Slik blir du mime: Kunsten om taus fortelling

Kunsten om det tause ordet

Mime er en kunstform som bruker kropp, gester og ansiktsuttrykk for å formidle innhold, og det er stumt spill uten ord, ifølge Store norske leksikon.

Betegnelsen har røtter tilbake til gresk-romersk antikk, der mimos ble brukt som en tidlig betegnelse for en skuespiller og en etterligner, og mimer var populære som folkelig underholdning i Roma fra 50 før vår tidsregning, ifølge Store norske leksikon.

Marcel Marceau regnes som en av de viktigste fornyerne av mimekunsten i det 20. århundre, ifølge Store norske leksikon.

For den som vil lære mime, handler det om å utvikle kroppsbevissthet og presisjon i bevegelsene. Tausheten tvinger deg til å tenke grundig over hva du vil formidle, og hvordan du kan gjøre det uten å bruke stemmen.

Fra antikken til Marcel Marceau

Mime som uttrykksform har dype røtter i gresk-romersk antikk. Mimer var populære som folkelig underholdning i Roma fra 50 før vår tidsregning, og ordet mimos ble tidlig brukt om en skuespiller som hermet etter andre, ifølge Store norske leksikon.

Pantomime brukes ofte synonymt med mime, og betegnelsen har gjennom historien vært knyttet til flere ulike sjangere, ifølge Store norske leksikon.

I romertiden kom pantomime til Roma fra Sør-Italia under keiser Augustus, med dans og bevegelse som kjernen. Maskerte utøvere spilte stumt til orkesterakkompagnement, gjerne med seriøst innhold basert på myter og legender, ifølge Store norske leksikon.

Rundt 1700 oppsto komisk pantomime i Frankrike som en avlegger av commedia dell’arte, ifølge Store norske leksikon.

Denne formen ble spilt på markedsteatrene i Paris, og utøverne framviste også akrobatikk og linedans, ifølge Store norske leksikon.

Fransk teaterlovgivning gjorde periodvis sjangeren stum, noe som førte til bruk av musikk, ekspressivt kroppsspråk og tekstplakater, ifølge Store norske leksikon.

I 1714 kom denne pantomimesjangeren til England, hvor den blant annet under John Rich utviklet seg med fokus på forvandlinger, forfølgelser og spesialeffekter, ifølge Store norske leksikon.

Dagens engelske Christmas Pantomime er en etterkommer av denne formen, ifølge Store norske leksikon.

I Norge ble denne typen pantomime framført i 1751 i Trondheim av «De hid ankomne Chinesiske Kunstnere» under ledelse av Ferdinand Hallasch, ifølge Store norske leksikon.

Marcel Marceau var en fransk mimekunstner som i 1945 ble medlem av Jean-Louis Barraults teatertrupp, men som senere dannet sin egen gruppe, ifølge Store norske leksikon.

Han etablerte i 1949 verdens på den tid eneste pantomimekompani, som spilte på ledende teatre i Paris og over det meste av verden, ifølge Wikipedia.

Marceaus berømte mimefigur Bip er en moderne Pierrot-skikkelse i slekt med Charlie Chaplins «lille mann», ifølge Store norske leksikon.

Han startet sin egen mimeskole, École de mimodrame de Paris, i 1978, og sto som sin tids største utøver av mimekunsten, ifølge Store norske leksikon.

Hva er mime egentlig?

Mime er enklest forklart som en kunstform hvor kunstneren bruker kropp, gester og ansiktsuttrykk for å formidle innhold uten å bruke stemmen, ifølge Store norske leksikon.

En mime må være bevisst på hver eneste bevegelse, fra fingerspisser til tåspisser, for at publikum skal forstå historien som fortelles. Presisjon og kontroll er avgjørende for å skape illusjonen av for eksempel usynlige objekter eller vegger.

Pantomime brukes ofte synonymt med mime, og ordet brukes også som sjangerbetegnelse på flere fenomen i europeisk teaterhistorie, ifølge Store norske leksikon.

Kroppen som kunstinstrument

For en mime er kroppen det sentrale verktøyet. Hver bevegelse må være presis og tilsiktet, fra fingerspisser til tåspisser. Nybegynnere har ofte en tendens til å tenke på bevegelsene isolert, men det er viktig at alt henger sammen og flyter naturlig.

Ansiktet er spesielt viktig for å vise følelser og reaksjoner. Øynene trekker ofte publikums oppmerksomhet først, og et levende ansiktsuttrykk er avgjørende for at den tause fortellingen skal nå frem. Øv gjerne foran et speil for å bli kjent med ditt eget uttrykk.

Mime som internasjonal kunstform

Mime utøves over hele verden, og tradisjonen varierer mellom ulike land og kulturer. Fra europeisk pantomime til moderne fysisk teater finnes det mange måter å arbeide med stumt spill på.

Første øvelser for nybegynnere

Når du begynner med mime, starter du med grunnleggende isolasjoner. Det vil si å bevege én kroppsdel helt uavhengig av resten, for eksempel armene mens hodet og kroppen står stille. Dette trener kroppskontroll og bevissthet.

En viktig øvelse er å skape illusjon av usynlige objekter. Du kan for eksempel late som å åpne en dør ved å finne det usynlige håndtaket, lukke hånden rundt det, dreie og trekke. Bevegelsene må være presise og konsistente, slik at publikum tror på objektet.

