Slang skaper fellesskap blant ungdom og endrer seg raskt på sosiale medier. Lær mer om opphav, lånord og hvordan slang sprer seg i dag.

Kort fortalt

Opphav
Ordet slang dukka opp i engelsk midt på 1700-talet, ifølge Store norske leksikon.
Inn på norsk
Slang ble lånt inn i dei nordiske språka på slutten av 1800-talet, ifølge Store norske leksikon.
Lånord
Norsk slang låner mest fra engelsk, men også fra arabisk og spansk, ifølge Lille norske leksikon.
Vanlige ord
Ord som kul, kjip, jogge og jobbe begynte som slang, ifølge Lille norske leksikon.
Innhold i artikkelen (6)
  1. Hva er slang egentlig?
  2. Hvor kommer slangordene fra?
  3. Fra slang til vanlige ord
  4. Sosiale medier endrer språket raskt
  5. Slik følger du med på språkendringer
  6. Et levende og kreativt språk

Hva er slang egentlig?

Slang er ord og uttrykk som ofte oppstår i en egen gruppe, og som gjør at gruppen føler et fellesskap, ifølge Lille norske leksikon. Slang forbindes ofte med det språket ungdommen snakker, og som skiller seg fra språket til de voksne. Man kan bruke forskjellig slang avhengig av hvem man snakker med, og noen ganger finner man på slang bare på gøy, mens andre ganger er det for at folk utenfor gruppen ikke skal forstå hva man sier.

Ordet slang dukka opp i engelsk midt på 1700-talet og ble lånt inn i dei nordiske språka på slutten av 1800-talet, ifølge Store norske leksikon. Slang kan avgrenses fra dialekt, og i norsk lånes det særleg mange ord frå engelsk, både ord som er slang i engelsk, og ord som er normalord i engelsk, men som brukast som slang i norsk.

Ungdom bruker sosiale medier til å kommunisere og dele innhold med andre.
Ungdom bruker sosiale medier til å kommunisere og dele innhold med andre.

Hvor kommer slangordene fra?

Norsk slang låner mest fra engelsk, men også fra arabisk og spansk, ifølge Lille norske leksikon. Noen ganger låner man ord som er slang på engelsk også, slik som ragequit og slay. Slang uttrykker gjerne sterke følelser, og noen ganger finner man på slang bare på gøy, mens andre ganger er det for at folk utenfor gruppen ikke skal forstå hva man sier.

Slang er en måte å snakke på som noen dikter opp eller låner fra et annet språk, ifølge Lille norske leksikon. Det er tre vanlige måter å lage slangord på, og lån fra andre språk er én av dem, ifølge Lille norske leksikon. Andre ord som begynte som slang er for eksempel bikini, nerd, tyggis, kul, kjip, jogge og jobbe, ifølge Lille norske leksikon.

Annonse

Fra slang til vanlige ord

Hvis et slangord blir så vanlig at nesten alle forstår det og bruker det, er det ikke slang lenger, ifølge Lille norske leksikon. Ord som gøy var slang på 1950-tallet, og den gangen ville det vært rart om voksne brukte det, ifølge Lille norske leksikon. Nå er ordet gøy blitt så normalt at ingen tenker på det som slang.

Sosiale medier endrer språket raskt

Slangordene sprer seg fort på sosiale medier og i spill, ifølge Lille norske leksikon. Facebook er det mest vanlige sosiale mediet både i Norge og internasjonalt, men også Twitter, Instagram, YouTube, Snapchat og TikTok er mye brukt, ifølge Store norske leksikon. Mange plattformer, som Instagram og Snapchat, er spesielt tilpasset bilder og video, og sosiale medier brukes av privatpersoner til å kommunisere med andre brukere, men også til nyhetsformidling, markedsføring, politiske ytringer og offentlig informasjon.

Annonse

Slik følger du med på språkendringer

Hvis du vil forstå ungdomsspråk bedre, kan det være lurt å følge med på sosiale medier selv. Der deler brukerne innhold og deltar i sosiale nettverk, og mange plattformer er spesielt tilpasset bilder og video.

Det kan være nyttig å vite at ungdom kan bruke forskjellig slang avhengig av hvem man snakker, ifølge Lille norske leksikon. Vis nysgjerrighet og respekt for språket deres.

Et levende og kreativt språk

Slang er ikke nødvendigvis tegn på dårlig språk, men et uttrykk for tilhørighet og fellesskap. For ungdom vil det ofte være det folkelige bymålet som danner mønster for nyutviklinger i språket, ifølge Store norske leksikon. I stedet for å kritisere ny språkbruk, kan man se på den som et uttrykk for kreativitet og identitet.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor språk & lingvistikk. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →