Slik lærer du buktaling: En praktisk guide fra A til Å

Velkommen til verden der dukkeslanger snakker og publikum glemmer å tenke

Buktaling er kunsten å få det til å virke som om en ulivslig dukkeslange faktisk snakker, mens du selv forblir som en stille tilskuer bak scenen. Du sitter med en troll eller fugl eller en karikaturaktig figur på hendene dine, du gir den en fancy kappe eller kostyme, og publikum blir fullstendig overbevist om at *den* faktisk uttaler ordene — ikke du. Det er en illusjon som har fascinert mennesker i flere tusenvis av år, helt fra gamle Egypt hvor faraos underholdtes av buktalere på sine hoffester, til moderne Broadway-scener der profesjonelle buktalere turnerer og tjener godt. Det mest fantastiske med buktaling er at det ikke krever noen dyr teknologi eller komplisert sceneteknikk. Du kan lære det hjemme på egen stue, på bare noen få uker med jevnlig dedikert øving.

Denne guiden tar deg gjennom alt — fra å velge din første dukkeslange, gjennom grunnleggende teknikker for stemmeføring og mundekontroll, til hvordan du utvikler karakterer som publikum virkelig elsker og husker. Vi viser deg konkrete øvingsplaner som fungerer, vanlige nybegynnerfeil du bør unngå, og tips for hvordan du håndterer sceneangsten når du skal opptre foran mennesker for første gang. Du vil lære hvordan din diafragma fungerer, hvordan du erstatter vanskelige lyder, og hvordan du fokuserer energien slik at publikum ser på dukkeslangen i stedet for munnen din. Vi deler også erfaringer fra moderne buktalere som tjener godt på kunsten sin, slik at du vet hva som er realistisk.

Etter å ha lest denne artikkelen sitter du igjen med et konkret, steg-for-steg veikart for å bli en buktaler — fra nybegynner på dag en til istand til å underholde på fester, barnehager og små scener. Du vet hvilke feller du skal unngå, hvordan du bygger karakterer som publikum elsker, og hvordan du skal øve systematisk for å se rask progresjon. Buktaling er ikke så vanskelig som det ser ut — det krever bare dedikasjon, litt latter, og viljen til å se verden gjennom en dukkeslanges øyne i flere måneder.

Hva er buktaling egentlig? Fra antikk til moderne scenekunst

Buktaling, eller ventriloquism som det heter på engelsk, er en performativ kunstform der kunstneren får det til å virke som om en dukkeslange eller en annen figur faktisk snakker. Ordet kommer fra latin: 'ventri' betyr mage, og 'loqui' betyr å snakke — bokstavelig talt «å snakke fra magen». Men i virkeligheten handler det ikke om å snakke fra magen; det er en klassisk myte som går igjen i populærkulturen. I stedet bruker buktaleren en intelligent kombinasjon av teknikker for å skjule munnen sin og få publikum til å tro at lyden kommer fra dukkeslangen. Denne kunsten er overraskende gammel — arkeologer har funnet bevis i gamle egyptiske papyrus fra omkring år 1000 før Kristus som viser at buktalere underholdtet faraos og befolkningen med sine triks og illusjoner.

I middelalderen var buktalere vanlige på markeder, kirkefestivaler og fyrstemarkeder i Europa. De ble ofte forbundet med trollskap og magi, noe som gjorde dem både populære og fryktede av kirken. Da vitenskapen og rasjonaliteten ble sterkere i fremskridtets århundre, ble det klart for alle at buktaling var en rent fysisk og mentalt teknikk, ikke overnaturlig makt eller godtgjøring fra djevelen. I 1700- og 1800-tallet blomstret buktaling som profesjonell underholdning og morsom kunstart, med berømte buktalere som Fred Russell i England som turnerte rundt i verden for å underholde keisere, konger og store folkemengder. Buktaling ble introdusert til kinoer på starten av 1900-tallet, og senere til radio og TV, noe som økte populariteten enormt og gjorde det til en etablert kunstform.

