Slik tegner du figurer: Grunnleggende teknikk

Figurtegning er en ferdighet, ikke en gave

Å tegne mennesker virker som magisk kunst som bare noen få får være født med talenten til. Det er grunnleggende feil. Figurtegning er en ferdighet som læres akkurat som å spille gitar eller lage mat — det kreves øving, men ikke noe spesielt talent. Denne veiledningen gir deg de grunnleggende teknikkene som profesjonelle illustratører og animatører bruker hver dag. Du lærer hvordan skjelettet fungerer som rammeverk for kroppen, hvordan proporsjoner holder en figur sammen, og hvilke fallgruver som gjør at nybegynnere strever hele tiden. Enten du drømmer om å tegne anime-karakterer, realistiske mennesker, eller karikaturer, starter veien alltid med det samme fundamentet.

Tegning av mennesker handler først og fremst om å se forholdet mellom delene. En erfaren tegner sjekker ikke hver muskel separat — de tegner skelettets hovedlinjer først, legger på volumene rundt det, og fyller inn detaljene etterpå. Det er denne mentale modellen som helt og holdent skiller en god tegning fra en som ser merkelig feil ut. Når du forstår at en figur er bygget opp i lag — først struktur, så form, så detaljer — blir hele prosessen med tegning mye mindre skremmende. Det er akkurat som å bygge et hus: først støpefundamentet, så veggene, så dekorasjonen.

Proporsjoner: Hode, kropp og målingene som betyr noe

Det viktigste å forstå når du tegner mennesker er forholdet mellom delene. De fleste nybegynnere tegner hodet for stort eller armene for kort, fordi de ikke vet disse målene. En voksen persons hode passer omtrent sju til åtte ganger ned langs resten av kroppen. Det betyr at hvis hodet er fem centimeter høyt på tegningen din, skal hele figuren være omtrent trettifem til førti centimeter. Dette forholdet holder seg rimelig konstant hos alle mennesker — uansett hvor magert eller muskuløs personen er. Når du tegner, begynn med å tegne en liten sirkel for hodet, mål den mentalt, og tegn deretter hele figuren under den med samme målestokk.

En annen kritisk proporsjon er hvor midtlinjen av kroppen ligger. For de fleste mennesker ligger hoftebenet omtrent midt mellom toppen av hodet og tåspissene. Det betyr at hvis du tegner en strek fra øverst på hodet ned til tåene, skal midtlinjen ligge nøyaktig i midten. Dette får figurer til å se balansert ut, selv når de står i rare holdninger. Skuldrene er omtrent tre hodebreadder brede — tegn tre små sirkler oppover fra halsen for å få riktig bredde. Hoften er oftest litt smalere enn skuldrene hos kvinner og omtrent like bred hos menn. Disse enkle reglene holder du konsekvent, selv når figuren er tatt fra siden eller i bevegelse.

Ansiktet: Øynene, nesen og munnen

Ansiktet er den delen av figuren som folk ser først, og det er også det som virker vanskeligst. Heldigvis finnes det enkle regler for hvor ting skal være. Tegn en sirkel for hodet, og tegn deretter en horisontal linje omtrent midtveis ned. Øynene ligger på denne midtlinjen — ikke på toppen av hodet slik mange nybegynnere tror. Mellomrommet mellom de to øynene skal være omtrent lik bredden av ett øye. En tommelfingerregel er at det er fem øyebredder totalt i fronten av ansiktet: ett øye på venstre side, ett øye på høyre, og tre øyebredder av luft og nese i midten. Nesen skal starte rett under øynene og gå ned omtrent til midtpunktet mellom øynene og munnen. Munnen ligger omtrent to tredjedeler ned på ansiktet.

Øyne er både det viktigste og det du bruker mest tid på som tegner. Et øye har flere lag: øyeskjell, iris, pupill, og refleksjoner. Når du tegner øynene, tegn først den hele formen av øyeskjellene — øverst en bue, underst en litt flatere linje. Lag deretter to små sirkler for iris og pupill. Det som gjør et øye levende er de små glinsene — tegn alltid minst en liten hvit eller lysegrå firkant på øyet som gjenspeiler lys. Uten disse glinsene virker øyet dødt og tomt. Øyebrynene skal følge formen over øyet, og de fleste mennesker har litt krumning på dem. Nesen er ofte den vanskeligste delen å tegne naturlig, så mange tegner bare en enkel linje ned midten og små noser på sidene i stedet for hele nasale strukturer.

