Slik starter du som bassist: Komplett guide for nybegynnere

Bassgitar: Musikken sitt hjerte

Bassgitar er ikke bare en «stor gitar med færre strenger». Det er fundamentet som gjør at et band henger sammen musikalsk. En god bassist holder tempoet, supporterer melodien, og skaper den dybden som gjør at musikken føles solid og fullstendig. Enten du drømmer om å spille i et rockband, en funk-gruppe eller elektronisk musikk, er bassgitar stedet der det hele begynner. Instrumentet har revolusjonert populærmusikken siden Leo Fender oppfant det på 1950-tallet, og det er fortsatt like viktig i dag.

Hva er en bassgitar?

En bassgitar er et strengeinstrument som består av en kropp, en hals, og fire – som regel – strenger. Strengene er tunet en oktav lavere enn en vanlig gitars fire høyeste strenger, og de er betydelig tykkere og tauere til følelsen. Tonene fra bassgitar ligger i frekvensområdet omkring 41–400 Hz, som handler mer om følelsen og kjøttet i musikken enn melodiene som høres på overflaten. Sammenlignet med elektrisk gitar er bassgitar tyngre, har større kropp, og krever sterkere hender for å få ut ordentlig lyd.

En firkjørt bass (fire strenger) er standarden for nybegynnere og de fleste musikere. Det finnes også fem- og seksstrenget modeller, men disse er både dyrere og vanskeligere å håndtere for de som nettopp starter. Bassgitar trengs ikke å være dyr – en solid Squier P-Bass eller Ibanez GSR200 starter rundt 2500–3500 kroner og holder i årevis med vanlig vedlikehold. Størrelse og vekt betyr noe: en typisk bass veier 3,5–4,5 kilogram og er omkring 106–110 centimeter lang fra hodestokk til tupp.

Historien bak bassgitaren

Bassgitar ble oppfunnet av Leo Fender i 1951 som en lettere, enklere og mer bærbar erstatning for kontrabassen. Kontrabassen hadde dominert jazz- og klassisk musikk i hundre år, men var bulkete, vanskelig å transportere, og uegnet for nye rockebands som trengte høy volum og mobilitet. Fenders Precision Bass fra 1951 revolutionerte populærmusikken – plutselig kunne rockebands få basslyden de trengte uten å ha en klassisk utdannet bassist som kunne lese noter på det mørke scenen. Instrumentet ble kalt «Precision» fordi de små metallplaten (frets) på halsen gjorde det presist å treffe tonene – ikke som kontrabass som krevde ørelydskhet.

I løpet av 1960-tallet spredde bassgitaren seg til pop, funk, reggae og alle andre musikk-sjangre som dukket opp. Musikere som James Jamerson (Motown-bassist), John Entwistle (The Who) og Paul McCartney (The Beatles) viste verden at bassgitar ikke bare var backup-instrument – det kunne være et solistinstrument fullt av kreativitet, swing og energi. I dag er bassgitar like viktig som elektrisk gitar for moderne musikk, fra hip-hop til heavy metal til jazzkomposisjoner rundt omkring i verden.

Bassgitar i tall

Bassgitar er en av verdens mest populære instrumenter, og interessen øker hvert år.

Slik velger du din første bassgitar

Når du skal velge din første bassgitar, er det tre hovedelementer du bør kjenne: kropp-type, hals-tykkelse, og strengemateriale. De to vanligste kropp-typene er Precision Bass (P-Bass) og Jazz Bass (J-Bass). P-Bass er kortere og mer kompakt, med stor plukkflate, og egner seg perfekt for pop, punk og rock. J-Bass er lengre, mer elegant, og gir mer tonekontroll – egnet for jazz, funk og soul-musikk. Hvis du er usikker, velg P-Bass – den er enklere å håndtere og sosialt akseptert på alle nivåer.

Halstykkelsen bestemmes av hvor stor handen din er og hva du er komfortabel med. En 38 millimeter hals er slankt og egner seg for små hender eller korte fingrer. En 42 millimeter eller tykkere hals er best for store hender. Du bør alltid prøve før du kjøper – besøk en musikk-butikk og grep om halsen på flere bassar. Strengematerialet kan være nikkelplettert (vanligst, varmt og mildt tonalt), stål (brennende klart, høyt), eller rundt-såret (varmt, dyrt). For nybegynnere anbefales nikkelplettert P-Bass fra merker som Fender Squier, Ibanez, Yamaha eller Cort.