Det som gjør buktaling særlig spesielt som kunstform er at det ikke krever dyr eller komplisert utstyr — du trenger egentlig bare en dukkeslange og din egen stemme. Det trengs ingen sceneeffekter, ingen pyroteknikk, ingen live-orkestre, ingen projeksjonsutstyr — bare din evne til å skjule sannheten og få publikum til å tro på løgnen. Derfor har buktaling overlevd og blomstret i flere tusenvis av år, helt fra faraos tider til YouTube-eraen. I dag er det en kunstform som blomstrer både som klassisk teater i små og store saler, som cabaretkabinetter, og som nettvideoer på sosiale medier. Noen buktalere tjener sitt hovedlevebrød profesjonelt med turnéer og TV-opptrinn, mens andre gjør det som hobby eller som tilleggsinntekt for å underholde barn på fødselsdager og barnehager.

Fra dukkeslange til karakter — valg av utstyr for nybegynnere

Før du begynner å øve, må du skaffe deg en dukkeslange. Det finnes tre hovedtyper: hånddukkeslanger som du styrer med en hånd, større troll eller fugler som du styrer med begge hendene, og fancy ventriloqui-dukkeslanger med motoriserte øyne og munn. For nybegynnere anbefales en hånddukkeslange eller en enkel troll som ikke er altfor dyr at du frykter for den. En billig dukkeslange koster omkring 300-600 kroner fra norske eller internasjonale nettbutikker, mens en bedre kvalitetsdukkeslange ligger på omkring 800-2000 kroner. Unngå de billigste variantene fordi de ofte har løse ledd som faller av under øvelse og gjør det umulig å lære ordentlig.

Når du velger din første dukkeslange, legg vekt på at den skal være behagelig å holde i hendene i minst en time uten at fingrene blir trøtte. Prøv å finne en som passer din håndstørrelse — en stor slange kan bli tørrende på små hender, mens en liten slange kan virke lite imponerende og vanskelig å styre. En strategi som fungerer er å kjøpe flere billige dukkeslanger fra ulike nettbutikker og velge den som passer best. En annen viktig ting er fargen — velg noe som skiller seg kraftig fra dine klær sånn at publikum lett ser dukkeslangen. Lysegrå, grønn, oransje, rød og rosa er populære valg som virkelig stikker seg ut.

Du trenger også et lite speil til å øve foran — det er billig og tilgjengelig overalt. Et speil på omkring 60 centimeter ganger 40 centimeter er ideelt for daglige øvelser. Du vil også oppdage at det hjelper enormt å bruke en smarttelefon eller et digitalt kamera til å ta opptak av deg selv under øving, slik at du kan se hva publikum vil se fra deres perspektiv. Kjøp en enkel stativ eller bruk en bok. Noen buktalere bruker også lydopptaksutstyr eller videokameraer for å analysere deres opptreden fra alle vinkler. Men ikke kjøp dyr profil-utstyr før du vet at du liker buktaling — start billig og oppgrader når du har erfaring.

Buktalingens tall

Her er noen fascinerende tall som viser hvor stor og langvarig buktaling har vært som kunstform, både historisk og i dag.

Hvordan buktaling faktisk fungerer — fysiologi og diksjonsteknikk

Buktaling handler først og fremst om å snakke uten å bevege munnen merkbart. Dette kalles lipsyncing eller «going lip-tight» i fagmiljøene. Teknikken går ut på å forme lyden med tungen, halsen, strupehodet og den bakre delen av munnen, mens leppene holdes nesten helt stille og ubeveget. Når du normalt sier ord som begynner på 'p', 'b' eller 'm', kreves det at leppene berører hverandre eller lukkes. Som buktaler må du erstatte disse vanskelige lyddene med andre lyder som ligner men ikke krever munn-bevegelse: 'p' blir 'f', 'b' blir 'd', og 'm' blir 'n'. Så når du skal få dukkeslangen til å si «min mor bakker brød», høres det ut til publikum som «fin dor dakker drød» fra dukkeslangen, mens din munn beveger seg minimalt.

En annen sentral teknikk som må mestres er vokal projeksjon, som betyr å få stemmen til å virke som om den kommer fra et helt annet sted eller fra en annen person. Dette oppnås ved å øke volumet litt gradvis, fokusere lyden bakover i halsen i stedet for gjennom munnen, og bruke en annen tonalitet enn din normale stemme. Med praksis lærer en buktaler å kontrollere hvor lyden virker å komme fra — fra dukkeslangen, fra siden av scenen, fra hjørnet av salen, eller til og med fra publikum selv. Diafragma-kontroll er også enormt viktig for å opprettholde en stabil stemme mens du samtidig manipulerer dukkeslangen med hendene dine. Din diafragma er muskelen under lungene som kontrollerer pusteflyt, og en sterk og veltrent diafragma gir deg bedre kontroll over stemmevolum, tonekvalitet og utholdenhet.