Skjelett som rammeverk: Slik bygger du kroppen

Den mest verdifulle teknikken for å tegne figurer er skjeletttegning — eller stick figure som det kalles. Du tegner først en veldig enkel utgave med bare linjer for hvor beina skal gå, armene skal gå, og så fyller du ut volumene etterpå. Start med hodet som en sirkel. Tegn en enkel strek nedover fra hodet for ryggraden. Fra rygggraden tegner du to korte linjer for skuldrene, som en litt V-formet strek. Fra enden av skuldrene tegner du to lange linjer for armene ned til håndleddene. Fra midten av ryggraden tegner du to lange linjer for beina ned til anklene. Tegn små sirkler i hver ledd — skulder, albue, håndledd, hofte, kne, ankel. Det er grunnlaget.

Når du har dette stikkelskjelettet på plass, tegner du volumene rundt det. En arm er ikke bare en linje — det er en sylinder. En lår er en stor kjegle. En fot er et flatere trekantet prisme. Tegn ellipser rundt hver ledlinje for å angi størrelsen på muskelen eller knoklet på den plassen. Etter at du har tegnet alle disse enkle formene, tegner du grensene mellom dem og sletter deretter de underliggende linjene. Nå har du en figur som ser proporsjonal ut og som er i den holdningen du ville ha. Denne metoden — skeleton først, så volumene, så detaljer — er hemmeligheten som alle begynnere må lære. Det tar kanskje fem minutter å tegne figuren denne måten, men den kommer til å se rett ut hver eneste gang.

Tall som betyr noe

Her er de viktigste tallene og proporsjonene som brukes av profesjonelle tegner verden over:

Hender og føtter: De glømte delene

Hender er den delen av kroppen som gjør at mange tegner gir opp eller unngår dem helt. En god teknikk som mange profesjonelle bruker er å tegne hender på figuren din som små sekker eller hansker før du prøver å tegne hver finger. Dette er ikke dumt — det er det mange animatører gjør også når de tegner mennesker i kompliserte posisjoner. Når du er klar til å tegne fingrene, tenk på hånden som en stor håndflate som et rektangel, og hver finger som en lang, tynn sylindrisk form. Tommelen kommer ut fra siden av håndflaten, ikke fra toppen. Fingrene varierer i lengde — langfingeren er lengst, deretter pekefingeren, ringfingeren og lillefingeren. Neglene er små rektangler på toppen av hver finger.

Føtter virker enklere, men glemmes ofte eller tegnes i helt gale proporsjoner. En fot fra siden er som en rotert L-form. Fra fronten er den en flat trekant. Anklene er tykkere enn de fleste tegner — de burde være omtrent like tykk som håndleddet på motsatt arm. Tegn fem små tenniskuler for tærne på forsiden av foten, og tenniskulen under småtåen som stikker litt ut til siden — det er grunnlaget ditt. Siden føtter er både glemt og lite praktisert av nybegynnere, må du bruke ekstra tid på dem. Tegn femti tegninger av bare hender og føtter før du tegner hele figurer igjen. Det virker kjedelig, men det er den eneste måten du blir virkelig god på disse delene.

Perspektiv og romfølelse: Dybde på papiret

En av de største forandringene mellom en flat tegning og en som ser ekte ut er perspektiv og foregrunnfølelse. Når du tegner en figur, tegner du ikke bare «en person» — du tegner en person som står på et spesifikt sted i en spesifikk avstand fra deg. Hvis figuren står langt borte, skal hodet være mindre og detaljene skal være mindre tydelige. Hvis figuren står tett på deg, skal alt være større og mer detaljert. En tommelfingerregel er at hvis du tegner en figur i forgrunnfigur som skal være tett på seeren, tegner du den minst halvparten større enn en figur som skal stå på samme scene men lenger vekk. Skyggene dine skal også følge logikken.

