Slange som kjæledyr: guide for nybegynnere

Lovlighet i Norge – viktig å sjekke først

I Norge er det ifølge dyrevelferdsloven og en egen forskrift generelt forbudt å importere, selge og holde eksotiske dyr, inkludert slanger. Siden 15. august 2017 er 19 reptilarter – ni slanger, sju øgler og tre skilpadder – unntatt fra forbudet gjennom forskrift om forbud mot å innføre, omsette og holde eksotiske dyr, som Mattilsynet forvalter. Alt som ikke står på denne listen, er ulovlig å holde som kjæledyr i Norge.

De ni tillatte slangeartene er grønn trepyton (Morelia viridis), hagetreboa (Corallus hortulanus), kongeboa (Boa constrictor), kongepyton (Python regius), kongesnok (Lampropeltis getula), kornsnok (Pantherophis guttatus, ofte kalt kornslange), melkesnok (Lampropeltis triangulum), regnbueboa (Epicrates cenchria) og teppepyton (Morelia spilota) (Lovdata). Unntaket gjelder bare individer som selv, og hvis foreldre, er født i fangenskap – ikke dyr som er fanget i naturen.

Store pytonarter som burmapyton og nettpyton står ikke på listen og er dermed ulovlige å importere eller holde i Norge, uansett hvor de er kjøpt eller hvor store de er som voksne.

Seks av de ni slangeartene, blant dem kongepyton, er dessuten CITES-listet og krever egen importtillatelse fra Miljødirektoratet, i tillegg til dokumentasjon på at dyret og foreldrene er født i fangenskap (Mattilsynet). Kornsnok krever ikke CITES-tillatelse. Ved tvil om en art er lovlig å holde, er det Mattilsynet som forvalter listen og kan svare.

Beste nybegynnerslanger

Kornsnok (Pantherophis guttatus), også kjent som kornslange, regnes som en av de enkleste slangeartene for nybegynnere. Den blir 120–160 cm lang og veier 300–500 gram som voksen, har høy fôringsrespons og nekter sjelden mat, og tåler håndtering godt, ifølge Norsk Herpetologisk Forenings faktaark. Samme forening peker på at arten er en dyktig rømlingsspesialist – terrariedører og luker bør derfor kontrolleres rutinemessig.

Kongepyton (Python regius) er en annen mye brukt nybegynnerart. Voksne blir 110–150 cm lange og veier mellom 1 og 3 kilo, og levetiden er normalt 20–40 år, med et dokumentert individ på 47 år, ifølge Norsk Herpetologisk Forening. Arten er kjent for sin rolige, defensive atferd der den ruller seg sammen til en ball, men kan i perioder nekte mat uten at det skyldes sykdom – det regnes som normal atferd for arten (samme kilde).

• Kornsnok: hardfør, mildt gemytt, spiser regelmessig (Norsk Herpetologisk Forening)
• Kongepyton: rolig, mange fargemorfer, kan tidvis nekte mat (Norsk Herpetologisk Forening)
• Unngå arter som ikke står på Mattilsynets liste over tillatte reptiler, blant annet store pytonarter som burmapyton og nettpyton (Mattilsynet)
• Kjøp bare fra oppdretter som skriftlig kan dokumentere at slangen og foreldrene er født i fangenskap (Mattilsynet)
• Levetid: kornsnok rundt 20 år, kongepyton 20–40 år – et langsiktig ansvar (Norsk Herpetologisk Forening)

Terrarium og oppsett

Kornsnok trives i et terrarium på minst 100 × 50 cm (lengde × bredde) som voksen. Temperaturen bør ligge mellom 24 og 32 °C, med en kjølig side på 24–25 °C og en varm hotspot på 31–32 °C, og luftfuktigheten bør ligge på 40–50 %, ifølge Norsk Herpetologisk Forening.

Kongepyton krever minst 90 × 45 × 45 cm for individer på 400 gram eller mer; mindre slanger kan starte i et vesentlig mindre oppsett. Temperaturen bør ligge mellom 26,5 og 32 °C, luftfuktigheten skal være høyere enn for kornsnok – 55–65 % – og substratet bør aldri være sand, ifølge Norsk Herpetologisk Forenings faktaark for kongepyton.

Ingen av artene krever UVB-lys, men det kan tilbys som et pluss. Varme bør styres med en egen termostat koblet til varmematte eller varmepanel. Verken kornsnok eller kongepyton bør holdes flere sammen i samme terrarium (kornsnok-faktaark, kongepyton-faktaark). Et fullt utstyrt terrarieoppsett med varme, belysning og inventar kan koste rundt 10 000 kroner, ifølge NMBU.

Fôring og ernæring

Slanger fôres på døde, fryste og tinte mus eller rotter – aldri levende byttedyr. Å bruke levende dyr som mat er ikke tillatt i Norge, og byttedyret skal være avlivet på riktig måte og ikke med gift, ifølge NMBU. Fôrstørrelsen bør ikke overstige den tykkeste delen av slangens kropp (Norsk Herpetologisk Forening).

Kornsnok fôres på mus i en sjudagers rotasjon – unge dyr med små mus, fullvoksne kan få små rotter (Norsk Herpetologisk Forening). Kongepyton fôres på mus og rotter: nyklekte individer får mus på 8–10 gram hver 5. dag, mens større unger og voksne fôres med rotter hver 7.–10. dag (Norsk Herpetologisk Forening). For hyppig fôring gir fedme – hold deg til det anbefalte intervallet.

Helse og skallskifte

Slanger skifter skinn (eksuvierer) jevnlig gjennom livet, og oftere som unge og voksende individer enn som fullvoksne. Under skallskiftet blir øynene melkehvite/blådussete, og slangen er mer sårbar og ofte mer nervøs for håndtering enn vanlig (Norsk Herpetologisk Forening). For lav luftfuktighet gir vanskelig skallskifte, så luftfuktigheten kan gjerne økes noe i denne perioden (Norsk Herpetologisk Forenings faktaark for kornsnok).

Vanlige helseproblemer hos begge artene er slangemidd, luftveisinfeksjoner, skjellråte (knyttet til dårlig skallskifte) og forstoppelse; kongepyton kan i tillegg få munnråte, og kornsnok kan få øyeinfeksjon eller soppinfeksjon (kornsnok-faktaark, kongepyton-faktaark). Disse krever veterinærbehandling – finn en eksotisk-dyr-veterinær i din region før problemer oppstår.

Håndtering og sosialisering

Nye slanger bør ha minst sju dager med ro etter ankomst, uten unødvendig håndtering. Håndteringsøkter bør ikke vare lenger enn 5–15 minutter, og høyst noen få ganger i uken, ifølge Norsk Herpetologisk Forening. La slangen sno seg fritt over hendene – ikke klem eller hold den fast.

Slangen bør ikke håndteres rett før den fôres eller rett etter at den har spist. Det er ikke skadelig å håndtere slangen under skallskiftet, men mange velger å la den være i fred til skiftet er over, siden slanger ofte er mer nervøse for omgivelsene i denne perioden (Norsk Herpetologisk Forening).

Slanger er ikke sosiale dyr og trenger ikke selskap av artsfrender – de bør holdes hver for seg (Norsk Herpetologisk Forening). De tolererer håndtering godt når de er vant til det, men knytter ikke følelsesmessige bånd slik som hunder og katter. Respekter slangens atferd – en S-formet kropp og hvesing er et advarselstegn om bitt.