Personifisering og karakterisering er den tredje og kanskje viktigste pilaren — du må gi dukkeslangen din en helt egen stemme, aksent, og personlighet som er konsistent. Hvis dukkeslangen er en klovn, kan den ha en høy, skrikende stemme. Hvis det er en gammelmand, kan den ha en dyp, skjør stemme med en karakteristisk østlandsk dialekt eller en Sørlandet-aksent. Publikum vil huske karakterene dine, ikke dukkeslangen selv som fysisk objekt. Jo mer distinkt og unik karakteren er, jo lettere er det for publikum å acceptere illusjonen og glemme at det er en person bak dukkeslangen. En buktaler som mestrer disse tre elementene sammen — mundebevegelseskontroll, stemmeproyeksjon, og karakterutvikling — vil få publikum til å glemme helt at det er en person som holder dukkeslangen.

De vanligste nybegynnerfeilene som saboterer deg

Den største og hyppigste feilen nybegynnere gjør er å fokusere for mye på sin egen munn i stedet for på dukkeslangen. Publikum vil automatisk følge der hvor energien og oppmerksomheten er — hvis du stirrer ned på din munn under opptredenen eller hvis du virker nervøs om munnen, vil publikum også stirre på din munn for å se om den beveger seg. I stedet skal du fokusere øynene og ansiktets oppmerksomhet helt på dukkeslangen hele tiden, som om den er det mest interessante i verden. Hvis noen i publikum stiller dukkeslangen din et spørsmål, skal *du* se på dukkeslangen som om du heller vil høre svaret fra den selv. Dette enkle visuelle tricket gjør at publikum automatisk følger blikket ditt og glemmer å observere munnen din — psykologien i det er sterk.

Den andre store feilen er å bevege munnen din når du snakker som dukkeslangen. Selv små, subtile bevegelser av leppene vil bli oppdaget av et våkent publikum. Du må øve til det blir helt naturlig og automatisk for deg å snakke uten å røre leppene ved problematiske bokstaver. Mange nybegynnere tror de klarer det, men når de ser opptaket sitt på kamera senere, sjokker de over hvor mye munnen deres beveger seg. Løsningen er å øve minimum 15-20 minutter daglig foran et stort speil, og være nådeløs mot deg selv. Hvis du ser den minste munn-bevegelse på konsonanten 'p', 'b', eller 'm', må du øve den frasen igjen og igjen til det blir perfekt.

Den tredje feilen som mange gjør er å ikke gi dukkeslangen nok personlighet og emosjonell respons. Hvis dukkeslangen bare sitter der stivt og snakker monotont uten reaksjoner, vil publikum raskt miste interessen. En glimrende buktaler gir dukkeslangen sitt øye-bevegelser, holdning-endringer, og ekte emosjonelt svar på det som skjer rundt den. Hvis publikum ler av en spøk, bør dukkeslangen reagere på latteren — kanskje se fornøyd ut, eller kanskje virke støtt. Hvis noen i publikum sier noe artig eller surt, kan dukkeslangen reagere passende. Disse små fysiske reaksjoner og følelsesmessige responsene gjør alt forskjellen mellom en dårlig, trivelig opptreden og en fantastisk opptreden som publikum husker i lang tid.

Karakterutvikling: Gi dukkeslangen ditt liv og personlighet

En av de viktigste aspektene av buktaling er å skape en karakterpersonlighet som publikum elsker og knyttes til. Dukkeslangen skal ikke være en tom shell eller et bare redskap som formidler lyden din — det skal være en karakter med egne meninger, preferanser, og personlighet som virker autentisk. Start med å tenke på hvem dukkeslangen din er: Hvor gammel er den? Hvor er den fra? Hvilken aksent eller dialekt skulle den ha? Hva elsker og hater den? Er det modig eller feig, kløktig eller dumme, snill eller stygg? Jo mer detaljert du gjør karakteren, jo lettere blir det for deg å være konsistent og autentisk fra opptreden til opptreden.

