Hvaler og sel er blant sjøpattedyrene som lever i eller besøker norske farvann. En oversikt over sju arter, fra verdens største dyr til de minste kystnære selartene.
Kort fortalt
- Blåhval, maks størrelse
- Inntil 32,6 meter og 190 tonn i Sørishavet; under 30 meter og 50–150 tonn i Nord-Atlanteren (Havforskningsinstituttet)
- Spermhval, dykk
- Vanligvis 600 meter/45 minutter, opptil 3 000 meter/90 minutter (snl.no)
- Knølhval, størrelse
- Opptil 15–17 meter og 30 tonn (Havforskningsinstituttet)
- Havert, størrelse
- Hannene opptil 2,3 meter og 300 kg (Havforskningsinstituttet)
- Ringsel, størrelse
- Sjelden over 1,6 meter og 100 kg (snl.no)
- Grønlandssel, bestand Vesterisen
- Rundt 430 000 dyr (Havforskningsinstituttet)
Innhold i artikkelen (5)
Norges skjulte sjøpattedyr-verden
Når du tenker på norske dyr, tenker du kanskje på elg og bjørn. Men i og ved norske farvann lever noen av planetens mest imponerende pattedyr. Hvaler og sel besøker eller holder til permanent i norske farvann, fra verdens største dyr noensinne til små, kystnære selarter. Her er sju sjøpattedyr som lever i eller ved norske farvann, fra det aller største til de minste.
#1: Blåhvalen – når jorden skapte sin største skapning
Blåhvalen er ikke bare størst blant hvaler – det er det største dyret som noen gang har levd. De største blåhvalene som ble fanget i Antarktis, var inntil 32,6 meter lange og kunne veie opptil 190 tonn. I Nord-Atlanteren, der arten også finnes, er individene vanligvis under 30 meter og veier mellom 50 og 150 tonn, ifølge Havforskningsinstituttet.
Arten er rødlistet som sårbar (VU) i Norge og sterkt truet (EN) globalt, ifølge Store norske leksikon. Blåhval ses regelmessig om sommeren ved Jan Mayen og vest for Spitsbergen, og bestanden i Nord-Atlanteren teller antakelig rundt 1000 individer, med en trend som synes å være positiv, ifølge Havforskningsinstituttet. Når en blåhval kommer til overflaten for å puste, sender den ut en dampsøyle som kan bli 10–12 meter høy og synlig i over ett minutt, ifølge Havforskningsinstituttet.
#2-4: Spermhval, finnhval og knølhval
Spermhvalen er den største tannhvalen og kan bli opptil 18 meter lang og 45–50 tonn tung. Den dykker vanligvis til rundt 600 meters dyp i 45 minutter, men kan under særlige forhold dykke ned mot 3000 meter og holde pusten i opptil 90 minutter på jakt etter blekksprut, ifølge Store norske leksikon. Arten er totalfredet i Norge, og det er anslått rundt 6000 spermhval i Norskehavet, med spesielt store ansamlinger vest av Andøya ved Bleiksdjupet, ifølge Havforskningsinstituttet.
Finnhvalen kan bli opptil 22 meter lang og veie opptil 80 tonn, og holder normalt en fart på 15 km/t med spurter på opptil 30 km/t. Den er vanlig langs norskekysten, særlig ved eggakanten fra Nord-Norge til Spitsbergen, ifølge Havforskningsinstituttet.
Knølhvalen kan bli 15–17 meter lang og veie opptil 30 tonn. Kjønnsmodne hanner synger lange, komplekse sanger om vinteren, og arten er kjent for lekelignende atferd som å hoppe og slå i vannflaten med de lange brystfinnene. Knølhval opptrer jevnlig i Norskehavet og Barentshavet, ifølge Havforskningsinstituttet.
#5-7: Havert, ringsel og grønlandssel
Havert er den største selarten som lever fast langs norskekysten. Hannene kan bli opptil 2,3 meter lange og veie over 300 kilo, mens hunnene er mindre, opptil 1,9 meter og 190 kilo; dyrene kan bli rundt 35 år gamle, ifølge Havforskningsinstituttet. Den norske bestanden økte til rundt 8700 dyr i 2011, men nyere tellinger har vist en markert nedgang i ungeproduksjonen enkelte steder, og myndighetene har derfor stanset jakten i disse områdene. Arten er rødlistet som sårbar (VU) i Norge, ifølge Store norske leksikon.
Ringsel er den minste av de nordlige artene i familien ekte seler, og blir sjelden mer enn 1,6 meter lang og 100 kilo. Navnet kommer fra de karakteristiske lyse ringene i pelsen, som blir tydeligere med alderen, og arten kan bli minst 45 år gammel, ifølge Store norske leksikon.
Grønlandssel, også kalt harpesel, føder hvite unger på drivisen i mars og kan bli over 30 år gammel og opptil 200 kilo og 1,9 meter, ifølge Havforskningsinstituttet.
Sjøpattedyrene og truslene de møter
Sjøpattedyrene i norske farvann møter ulike trusler. Havert er blant annet utsatt for bifangst i fiskeredskap – det anslås at rundt 400 havert årlig drukner i bunngarn langs kysten, ifølge Havforskningsinstituttet.
Grønlandssel jaktes under kvoter fastsatt etter råd fra ICES. Bestanden i Østisen er anslått til rundt 1,4 millioner dyr, ned fra 2,2 millioner tidligere, mens bestanden i Vesterisen ligger på rundt 430 000 dyr, ifølge Havforskningsinstituttet.
Blåhvalen er fortsatt rødlistet som sårbar i Norge og sterkt truet globalt, men bestanden i Nord-Atlanteren later til å øke, ifølge Havforskningsinstituttet og Store norske leksikon. Møter du disse dyrene, bør du holde avstand og ikke forstyrre dem.
Emner
