Slik møter du absurdismen: En guide til Camus

Hva hvis livet ikke betyr noe?

Ifølge Store norske leksikon tar Camus utgangspunkt i en menneskehet uten Gud, og det absurde er en erfaring som oppstår når menneskets trang til klarhet konfronteres med tilværelsens grunnleggende irrasjonalitet. Ifølge samme kilde gir romanen Den fremmede (1942) uttrykk for en fornemmelse av meningsløshet og fremmedfølelse.

Selv om Camus' verk er preget av sterk dødsbevissthet og meningsløshet, handler absurdismen ikke om å gi opp. Hans filosofi gjøres tilgjengelig gjennom skjønnlitteraturen, som ifølge Store norske leksikon ofte er hans naturlige uttrykksform fordi den angår menneskets konkrete eksistens.

Denne guiden gir en innføring i hva absurdismen er, hvem Albert Camus var, og hvordan du kan lese hans viktigste verk. Du får også vite mer om forskjellen mellom absurdismen og eksistensialismen.

Albert Camus – mannen bak filosofien

Albert Camus ble født 7. november 1913 i Mondovi i Fransk Algerie, nå Dréan i Algerie. Faren døde i første verdenskrig i 1914, og Camus vokste opp med moren og broren i bydelen Belcourt i Alger, ifølge Store norske leksikon.

Tross beskjedne kår fikk han ifølge Nobelprize.org studere ved universitetet i Algerie, og han arbeidet som journalist, skuespiller og forfatter. Han skrev kritiske artikler om leveforholdene til araberne i Algerie og kom til Paris i 1940 under andre verdenskrig, der han var en av grunnleggerne av motstandsbevegelsen Combat og senere redaktør i avisen av samme navn, ifølge Store norske leksikon.

Camus avviste dogmatismen i det franske kommunistpartiet og distanserte seg stadig tydeligere fra Jean-Paul Sartres eksistensialisme. Boken L'Homme révolté (1951; norsk oversettelse Opprøreren, 1995) førte til brudd med Sartre i 1952, ifølge Store norske leksikon.

Han fikk Nobelprisen i litteratur i 1957. Ifølge Store norske leksikon omkom han ved en bilulykke i 1960.

Camus fikk tuberkulose 17 år gammel, og hele hans forfatterskap er ifølge Store norske leksikon preget av sterk dødsbevissthet.

Hva er absurdisme, egentlig?

Ifølge Store norske leksikon er absurdismen en retning innen kunst der absurde innslag brukes som virkemiddel, særlig innen filosofi og litteratur.

Hos Albert Camus oppstår det absurde som en erfaring når menneskets trang til klarhet møter tilværelsens grunnleggende irrasjonalitet, og han tar utgangspunkt i en menneskehet uten Gud, ifølge Store norske leksikon.

Romanen Den fremmede (1942) gir uttrykk for en fornemmelse av meningsløshet og fremmedfølelse, og essayet Myten om Sisyfos (1942) er ofte blitt lest som en filosofisk kommentar til romanen, ifølge Store norske leksikon.

Myten om Sisyfos

I gresk mytologi ble Sisyfos dømt av gudene til å rulle en stein opp på et fjell, men hver gang han nådde toppen, rullet steinen ned igjen. Dette har gitt opphav til uttrykket sisyfosarbeid om endeløst og fåfengt arbeid, ifølge Store norske leksikon.

Albert Camus ga ut essayet Le Mythe de Sisyphe i 1942, som ifølge Store norske leksikon ble oversatt til norsk som Myten om Sisyfos (1953).

Camus' innflytelse

Albert Camus regnes ifølge Store norske leksikon som en av Frankrikes mest kjente og mest leste forfattere, og han mottok Nobelprisen i litteratur i 1957.

Slik begynner du å lese Camus

Camus er kjent for å samle diktning og filosofi i en kunstnerisk enhet, og skjønnlitteraturen blir ifølge Store norske leksikon ofte hans naturlige uttrykksform fordi filosofien angår menneskets konkrete eksistens.

Du kan begynne med Den fremmede (1942) eller Myten om Sisyfos (1942), ifølge Store norske leksikon. Andre sentrale verk er romanen Pesten (1947) og boken Opprøreren (1951).

Les med et åpent sinn, merk deg passasjer som treffer deg, og diskuter gjerne bøkene med andre.

Sentrale verk i Camus' forfatterskap

Camus' debut kom i 1937, og gjennombruddet var romanen Den fremmede (1942; norsk oversettelse 1946), ifølge Store norske leksikon. Romanen gir uttrykk for en fornemmelse av meningsløshet og fremmedfølelse.

Essayet Myten om Sisyfos (1942; norsk oversettelse 1953) er ifølge Store norske leksikon ofte blitt lest som en filosofisk kommentar til Den fremmede. Sammen med skuespillene Caligula (1944, norsk oversettelse 1998) og Misforståelsen (1944; norsk oversettelse 1966) utgjør disse en viktig del av forfatterskapet, ifølge Store norske leksikon.