Mange vellykkede buktalere gir sin dukkeslange en karakterfeil eller en særegenhet som gjør den minneverdige og unik. Kanskje dukkeslangen ditt er paranoid og tror alltid at mennesker later av det, eller kanskje det er en innbitt moralist som kommenterer alt som er feil i verden eller i samfunnet. Kanskje det er en liten rabiat som blir lett fornærmet, eller en arrogant tykkstammet som tror det er Gud selv. Denne særegenheten eller karakterfeilen gjør at publikum kan forvente visse reaksjoner fra dukkeslangen, og blir fornøyd og ler når den oppfører seg nøyaktig som forventet. En annen smart strategi er å gjøre dukkeslangen til et foil eller en kontrast for deg selv — hvis du er alvorlig og faglig som buktaler, kan dukkeslangen være latterlig, impulsiv, og frekk.

Dialekter og aksenter er kraftige verktøy som gjør karakteren minneverdige. En dukkeslange med tykk østlandsk dialekt, en fransk aksent, en engelsk Oxford-aksent, eller en amerikansk 'Southern belle'-aksent vil være lettere for publikum å huske enn en dukkeslange som bare snakker standard Østlandsk bokmål. Aksentene må være konsistente fra gang til gang — lag en liste over hvordan visse bokstaver og ord skal uttales, og hold deg til den. Lag også karakteristiske lydmønstre — noen dukkeslanger snorkler eller nyser mellom ordene, andre fniser, andre hoster eller mumlinger. Disse små lyddetaljer gjør at publikum kan lukte dukkeslangen din fra kilometer unna, og gi karakteren enormt mer liv og autentisitet.

Øvinger som virker — en konkret treningsplan for nybegynnere

Dag 1-7: Start med å øve å snakke uten å bevege munnen. Les hver bokstav og hver vokal høyt mens du observerer munnen din kritisk i speilet. Fokuser på vokalene først — a, e, i, o, u skal kunne sies helt uten merkbar munn-bevegelse. Gjenta hver vokal 10-15 ganger langsomt, og noter hvilke du sliter mest med. De fleste mennesker finner at 'e' og 'i' er vanskeligst fordi de krever at munnen åpnes. Bruk 10 minutter på dette daglig, og vær kritisk mot deg selv.

Dag 8-14: Introduser konsonanter som ikke krever munn-bevegelse eller leppekontakt: k, g, h, j, l, n, r, s, t, v, w, y, z. Disse er relativt enklere fordi de dannes lengre bak i munnen eller halsen. Øv énhelvollighet ord som «hallo», «kjemiker», «grønn», «løp», «vinterlov», «sang». Bruk 10 minutter på konsonanttrening, så 5 minutter på å kombinere dem til ord. Les høyt og vær nådeløs på detaljene.

Dag 15-21: Lær de utfordrende konsonantene som krever leppekontakt: p, b, m, d, f. For disse må du lære erstatninger som virker for publikum. Praktiser disse erstatningene: p→f (så «pen»→«fen»), b→d (så «båt»→«dåt»), m→n (så «munn»→«nunn»), d→g (for noen lyder). Sett hele setninger sammen: «Min mor bakker brød» blir «Nin dor dakker drød» når du bruker erstatningene. Øv 15 minutter daglig foran speilet, og ta opptak av deg selv.

Dag 22-30: Introduser dukkeslangen endelig. Holde dukkeslangen i hendene mens du øver en 5-minutters enkel monolog. Fokuser på å holde øye-kontakten og blikket helt på dukkeslangen, aldri på munnen din. Øv samme setninger som før, men nå skal dukkeslangen være som åpningen ellerSourceLocationen for lyden. La dukkeslangen bevege seg og reagere naturlig på det den sier — hvis den er overrasket, bør dens kropp og ansikt reaktsjerf seg. Øv minst 20 minutter daglig.

Dag 31+: Start å øve korte sketsjer med dukkeslangen din. Lag enkle dialoger som «Hallo, hvem er du?» «Jeg heter Knerten, og jeg elsker å spise lefser og fløteboller.» Øv disse sketchene med dukkeslangen minst 20-30 minutter daglig. Registrer deg selv på kamera, se opptaket, og identifiser hvor du fortsatt beveger munnen eller der karakteren mangeler liv. Fokuser på disse problemområdene spesifikk.

