En guide til Romerrikets historie

Romerriket fantes i mer enn 1000 år ifølge Lille norske leksikon. Ifølge Store norske leksikon ble byen Roma ifølge romernes egen opphavshistorie grunnlagt i 753 fvt. Fra små begynnelser vokste en sivilisasjon som skulle dominere Europa, Nord-Afrika og Midtøsten i århundrer. Få riker i historien har holdt på makten så lenge eller ekspandert så dramatisk. Ennå færre har etterlatt seg så mye kultur, lov og administrasjon som verden fortsetter å bruke tusen år senere. Romerrikets oppgang og fall inneholder lærdommer om hvordan store makter bygges, blomstrer — og hvorfor de endelig må gi etter for nye krefter.

For den som er fascinert av antikken, militærhistorie eller hvordan sivilisasjoner fungerer, er Romerrikets historie et skattekammer av spørsmål og svar. Hva gjorde Rom så kraftig at det kunne erobre Middelhavsområdet? Ifølge Store norske leksikon strakte imperiet seg på sitt største fra Irskesjøen til Persiabukta. Og hvilke krefter — både indre og ytre — til slutt splittet det som så ut til å være uovervinnelig? Artikkelen ser nærmere på viktige perioder i rikets historie.

Fra kongeriket til republikk: det første tusen år

Roma lå gunstig til ved Tiberen og var fra 600-tallet en betydelig handelsplass ifølge Store norske leksikon. I sin tidligste tid inngikk Roma i den latinske bystatskulturen, der de ulike byene var egne stater. Byen stod noe i skyggen av etruskerne fram til omkring 400 fvt., men etablerte seg fram til 300 fvt. som den dominerende byen i Latium og Midt-Italia ifølge Store norske leksikon.

Senere utviklet Roma seg fra kongedømme til republikk, og deretter til et imperium. I første halvdel av 200-tallet fvt. sikret romerne seg herredømme over hele Italia sør for Posletta. Fra 200 fvt., etter de puniske krigene mellom romerne og karthagerne, var Roma den dominerende makten i det vestlige Middelhavet. Romerne hadde da overtatt kontrollen med Sicilia og Korsika samt store deler av Den iberiske halvøya, som ble lagt til som provinser styrt av en romersk stattholder ifølge Store norske leksikon.

Augustus grunnla imperiet og ga Roma fred

Ifølge Store norske leksikon ble Octavian adoptert av Julius Caesar i hans testament som ble offentliggjort etter at Caesar ble myrdet i 44 fvt., og han overtok hans navn med tilnavnet Octavian. Som Caesar-arving ble han en av lederne i kampen om makten i borgerkrigsperiodene som fulgte. I 31 fvt. sto det avgjørende slaget ved Actium, der Octavian og Agrippa vant en overlegen seier over Marcus Antonius og Kleopatra ifølge Store norske leksikon.

Ifølge Store norske leksikon fikk Octavian i år 27 fvt. ærestittelen Augustus, «den opphøyde», og dette regnes som begynnelsen på keiserdømmet. Ifølge Store norske leksikon var Augustus keiser fra 27 fvt. til 14 evt. Under keiser Augustus nådde byggevirksomheten i Roma nye høyder, og byen ble omorganisert og utvidet med nye forum og monumentale bygninger ifølge Store norske leksikon.

Høydepunktet: Trajan utvider imperiet til sitt største område

Trajan var romersk keiser fra år 98 til 117 og er kjent som en av de mest vellykkede keiserne, både som erobrer og statsmann ifølge Store norske leksikon. Han innlemmet Dacia og Arabia som nye romerske provinser og gjennomførte et felttog til Mesopotamia. Romerriket nådde under Trajan sin største utstrekning ifølge Store norske leksikon. Ifølge Store norske leksikon omfattet riket på sitt største i det andre århundre evt. et territorium på om lag 6 500 000 kvadratkilometer og kanskje 60 til 80 millioner mennesker. Trajan lot oppføre det gigantiske Trajans Forum med Trajansøylen og markedshallene i Roma ifølge Store norske leksikon.

Hadrian etterfulgte Trajan og innså at et så enormt imperium var umulig å forsvare effektivt. I stedet for å fortsette ekspansjonen fokuserte han på konsolidering og forsvar. I Nord-England ble Hadrians mur bygget i årene 122–128; den var mer enn 100 kilometer lang og skulle markere og forsvare grensen for Romerriket ifølge Lille norske leksikon.

Krisen som splitted imperiet

Utover på 200-tallet støtte romerne på stadig større problemer med å administrere og forsvare et samlet rike, og resultatet var en økonomisk og politisk krise som riket aldri kom seg helt ut av ifølge Store norske leksikon. Ifølge Store norske leksikon ble Romerriket til slutt permanent delt i en vestlig og en østlig del i 395 evt.

Diokletian deler imperiet i fire

Diokletian var romersk keiser i perioden 284–305 ifølge Store norske leksikon. Han gjorde karrière som hærfører og ble utropt til keiser i 284. Kort etter delte han regjeringen med en medkeiser, og i 293 utnevnte de hver en underkeiser; en styreform som ble kalt tetrarki. Riket ble delt i fire riksdeler, hver styrt selvstendig av en av keiserne. Diokletian fikk selv Østen med Nikomedia ifølge Store norske leksikon.

Diokletian gjennomførte en stor provinsreform med nye og mindre provinser og et økt sivilt byråkrati. I 303 begynte han en planmessig kristenforfølgelse over hele riket, og mange kristne ble drept ifølge Store norske leksikon. Forfølgelsene førte likevel ikke til at kristendommens fremgang stanset ifølge Store norske leksikon.