Romanen Pesten (1947; norsk oversettelse 1949) viser ifølge Store norske leksikon mennesker som kjemper mot meningsløshet og urett med nøktern erkjennelse, måtehold, medmenneskelighet og solidaritet. Boken inngår sammen med skuespillet De rettferdige (1950; norsk oversettelse 2001) og essayet Opprøreren (1951; norsk oversettelse 1995) i det som ifølge Store norske leksikon kalles «opprørets syklus».

Av øvrige verk kan nevnes novellesamlingen Eksil og kongerike (1957; norsk oversettelse 2013) og romanen La Chute (1956), ifølge Store norske leksikon.

Camus om det absurde

Ifølge Store norske leksikon tar Camus utgangspunkt i en menneskehet uten Gud, og det absurde er en erfaring som oppstår når menneskets trang til klarhet konfronteres med tilværelsens grunnleggende irrasjonalitet, noe romanen Den fremmede gir uttrykk for gjennom meningsløshet og fremmedfølelse.

Absurdisme mot eksistensialisme – hva er forskjellen?

Eksistensialismen er en filosofisk retning som fokuserer på sentrale vilkår for menneskets eksistens, som frihet, angst og erkjennelse av døden, ifølge Store norske leksikon. Jean-Paul Sartre var ifølge samme kilde den mest fremtredende representanten i etterkrigstiden, og han skapte sin egen eksistensialisme inspirert av Martin Heidegger.

Camus ble på grunn av vennskapet med Sartre ofte betegnet som eksistensialist, men ifølge Nobelprize.org foretrakk han ikke å bli knyttet til noen ideologi. Han distanserte seg stadig tydeligere fra Sartres eksistensialisme, og boken Opprøreren (1951) førte til brudd med Sartre i 1952, ifølge Store norske leksikon.

Mens eksistensialismen ifølge Store norske leksikon blant annet legger vekt på frihet og erkjennelse av døden, tar Camus ifølge Store norske leksikon utgangspunkt i det absurde som en erfaring av møtet mellom menneskets trang til klarhet og tilværelsens irrasjonalitet.

Hvordan leve som absurdist?

Å leve med absurdismen kan handle om å akseptere at livet ikke har noen gitt, objektiv mening, og likevel velge å engasjere seg i det. Det betyr å leve bevisst og ta ansvar for egne valg uten å søke tilflukt i ferdige svar.

Du kan øve deg på å være til stede i øyeblikket, verdsette mellommenneskelige relasjoner og finne glede i det konkrete livet. Små handlinger – å lese, samtale eller være ute i naturen – kan få verdi nettopp fordi du velger å gi dem oppmerksomhet.

Absurdismen handler ikke om å gi opp, men om å fortsette å spørre og velge på egne premisser. Ved å slippe taket i kravet om universell mening, kan du oppleve større frihet til å forme din egen tilværelse.

Om å forstå absurdisme

Absurdisme er en retning innen kunst og filosofi som ofte settes i forbindelse med Albert Camus. Her er noen viktige presiseringer:

• Absurdisme er ikke det samme som eksistensialisme, selv om de ofte diskuteres sammen. Camus distanserte seg fra Sartres eksistensialisme, ifølge Store norske leksikon.
• Camus foretrakk ikke å bli knyttet til noen ideologi, ifølge Nobelprize.org.
• Det absurde hos Camus oppstår når menneskets trang til klarhet møter tilværelsens irrasjonalitet, ifølge Store norske leksikon.
• Selv om Camus skildrer meningsløshet, handler hans verk også om medmenneskelighet og solidaritet, som i romanen Pesten, ifølge Store norske leksikon.
• Absurdisme brukes ikke bare om filosofi, men også om kunstretninger som absurd teater, ifølge Store norske leksikon og absurd teater.

Mer om Camus' betydning

Camus' forfatterskap er preget av sterk dødsbevissthet etter at han fikk tuberkulose 17 år gammel, ifølge Store norske leksikon.

Dødsbevissthet i Camus' verk

Hele Camus' forfatterskap er ifølge Store norske leksikon preget av sterk dødsbevissthet, som kan spores allerede i de første bøkene. Denne tematikken gjør seg gjeldende i både romaner, essay og skuespill.

Dine neste steg – kom i gang i dag

Begynn med å velge en av Camus' bøker. Den fremmede (1942) og Myten om Sisyfos (1942) er sentrale, mens Pesten (1947) viser menneskelig solidaritet i møte med meningsløshet, ifølge Store norske leksikon.

Les med et åpent sinn og skriv ned tanker underveis. Du trenger ikke å være enig i alt, men prøv å la teksten utfordre deg.

Diskuter gjerne det du leser med andre. Camus' filosofi angår grunnleggende spørsmål om menneskets eksistens, og samtale kan hjelpe deg å finne din egen forståelse.