Fra stille øvelse til publikum — håndtering av sceneangst og opptredener

Din første opptreden foran andre mennesker — selv bare vennene dine — kan føles enormt skummelt og utrygt. De fleste nybegynnere opplever en viss grad av sceneangst eller nervøsitet, og det er fullstendig normalt og menneskeligt. Når du er stresset eller nervøs, blir det vanskeligere å kontrollere munnen din med presisjon, og stemmevolumene ditt har en tendens til å bli høyere enn planlagt. En velprøvd strategi er å holde din første opptreden foran små, venlige grupper — kanskje bare 5-10 mennesker som du kjenner godt og som bryr seg om deg. Dine venner og familie vil være langt mer tilgivende og supportive enn en sala med fremmede mennesker som kritiserer. Be dem eksplisitt om å applaudere når de ser noe de liker eller som fungerer godt.

Når du opptreder foran publikum, er det viktig å ikke se ut eller virke nervøs. Publikum kan lukte nervøsitet og usikkerhet, og det undergraver illusjonen og troen på at dukkeslangen faktisk snakker. En psykologisk teknikk som hjelper er å fokusere mentalt helt på karakteren i dukkeslangen i stedet for på din egen angst. Hvis du tenker: «Jeg er Knerten, og jeg skal fortelle denne morsomme historien om at jeg spiste en heil leverpostei» i stedet for «Jeg er så nervøs at publikum helt sikkert ser at munnen min beveger seg», vil du være mycket mer i kontrollen. Bruk diafragma-pusteteknikker: ta flere dype pustetak før du begynner, og pust dypt og kontrollert mellom setningene.

En annen viktig ting som hjelper enormt er å ha en fast rutine eller ritual før hver opptreden. Denne rutinen skal være den samme hver gang — kanskje du begynner med å holde dukkeslangen kjærlig i hendene, ta fem dype pustetak, lukkeiøynene og visualisere suksess, og så starter du med din første replikk. Rutinen vil hjelpe din hjerne med å gå inn i «performer-modus» og roe ned nervene. Mange profesjonelle buktalere har en egen pep-talk for seg selv før de opptreder, eller de hører en favoritt-sang som pumper opp adrenalin og energi. Finn ut hvilken pre-show-rutine som fungerer best for deg og dine behov.

Moderne buktalere som inspirerer — hvem gjør det i dag

Hvis du trenger inspirasjon og vil se at buktaling fortsatt er levende og blomstrende, finnes det flere moderne buktalere som viser at kunsten er langt fra død. En av de mest kjente og vellykkede er Jeff Dunham, en amerikansk buktaler som har gjort det til sitt levebrød og har opptredener på Las Vegas-scener, større teatre, og en egen TV-show som ble sendt på flere kanaler. Hans dukkeslanger — spesielt Achmed, en arrig og kranglete kamel-aktig dukkeslange som alltid sier «Silence! I keeel you!» — har millioner av fans på sosiale medier og YouTube. Dunham viser klart at buktaling kan være moderne, politisk relevant, og kjempe underholdende for både barn og voksne.

Buktaling som karriere — kan du faktisk tjene penger på det?

Ja, du kan absolutt tjene penger og livets opphold som buktaler, men det krever arbeid, dedikasjon og oppbygging av et publikum og en reputasjon over tid. De fleste profesjonelle buktalere starter med hobby-arbeid — kanskje de opptreder på vennens bursdagsfesat, på lokale barnehager, eller på små lokale kulturarrangementer. Fra der kan de gradvis bygge en portefølje, få referanser fra fornøyde kunder, og søke mer lucrativ og regulær arbeid. En typisk opptreden på privat fest eller barnebursdag kan tjene fra 500 til 2000 kroner, avhengig av hvor du bor, hvor kjent og etablert du er, og hvor langt du må reise.

En annen solid inntektskilde er å opptre regelmessig på barnehager, skoler, daycare-sentre og kulturinstitusjoner. Disse arrangerer regelmessig underholdningsforestillinger for barn og familier, og en buktaler som kan lage barnefokusert innhold som er både morsomt og lærerikt kan tjene fast 200-800 kroner per opptreden. Noen buktalere forhandler seg frem til faste avtaler eller «residency» — kanskje en fast gig hver fredag eller hver weekend på en barneteater, kulturhus, eller på et familieunderholdningssted.