Vedlikehold og strenge-bytte

Strenger på bassgitar er det første som slites, og du må lære å skifte dem regelmessig. En typisk sett med nikkelplettert strenger koster 200–400 kroner og holder mellom tre til seks måneder avhengig av hvor mye du spiller og hvor salt svetten din er. For å skifte strenger må du vikle av den gamle strengen fra stemmeskruen på hodestokken, trekke den ut gjennom broen ved kroppen, og tråde en ny streng inn på samme vei. Bruk en strengsnøkkel (medfølger vanligvis med bassgitaren) for å stramme strengene langsomt og jevnt – aldri fort, for det kan skade halsen.

Etter at du har byttet strenger, vil tonene falle betydelig – du må stramme dem igjen hver dag i en uke til de stabiliserer seg. Dette kalles «string-settling». Vedlikehold av bassgitaren er enkel arbeid: tørk den av med en fuktig klut etter hver øvelse, hold den i en gig-bag når du ikke bruker den, og lagre den på et sted uten ekstrem fuktighet eller direkte sollys. En god gig-bag med polstring koster 400–800 kroner og beskytter instrumentet ditt fra fall, støt og værforhold under transport til øvingssteder eller konserter.

En bassist forklarer det hele

Se hva en erfaren bassist mener om rollen sin.

Grunnleggende teknikk for nybegynnere

For en nybegynner er det viktig å lære fingerposisjon før du lærer notatavene. Hånden din skal være avslappet, ikke krampaktig eller stiv – tommelen skal hvile bakenfor halsen rundt tredje fret, og fingrene skal være buede som om du holder en tennisball. Den klassiske teknikken er to-finger-teknikk: du bruker peke- og midfinger for å slå strengene ned rytmisk, og lar fingrene falle naturlig uten å strømme eller trekke. Håndleddet skal være rett, ikke krøket bakover – mange nybegynnere gjør denne feilen og får vondt i håndleddet etter en time.

Start med langsom øvelse i første uke: spill en lang tone på hver streng fra E til A-strengen, og hold hver tone i fem taktslag av metronomen. Etter en uke, dobler du hastigheten. Etter to uker, øver du på G-dur skala (G-A-B-C-D-E-F#). Etter en måned har du kontroll nok til å prøve en enkel låt. Tuning av bassgitar gjøres alltid med en elektronisk tuner – en app koster ingenting, og en maskin koster 50–200 kroner. Standardtuning er E-A-D-G fra tykkeste til tynn streng, og du må tune før hver øvelsesøkt.

Forsterker og lydanlegg

For å høre deg selv når du spiller, trenger du en forsterker. En liten 15–25 watt forsterker er nok for øvelse hjemme og koster omkring 1500–3000 kroner – merker som Fender Rumble, Ampeg BA-108 og Orange Crush Bass er solide valg som holder i mange år. En 50-watt forsterker (2500–5000 kroner) er større, høyere og bedre egnet for små spillesteder og øvingssteder med flere musikere. For studioopptak eller større konserter bruker du en DI-box (300–600 kroner) som konverterer signalet fra bassgitaren til et format som hovedlydanlegg kan bruke – da trenger du ikke egen forsterker.

Høyttaleren i forsterkeren er meget viktig for basstone. En 1x10 eller 2x10 høyttaler gir gode dype bastoner for mindre rom og øvingssteder, mens 4x10 eller større høyttaler er nødvendig for større scener og konsertsaler. Les anmeldelser på nett før du kjøper – en god forsterker skal ha tydelig bass uten grumling, god midtone for definisjon, og fleksibel EQ-kontroll (bas, medium, diskant). Ikke bli fristet av de billigste alternativene fra ukjente merker – en 800-kroners forsterker holder ikke kvaliteten, og du vil angre kjøpet etter ett år.

Vanlige nybegynner-feil og hvordan du unngår dem

De vanligste feilene som nybegynnere gjør er: Først, å spille altfor fort før de har mestret det langsomme og fundamentale. Andre, å holde bassgitaren feil – den skal hvile på det venstre beinet ditt (hvis du er høyrehent), ikke balanseres på høyre kneet. Tredje, å bruke for stive hender og armer, som gjør at du blir trøtt etter tjue minutter og får vondt. Fjerde, å ikke tune bassgitaren før hver øvelse – feil tuning gjør at du lærer feil notavene og forvirrer øret ditt. Femte, å ikke lytte til andre bassister eller musikere – hvis du bare øver på samme stykke alene, blir du ikke kreativ eller musikalsk bedre.

