Ungdom skaper og sprer ofte slang gjennom sosiale medier og spill. Slik oppstår nye ord, og noen blir etter hvert en del av det norske normalspråket, mens andre forsvinner.

Kort fortalt

Slang og fellesskap
Slang oppstår ofte i en egen gruppe og gjør at gruppen føler et fellesskap, ifølge Lille norske leksikon
Lån fra andre språk
Norsk slang låner gjerne ord fra engelsk, men også fra arabisk og spansk, ifølge Lille norske leksikon
Fra slang til normalord
Ordet gøy var slang på 1950-tallet, men er nå et nøytralt ord i normalspråket, ifølge Lille norske leksikon
Oslo-slangens pioner
I 1952 ga Ulf Gleditsch ut den første boka om Oslo-slangen, ifølge Store norske leksikon
Innhold i artikkelen (6)
  1. Språket lever og puster
  2. Hvordan slang oppstår og sprer seg
  3. Når slang blir normalspråk
  4. Slang på norsk
  5. Når generasjoner møtes
  6. Slik holder du deg oppdatert

Språket lever og puster

Slang forbindes ofte med det språket ungdommen snakker, og som skiller seg fra språket til de voksne, ifølge Lille norske leksikon. Slang er ord og uttrykk som ofte oppstår i en egen gruppe, og som kan uttrykke sterke følelser, ifølge Lille norske leksikon. Gjennom internett kan datamaskiner i Norge kommunisere med datamaskiner hvor som helst i verden, ifølge Store norske leksikon. Slangordene sprer seg fort på sosiale medier og i spill, ifølge Lille norske leksikon.

Ungdom skaper nye ord og uttrykk
Ungdom skaper nye ord og uttrykk

Hvordan slang oppstår og sprer seg

Slang oppstår ofte i en egen gruppe og gjør at gruppen føler et fellesskap, ifølge Lille norske leksikon. Norsk slang låner gjerne ord fra engelsk, men også fra arabisk og spansk, ifølge Lille norske leksikon. Slangordene sprer seg fort på sosiale medier og i spill, og hvis et slangord blir så vanlig at nesten alle forstår det og bruker det, er det ikke slang lenger, ifølge Lille norske leksikon. Det finnes også andre språklige varianter enn dialekter, som sosiolekter og etnolekter, ifølge Store norske leksikon. I urbane flerkulturelle miljøer kan språkbrukerne snakke med en multietnolektisk stil der de tar med seg språklige ressurser fra mange andre språk inn i norsk, ifølge Store norske leksikon. For ungdom vil det være det folkelige bymålet som danner mønster for nyutviklinger i språket, og denne språkvarianten signaliserer urbanitet og modernitet, ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Når slang blir normalspråk

Ord som i utgangspunktet oppleves som slang, kan over tid gå over i normalspråket, ifølge Store norske leksikon. Ordet gøy var for eksempel slang på 1950-tallet, men er etter hvert blitt et nøytralt ord, ifølge Lille norske leksikon. Andre ord som begynte som slang, er bikini, nerd, tyggis, kul, kjip, jogge og jobbe, ifølge Lille norske leksikon.

Slang på norsk

Interessen for slang i Norge økte utover på 1900-tallet, særlig for Oslo-slangen, ifølge Store norske leksikon. I 1952 ga Ulf Gleditsch ut boka Det får'n si, som ifølge forfatteren selv var den første i sitt slag i Norge, og som handlet om nettopp Oslo-slangen, ifølge Store norske leksikon. Noen av slangordene som ble nevnt i boka, er ikke lenger i bruk i dag, og det gjelder særlig tidstypiske ord knyttet til den teknologiske utviklinga, som ringebu om telefonkiosk og maskindass om vannklosett, ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Når generasjoner møtes

En utfordring oppstår når foreldre og barn snakker forbi hverandre på grunn av språk. Når ungdom bruker ord som foreldrene ikke forstår, kan det skape avstand. Men det kan også være en mulighet til å lære om hverandres verden. Det viktigste er å se at slang ikke er feil – det er bare annerledes. Slike møter mellom generasjoner har skjedd til alle tider.

Slik holder du deg oppdatert

Hvis du vil forstå ungdomsspråket bedre, er det enkleste å bare spørre. Følg de samme plattformene som ungdom bruker – ikke for å late som å være hip, men for å forstå kulturell kontekst. Det gir mening å se hvor et ord kommer fra når du ser memes og videoer. Husk at språket endrer seg.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor språk & lingvistikk. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →