfunnet er trolig Flagghaugen ved Avaldsnes kirke på Karmøy i Rogaland: en fyrstegrav fra første halvdel av 200-tallet e.Kr. (yngre romertid), med en stor gullhalsring, et kortsverd med sølvbeslått skjefte som ligner et romersk gladius-sverd, en sølvskjoldbule og importerte romerske bronsekar, ifølge Store norske leksikon. Fra samme tidsrom stammer Sætrangfunnet fra Sætrang på Ringerike i Buskerud, oppdaget i 1834 og datert til slutten av 300-tallet: et gravkammer med en mann og en kvinne, utstyrt med sverd, spyd, en kjede av rundt 900 glass- og ravperler, sju fingerringer – to av sølv og fem av gull – to glassbegre og flere leirkar, ifølge Store norske leksikon. Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger oppgir også romerimporterte bronsegjenstander fra Rogaland med konkrete dateringer, blant annet en bronsekjele fra Sandnes til yngre romertid (320–400 e.Kr.) og en bronseskål fra Sirdal til tidlig romertid (70–150 e.Kr.), ifølge museets egen oversikt.

Hvordan havnet romersk gods så langt nord? Ikke ved at romerne selv kom hit, men trolig ved at germanske stormenn og krigere som hadde kontakt med Romerriket lenger sør i Europa, brakte romersk gull og sølv nordover. Det illustreres av et gullfunn fra Espeland utenfor Bergen: sju gullringer på til sammen 156,6 gram, av en ringtype som dateres til yngre romertid og folkevandringstid (200–550 e.Kr.). Arkeologene mener gullet stammer fra omsmeltede romerske gjenstander og mynter, gitt som gaver eller betaling til germanere i romersk tjeneste, eller som løsepenger for å holde germanske stammer fra å angripe, ifølge Universitetsmuseet i Bergen.

Hvordan Norge bevarer sitt romerske arv

De romerske importgjenstandene fra norsk jernalder oppbevares ved landets kulturhistoriske universitetsmuseer, ikke ved Nasjonalmuseet, som er et kunstmuseum. Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo har jernalderfunn fra Østlandet i sine samlinger, ifølge museets egen oversikt over jernalderen. Funnene fra Flagghaugen er i dag hovedsakelig samlet ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger, mens enkelte gjenstander fra tiden før museet fantes endte i Bergen, ifølge Kulturhistorisk museums prosjektside om Avaldsnes. Universitetsmuseet i Bergen dokumenterer og forsker på gullfunn og romersk-relatert materiale fra Vestlandet, som funnet fra Espeland, ifølge Universitetsmuseet i Bergen.

Kulturhistorisk museum leder også et nasjonalt arbeid med å digitalisere og 3D-skanne arkeologiske gjenstander og utgravinger, slik at forskere kan studere norske jernaldergjenstander uten å reise til museene, ifølge museets side om digitalt feltmuseum.

Kontakt uten erobring

Det er ingen arkeologiske spor etter romerske soldater eller kolonister i Norge – ingen romerske veier, garnisoner eller byer er funnet så langt nord. Det nordmenn og andre skandinaver hadde kontakt med, var romerske varer og trolig enkeltpersoner lenger sør i det germanske grenselandet mot Romerriket. Romerske sølvmynter, denarer, er blant annet funnet i Skandinavia og regnes som viktige kilder til handelen og kontakten mellom romerne og folkene utenfor riksgrensen, ifølge Store norske leksikon.

Framtidsperspektiver for norsk arkeologi

Ikke-invasive metoder som georadar gjør det mulig å kartlegge store områder uten å grave. Norsk institutt for kulturminneforskning har siden 2007 utført rundt 250 slike geofysiske oppdrag, og karttjenesten Argin.no gir oversikt over nesten 2000 undersøkte hektar og rundt 300 prosjektrapporter fra hele landet, ifølge NIKU. Slike metoder kan i årene som kommer avdekke flere ukjente graver og bosetninger fra romertiden uten at de skades.

Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo gjennomfører årlig 30–50 arkeologiske undersøkelser, ifølge museets egen oversikt. Sammen med den pågående digitaliseringen gjør dette flere jernalderfunn tilgjengelig for både forskere og publikum i årene fremover.