Constantine endrer religionen: kristendommen blir statsreligion

Konstantin ble holdt tilbake i øst av Galerius, men lyktes med å komme seg unna i 306 og ble gjenforent med sin far som oppholdt seg i York i Britannia ifølge Store norske leksikon. Da faren døde senere samme år, ble Konstantin utropt til keiser av legionene der ifølge Store norske leksikon. Han viste seg som en dyktig hærfører og fikk etter hvert kontroll over Gallia. Etter en seier over rivalen Maxentius ønsket han å gjøre kristendommen til en støtte for imperiet ifølge Store norske leksikon. Sammen med Licinius utstedte han i 313 det såkalte Milano-ediktet, som sikret allmenn religionsfrihet og medførte en viss begunstigelse av de kristne ifølge Store norske leksikon.

Etter at Licinius var overvunnet, var Konstantin enehersker i Romerriket. Han gikk stadig lenger i å favorisere kristne og undertrykke tradisjonell kultus, og bygde den nye hovedstaden Konstantinopel ifølge Store norske leksikon. Kristendommen ble til slutt den offisielle religionen i Romerriket ifølge Lille norske leksikon.

De barbarske invasjonene: verden som endrer seg fundamentalt

Det latiniserte Vestromerriket falt fra hverandre på 400-tallet, da germanske folk rykket inn i ulike deler av det vestlige riket, tok makten over områder og etablerte seg der ifølge Store norske leksikon. Det er vanlig å regne dette som slutten på Romerriket. Østromerriket eksisterte imidlertid videre ifølge Store norske leksikon.

Det var ikke bare militær svakhet som gjorde Rom sårbart for invasjonene. Den økonomiske og politiske krisen som hadde startet på 200-tallet, gjorde det vanskelig å opprettholde et samlet rike. Når germanske stammer rykket inn, møtte de et imperium som allerede var preget av indre problemer.

Romerrikets varighet og størrelse

Ifølge Store norske leksikon ble Romerriket permanent delt i en vestlig og en østlig del i 395 evt. Det latiniserte Vestromerriket falt fra hverandre på 400-tallet ifølge Store norske leksikon. Østromerriket eksisterte videre, og fra år 600 regnes det som en egen kultur, omtalt som det bysantinske riket ifølge Store norske leksikon.

Imperiets deling og fall

Det var ikke én enkelt årsak som fikk Romerriket til å falle, men en kompleks kombinasjon av økonomiske, politiske og militære problemer som til sammen svekket riket.

• Utover på 200-tallet støtte romerne på stadig større problemer med å administrere og forsvare et samlet rike ifølge Store norske leksikon.
• Ifølge Store norske leksikon ble Romerriket permanent delt i en vestlig og en østlig del i 395 evt.
• Det latiniserte Vestromerriket falt fra hverandre på 400-tallet da germanske folk rykket inn og tok makten over områder ifølge Store norske leksikon.
• Østromerriket eksisterte videre og utviklet seg etter hvert til det bysantinske riket ifølge Store norske leksikon.

Hvordan Roma fortsetter å forme verden i dag

Det romerske rettssystemet har hatt stor betydning for rettsutviklingen og rettsforskningen frem til i dag, særlig på formuerettens område ifølge Store norske leksikon. Latin spredte seg med Romerrikets vekst, og gjennom hele middelalderen og lenge etter var latin det viktigste skriftspråket i Europa ifølge Lille norske leksikon.

Romerrikets arkitektur inspirerer fortsatt. Romerne bygde veier som var i bruk lenge etter at de ble laget, og de bygde akvedukter for å føre vann til byene ifølge Lille norske leksikon. Colosseum i Roma ble brukt til gladiator-kamper og teater, og mange bygninger fra romertiden finnes fortsatt ifølge Lille norske leksikon.

Lærdommer fra Romerrikets oppgang og fall

Romerrikets historie viser at selv mektige imperier er sårbare for tilbakegang hvis de ikke klarer å tilpasse seg. Politisk stabilitet er avgjørende for å holde en stor statsdannelse samlet. Rom blomstret under sterk ledelse, mens perioder med krise og splittelse svekket riket.

Kultur og ideologi er viktig for å holde et imperium sammen, men også ytre krefter som riket ikke kan kontrollere, kan sette dets eksistens på spill. Romerrikets oppgang og fall er en påminnelse om at ingen sivilisasjon er uovervinnelig over tid.

Ressurser for dypere studier og videre læring

For den som vil lære mer om Romerriket, finnes det mange bøker, dokumentarer og nettsider som dekker emnet grundig. Klassiske kilder gir førstehånds innblikk i keiserenes liv og regjeringstid, mens moderne oppslagsverk gir oversikt over viktige perioder.

Mange museer har samlinger av romerske gjenstander som viser hverdagsliv, kunst og militært utstyr. Hvis man har mulighet, er det givende å besøke Roma selv og se ruinene av Colosseum og Forum Romanum.

Kom i gang med studiet i dag

Man trenger ikke å være historieprofessor for å bli fascinert av Romerriket. Det lønner seg å velge et tema som vekker interesse — for eksempel Augustus' tid som første keiser, Trajans erobringer eller Konstantins religiøse politikk. Les klassiske forfattere, se dokumentarer eller besøk Roma for å oppleve Colosseum og Forum Romanum.

Romerrikets historie er full av menneskelige dramaer som fortsatt resonerer i dag.