En dårlig ergonomi er den vanligste grunnen til at nybegynnere gir opp etter noen få uker. Hvis det gjør vondt i håndleddet, albuen eller skuldrene, gjør du noe galt – ikke forsøk å trene gjennom smerten. Juster sittestillingen, slapp av i skuldrene, og la fingrene gjøre jobben. Hvis du fortsatt har vondt etter en uke med riktig posisjon, ta kontakt med en lærer eller en fysioterapeut som kan vurdere om det er skade. Mange musikere skader seg permanent fordi de ignorerer smert i begynnelsen.

Ord og termer du må kjenne

Før du starter din tur som bassist, bør du kjenne disse grunnlegnende termene og uttrykkene som brukes av bassiter verden over.

• Tuning: prosessen med å stramme eller slakke strengene slik at de vibrerer i riktig tonehøyde. En standard bass er normalt tunet E-A-D-G fra tykkeste til tynneste streng.
• Fret: en av de små metallstangene på halsen som deler den inn i delvis seksjoner. Hver fret som du trykker ned endrer tonehøyden av en streng med et halvtone.
• Groov: den gjentakende basslinjen som gir musikken sitt hovedsakelige rytmiske pulse og energi. En bra groov gjør at publikum ønsker å bevege seg.
• Slap: en teknikk der du slår eller klapper strengene hardt mot griffen for å få en perkussiv, «snappende» lyd. Brukt mye i funk, R&B og soul-musikk.
• Amp: forkortelse for amplifikator, altså forsterkeren som gjør bassgitarens lyd høyere og kraftigere.
• DI-box: en elektronisk enhet som konverterer det svake signalet fra bassgitaren til et format som soundboard og lydanlegg kan bruke.

Mer bassgitar-statistikk

Disse tallene viser hvor utbredt bassgitar er og hva du kan forvente av instrument og vedlikehold.

Fra en erfaren lærer

Hør hva en profesjonell basslærer sier om veien til mestring.

Progressjon og treningsplan

Progressjon og konsekvent trening er det som gjør at du blir bedre. Start med 20–30 minutter dag, fire dager i uka – det er nok til å bygge muskulatur, finger-styrke og musikalsk hukommelse uten at du blir overbelastet eller lei. Etter tre måneder, øker du til 45 minutter, fem dager i uka. Den første måneden fokuserer du på tommelfinger-teknikk, streng-bytte og enkel tuning. Den andre måneden lærer du din første låt – velg noe enkelt som «Come As You Are» av Nirvana, «Billie Jean» av Michael Jackson, eller «Seven Nation Army» av The White Stripes.

Den tredje måneden legger du til litt personlig stil – eksperimenter med ulike tone-innstillinger på forsterkeren, prøv slap-teknikken, eller begynn å skrive egne små basslinjer. Etter seks måneder av konsekvent trening kan du spille med andre musikere, på åpen scene eller på små klubber. Despiser ikke – etter ett år av daglig øvelse og gode vaner spiller du som en semi-profesjonell bassist, og mange vil spørre deg om å bli med i deres band.

Dine konkrete neste steg

Nå som du vet hva en bassgitar er, hvilke modeller som finnes, og hvordan du begynner å spille, er det tid for konkret handling. For det første, kjøp eller låne en bassgitar – start med Squier P-Bass eller Ibanez GSR200 eller lignende. For det andre, kjøp eller last ned en elektronisk tuner-app og en metronom-app (begge gratis, finnes på Google Play og App Store). For det tredje, finn en lærer – enten en privat lærer (500–800 kroner per time, en gang per uke) eller en online-kurs som Bass Bash eller Udemy. For det fjerde, tegn deg inn i et lokalt musikk-skole, ungdomshus eller band – netværk og motivasjon fra andre musikere er halvparten av jobben.

For det femte, sett deg et konkret mål: spill tre komplette låter på slutten av tre måneder, eller få med deg en venninne til å spille elektrisk gitar mens du spiller bass. Start i dag – ikke i morgen, ikke neste uke – så om seks måneder er du en solid bassist som kan spille på scenen eller i studioet. Bassgitar er ikke vanskelig, men det krever konsistens. Lykke til med musikken din!