Linjeperspektiv påvirker også hvor høyt på sidene av figuren du tegner detaljer. Hvis figuren er i 3/4-vinkel — halvt vendt vekk fra deg — så skal den siden av ansiktet som peker bort tegnes mindre enn den siden som peker mot deg. Øynene blir mindre eller vinklet annerledes på den siden. Dette virker komplisert, men hvis du tenker på det som: «jeg tegner det jeg faktisk ser,» blir det lettere. Hvis en person står på denne måten foran deg i virkeligheten, er den ene siden av ansiktet mindre synlig enn den andre. Du tegner det samme. Mørkere skygger på baksiden av figuren og lysere skygger på forsiden gjør at figuren ser ut som den har volum og dybde, ikke som at den ligger flat på papiret.

Utstyr og materialer du faktisk trenger

Her er det grunnleggende utstyret som gjør figurtegning enklere og morsommere:

• HB eller 2B blyant: En mykere blyant gir lettere linjer enn hard 2H-blyant. Start med HB, så prøv 2B når du blir varmere i trøyen. Billig og enkelt.
• Papir av god kvalitet: Ikke A4-papir fra kontorforsyninger — det ødelegges av blyant. Kunstnerpapir med grov tekstur henger på blyanten bedre og lar deg tegne og slette uten å ødelegge papiret.
• Viskelær og kneptørk: Et vanlig viskelær sletter alt, mens et kneptørk lar deg delvis slette for mindre synlige hjelpelinjer. Begge er verdt å ha i verktøykassen din.
• Linjal og tape: En linjal hjelper deg å tegne rettlinjer for rygggraden og andre strukturer, mens tape holder papiret på plass slik at det ikke glir rundt mens du tegner intenst.
• Grafikkbrett og penn: Hvis du vil tegne digitalt senere, koste rundt 1500 til 4000 kroner for et godt nybegynner-brett. Wacom og XP-Pen er de vanligste merkene og har godt rykte.
• Referansebilder: Ikke prøv å tegne fra hukommelsen når du lærer. Ta bilder av deg selv, venner, eller bruk Pinterest og fotonettsider. Profesjonelle bruker alltid referanser.
• Tidtaker: Bruk en telefon-timer for timed sketches — tegn en figur på 30 sekunder, så på 1 time. Dette gjør at du blir raskere og mer selvsikker over tid.

Fem vanlige feil som gjør at nybegynnere strever

En av de største feilene som nybegynnere gjør er å tegne hodet for stort. Fordi hodet er det viktigste og mest detaljert delen, fokuserer tegner hele tiden på hodet og glemmer at kroppen skal være syv til åtte ganger så høyt. Regel: Tegn hodet først, så målestokk det mentalt. Kroppen skal være minst syv ganger så høyt. En annen vanlig feil er å tegne armene som steker ut fra sidene av kroppen som grenene på et tre. Armene skal starte fra skuldrene, ikke fra midten av brystet. Skuldrene skal være bred — omtrent tre hodebreadder. Denne feilen gjør hele figuren ser lite naturlig ut.

Tredje feil som er veldig vanlig: Tegning av øynene for små eller for langt fra hverandre. Øynene skal være relativt stor og nær hverandre — mellomrommet mellom dem skal være omtrent som bredden av ett øye, ikke tre øyelengder. Fjerde feil: Å tegne ben som er krummet eller som kommer ut av hoften i rare vinkler. Husk at beina skal komme rett nedover fra hoften, ikke fremover eller bakover. De skal være usedvanlig rett når du lærer. Femte feil: Å tegne hendene som små sekker med fem korte stumper. Hendene skal være næsten så lange som ansiktet og skal ha mye mer struktur enn de fleste tegner første gang. Tegn hendene stort, med ordentlig struktur — ikke små sekker.

Anime, manga og realistisk tegning: Hvor skal du starte?

Mange mennesker som vil lære å tegne figurer sier at de vil tegne anime eller manga. Det er et helt legitimt sted å starte, men det krever at du først lærer grunnleggende anatomi på mennesker. Anime-tegning bruker mange av de samme proportionene som realistisk tegning, bare med noen forenklinger og overdrivelser. I anime har øynene ofte et større forhold til resten av ansiktet enn hos ekte mennesker — de kan være så store som en tredjedel av ansiktshøyden. Munnen er mindre og mer stilisert. Nesen er ofte bare en liten linje eller ingen nese i det hele tatt. Hodene er ofte runde eller firkantede basert på karaktertypen, og håret har dramatiske former som ikke følger fysikk eller gravity.