Ansiktskontroll er en annen nøkkeløvelse. Lær å holde ansiktet stille mens kroppen beveger seg, eller omvendt. Unngå å le eller smile ubevisst, da dette kan ødelegge illusjonen. Øv på å holde blikket fokusert mens du utfører bevegelser.

Hva du trenger for å begynne

Det fine med mime er at du trenger svært lite utstyr. Du trenger verken instrumenter eller rekvisitter — kroppen din er det eneste verktøyet.

Et speil er nyttig for å øve, gjerne et stort speil hvor du kan se hele kroppen. Mye av læringen handler om å observere egne bevegelser og korrigere små detaljer du ikke merker når du bare føler etter.

Du kan øve til bakgrunnsmusikk for å finne rytme og stemning, men det er ikke et krav. Velg gjerne instrumental musikk som inspirerer deg.

Vanlige feil nye mimer gjør

Den vanligste feilen er å bevege seg for raskt. Hver bevegelse bør være langsom, bevisst og tydelig. Hvis du for eksempel skal late som å drikke fra en kopp, bruk god tid på å løfte den, ta den til munnen og sette den ned igjen. Publikum trenger tid til å registrere detaljene.

Mangel på energi i ansiktet er en annen typisk begynnerfeil. Selv om kroppen gjør det riktige, vil et tomt ansikt gjøre forestillingen kjedelig. Tenk hele tiden på hva karakteren føler, og la det synes i øyne og mimikk.

En tredje feil er å miste konsistens. Hvis du skal presse mot en usynlig vegg, må du alltid gjøre det fra samme sted og med samme kraft. Husk hvor de imaginære objektene befinner seg, slik at du ikke åpner døren på én plass og lukker den på en annen.

Mimeleksikon: Ord og termer du må kjenne

Mime har sitt eget vokabular av teknikker og begreper. Her er noen sentrale uttrykk du kan støte på:

• Isolasjon: Teknikk hvor du beveger én kroppsdel uavhengig av resten, for eksempel bare armene eller hodet, mens resten av kroppen holdes stille.
• Pantomime: Uttrykksform som baserer seg på kropp og mimikk uten bruk av ord, og som ofte brukes synonymt med mime. I Storbritannia har pantomimen utviklet seg til en egen teatersjanger, ifølge Store norske leksikon.
• Illusjon: Det å late som at du interagerer med noe som ikke er der, som å åpne dører, drikke fra kopper eller klatre trapper som ikke eksisterer.
• Kontrast: Teknikk hvor mimeren bruker motstridende bevegelser eller følelser for å skape dramatisk effekt.
• Karakterisering: Prosessen med å skape en tydelig karakter gjennom kroppsspråk, ansiktsuttrykk og bevegelsesmønstre.
• Frys: Teknikk hvor mimeren blir helt stille på et presist øyeblikk, ofte for å markere en overgang eller for å skape effekt.
• Transisjon: Bevegelsen fra én posisjon eller karakter til en annen, som må være glatt og kontrollert for at illusjonen ikke skal brytes.

Mime og scenekunst i Norge

Teater er en av de eldste kunstformene i Europa, og som kunstform finnes det også i Norge i dag, ifølge Store norske leksikon.

For å lære mime kan du undersøke tilbud ved lokale kultursentre, teatergrupper eller online-kurs som fokuserer på kropp og bevegelse.

Tid og dedikasjon

Mime krever regelmessig øving og tålmodighet. Hvor lang tid det tar å bli god, avhenger av hvor mye du øver, og hvilke mål du har med kunstformen. Sett av tid til daglig eller ukentlig trening, og vær tålmodig med deg selv.

Fra Bip til dine egne karakterer

Marcel Marceaus berømte mimefigur Bip er en moderne Pierrot-skikkelse i slekt med Charlie Chaplins «lille mann», ifølge Store norske leksikon.

For å skape din egen karakter, må du bestemme deg for grunnleggende egenskaper som alder, kroppsbygning og personlighetstrekk. Deretter utvikler du karakterens særegne kroppsspråk, slik at hver bevegelse reflekterer hvem karakteren er.

Det er også vanlig å veksle mellom flere karakterer i en forestilling. Dette krever at du raskt kan endre både kropp og ansikt, og at overgangene mellom karakterene er tydelige for publikum.

Mime som kunstform i dag

Mime er en kunstform som fortsatt utøves og utvikles i teater- og performance-sammenhenger over hele verden. Tradisjonen lever videre både i klassisk pantomime og i moderne fysisk teater.

Grunnprinsippet — at et menneske kan fortelle en historie og uttrykke følelser bare gjennom kroppen — er tidløst. Dette handler om grunnleggende menneskelig kommunikasjon, noe som alltid vil være relevant.

Slik starter du din mimejourney

Det første steget er å undersøke lokale ressurser der du bor. Sjekk om det finnes kurs i fysisk teater eller mime ved kultursentre, teatergrupper eller i nærmiljøet ditt. Online-kurs kan også være et godt alternativ.

Du trenger ikke å investere i dyrt utstyr for å begynne. Bekvemme klær du kan bevege deg i, og et speil til øving, er det viktigste.

Det viktigste steget er å være tålmodig og snill med deg selv. De første øvingene kan føles ukomfortable og unaturlige, men med regelmessig trening vil bevegelsene gradvis bli mer naturlige og uttrykksfulle.