I dag finnes det også digitale og nettbaserte inntektskilder som tidligere ikke fantes. Hvis du lager YouTube-videoer av dine opptredener og bygger opp et følgerskab og en kanal med tusenvis eller hundretusenvis av subscribers, kan du tjene gjennom annonseinntekter fra YouTube, Patreon-støtte fra fans, eller sponsorskapsavtaler med bedrifter. Noen moderne buktalere har tjent godt og bygget karrierer gjennom nettarbeid på YouTube, Instagram, og Patreon. Det eneste du trenger er en smarttelefon med god kamera, en dukkeslange, og konsekvent bra innhold. Hvis du kan kombinere buktaling med annen underholdning — som sang, dans, musikk, eller komedie — blir inntektsmulighetene og potensialet enda større.

Buktaling i tall — karriere og inntekter i virkeligheten

Her er noen konkrete og realistiske tall som viser potensialet for en buktaling-karriere, basert på det som er vanlig i bransjen.

Fem essensielle verktøy enhver buktaler må ha

Før du starter din reise som buktaler, sørg for at du har disse fem tingene. De er billige og lett tilgjengelige, men absolut essensielle og viktige for å lykkes og lære ordentlig.

• Dukkeslange: Din karakter og beste kamerat i kunsten. En god dukkeslange koster 500-2000 kroner og skal være behagelig å holde i minst en time uten trøtte fingre.
• Speil: For å øve mundekontroll daglig foran deg selv. Et speil på 60x40 centimeter er ideelt, og det koster omkring 50-200 kroner på IKEA eller lokale butikker.
• Kamera eller smarttelefon: For å ta opptak av deg selv slik at du kan se hva publikum faktisk ser. Du vil bli overrasket over hvor mye munnen din beveger seg når du ser opptaket.
• Treningsplan og dagbok: En konkret plan for å øve systematisk hver dag, og en dagbok eller notatbok for å notere dine fremskritt, hva som fungerer, og hvilke teknikker som virker best.
• En venlig og supportiv publikumsgruppe: Venner eller familie som er villige til å være ditt første publikum. Deres positive tilbakemeldinger og humor vil motivere deg til å fortsette når det blir vanskelig.

Neste steg: Fra nybegynner til opptreder — hva gjør du nå

Du vet nå hva buktaling er, hvordan det fungerer fysisk og psykologisk, og hva det tar av dedikasjon og øving for å lære det ordentlig. Det er på tide å ta det første konkrete steget inn i denne kunsten. Begynn i dag eller i morgen ved å søke opp og kjøpe en rimelig dukkeslange online — søk på ord som «dukkeslange», «ventriloqui dukkeslange», eller «hånddukkeslange» på norske nettbutikker eller internasjonale plattformer som eBay eller Amazon. Mens du venter på at dukkeslangen skal ankomme, begynn allerede nå med de grunnleggende vokal-øvingene beskrevet tidligere — du trenger ikke engang en dukkeslange for å øve munteknikk og lydkontroll. Fokuser på å kunne si alle vokalene (a, e, i, o, u) uten den minste munn-bevegelse.

Når dukkeslangen kommer fram og du mottar den i posten, start med øvingsplanen fra dag 1. Sett deg som realistisk mål å øve minimum 15-30 minutter hver eneste dag. La det bli en vane og rutine, som å pusse tenner eller å kjøpe kaffe. Mange mennesker slutter i dag fordi de forsøker for mye for fort — de vil bli eksperts på bare en uke. Buktaling er akkurat som å spille gitar, piano, eller tegne — det tar konsekvent tid, men hvis du holder på og ikke gir opp, vil du forbedres eksponentielt og raskt. Etter en måned med daglig øving vil du kunne snakke uten merkbar munn-bevegelse. Etter tre måneder vil du kunne holde korte opptredener på 10-15 minutter.

Ditt langsiktige mål kan være hva som helst — fra å opptre på vennens bursdagsfesat eller på lokale barnehager, til små teaterscener, til kanskje til og med å bygge en deltids- eller heltids-karriere som buktaler. Med dedikasjon, jevnlig øving, og viljen til å dele karakterene dine, kan du bygge en reell karriere. Men uansett hvor du ender opp eller hvor ambisjøs du blir, husk alltid at buktaling først og fremst er gøy, magisk, og en fantastisk måte å få mennesker til å le og bli overrasket. Geniet ligger i at du skaper magi fra ingenting — fra en stillestillende dukkeslange og din egen stemme. Så ta steget nå, kjøp dukkeslangen, og begynn eventuren din som buktaler i dag.