Hvis du vil tegne realistisk, bruker du de proporsjonene som er beskrevet tidligere — hodet på 1:7 til kroppen, øynene på midtlinjen, og så videre. Manga-stil ligger omtrent mellom anime og realistisk, med større øyne enn realistisk men ikke så store som anime. Karikaturer overdriver alle proportionene — kanskje hodet blir 1:5 av kroppen i stedet for 1:7, og nesen blir mye større. Uansett stil du velger til slutt, bør du lære grunnleggende anatomi først. Du kan ikke tegne godt anime hvis du ikke forstår hva en menneskekropp ser ut som. Start med realistisk, og bruk deretter disse kunnskapene til å skape din egen stil.

Slik bruker profesjonelle tegner tiden sin

Statistikk fra tegner og animator-surveys viser hvordan fagfolk bruker tiden på figurtegning og utvikling:

Øving og progresjon: Hvordan bli bedre raskere

Nøkkelen til å bli bedre er å tegne mye og fokusert — ikke bare for moro. Tegn med et mål hver gang. En god rutine for nybegynnere er: femten minutter med anatomy drills hvor du tegner hodet fra mange vinkler og tegner hender i ulike holdninger, tretti minutter med timed sketches fra referanser hvor du tegner raskt, og så tretti minutter med en lengre tegning hvor du fokuserer på ett område du sliter med. Gjør dette fire til fem dager i uken, og du vil se betydelig progresjon på tre måneder. Det er ikke mye tid, men det er nok.

Det som skiller den som tegner av og til fra den som blir virkelig god er konsistens og fokus. En som tegner en time hver dag blir mye bedre enn en som tegner tjuefem timer en gang hvert tredje måned. Hjernen lærer gjennom gjentakelse, og muskelminnene lærer linjer og former gjennom repetisjon. Tegn fra referanser — ikke fra hukommelsen — til du er veldig sikker på det du gjør. Selv profesjonelle bruker referanser hele tiden, hver dag. Fotografer dine venner, bruk speilbilder av deg selv, finn bilder på internett som du liker. Tegn samme figur ti ganger fra samme referanse, og legg merke til hvilke detaljer du tegner annerledes hver gang. Det forteller deg hvilke deler du ikke helt forstår ennå.

Dine første skritt — begynn i dag

Du er nå klar til å tegne dine første figurer. Her er nøyaktig hva du gjør fra i dag av: først finner du ett bilde av en person — det kan være et fotografi, en tegning du liker, eller til og med en screenshot fra en anime du elsker. Tegn først et enkelt stikkelskjelett: en sirkel for hodet, strekene for rygggraden og lemmene, og små sirkler for leddene. Gjør dette på trygt papir uten å bekymre deg over kvalitet — dette er øving. Andre tegning tegner du volumene rundt stikkelskjelettet med enkle former. Tredje tegning tegner du grensene og sletter hjelpelinjene. Du har nå en grunnleggende figur som ser proporsjonal ut. Gjør dette hver dag i en uke — tegn minst fem figurer hver dag. Behold alle tegningene og sammenlign tegningen fra dag en med tegningen fra dag syv. Du vil bli overrasket over hvor mye bedre du blir.

Etter denne ene uken har du blitt trygg på det grunnleggende og vet hvor du sliter mest. Beginn deretter å fokusere på ett område som sliter med: kanskje ansikter, eller hender, eller holdninger i kroppen. Tegn femti tegninger av bare det området denne uken. Hvis du sliter med ansikter, tegn femti ansikter fra ulike vinkler og ekspressjoner. Hvis du sliter med holdninger, tegn femti figurer i ulike dynamiske posisjoner. Gjør dette hver uke i to måneder, og du kommer til å være en helt annen tegner enn da du startet. Husk at hver tegning du tegner — selv den som ser helt forferdelig ut — lærer hjernen din noe verdifullt. Det finnes ingen bortkastet praksis i tegning. Alt teller. Så begynn i dag, tegn dine første fem figurer, og se hvor du ender om to måneder.